BLIKKET FOR BARNA
Elverhøy, Frednes, Brattås, Brevik, Skrapeklev, Klyveskogen, Hovenga og Liane barnehage.
Kontaktperson: Liv Lio, Liane barnehage, liv.lio@barnehage.no

Når ble nettverket oppretta og hvorfor?
Nettverket Blikket for barna ble opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom 4 barnehager i Porsgrunn i august 1994 (Elverhøy studentbarnehage, Frednes, Brattås og Liane barnehage). Kari Carlsen fra Høgskolen i Telemark var initiativtaker og prosjektet fikk midler fra Fylkesmannen i Telemark.

Bakgrunnen for nettverket var at vi ønsket å se nærmere på inspirasjonen fra Reggio Emilia sine kommunale barnehager. Drivkraften var vår nysgjerrighet etter å følge barns iver i undersøkelser av verden på så mange måter.
Hvor mange barnehager er med og hvordan organiseres nettverksarbeidet?
Vi startet i 1994 med 4 barnehager, men utvidet til 8 etter noen år da Skrapelev, Brevik, Klyveskogen og Hovenga barnehage ble med.

I starten organiserte vi nettverketsarbeidet gjennom besøk til hverandre for å la oss inspirere. Vi arrangerte også planleggingsdager, personalmøter og felles kursdager/-kvelder knytta til Reggio Emilias teoretiske og filosofiske utgangspunk. Ansatte fra de ulike barnehagene i nettverket dro i mange år på studieturer, ulike seminar og kurs i Danmark, Sverige og Finland (Stockholm, Odense, Aalborg, Hirtshals). Videre har Blikket for barna også gjennomført 3 store utstillinger i Telemark som bidro til å knytte barnehagene og nettverket sammen.
Hva er hensikten med nettverksarbeidet i dag?
Per i dag er det litt uklart hvor vi vil med Blikket for barna. Vi har hatt noen runder de siste årene rundt hva vi vil og hvordan det skal organiseres. Blikket for barna er ikke lagt ned, men kan vel sies å være i en slags dvale.

Hvilket utbytte har barnehagene av å være med i et slikt nettverk?
Vi har hatt mange gode felles opplevelser rundt det pedagogiske arbeidet. Da vi samarbeida om de store utstillingene vi hadde i egen by og på Fylkesgalleriet i Telemark skapte dette motivasjon og samhold. Da opplevde vi at dialogen med Reggio Emilias tilnærming til barnehagepedagogikk var sterk. Hvilket konkret utbytte hver enkelt barnehagene har hatt er vanskelig å svare på og vil sikkert variere.

Hva er den viktigste forskjellen Reggio Emilias tilnærming bidrar med i deres nettverk?
I og med at Blikket for barna ikke er aktivt akkurat nå, kan vi ikke svare på dette spørsmålet.

Har dere gode erfaringer som kan deles med andre?
At flere tenker sammen og reflekterer over teori og praksis kan gjøre en forskjell i det daglige pedagogiske arbeidet.

REGGIO EMILIA-NETTVERKET I MADLA BYDEL
Kvernevik/Havglimt, Bråde, Rognebærhagen og Slåtthaug barnehage.
Kontaktperson: Tone Hognestad, Slåtthaug barnehage, tone.hognestad@stavanger.kommune.no

Når ble nettverket oppretta og hvorfor?
Nettverket ble startet høsten 2010. Vi bygger våre virksomheter på den samme grunnleggende filosofien og ønsket å samarbeide mer og inspirere hverandre. Å ha et slikt nettverk bidrar til økt refleksjon og utvikling i arbeidet.

Hvor mange barnehager er med og hvordan organiseres nettverksarbeidet
Nettverket består av fire barnehager. Det begynte med at styrerne drøftet muligheten. Vi tok det opp med våre pedagogiske leder og de tente på ideen. Det ble da arrangert møter for alle pedagogiske ledere rundt i barnehagene på kveldstid, til sammen fire møter i løpet av barnehageåret. Nå jobber nettverket med et prosjekt om barns medvirkning. Vi har jevnlige prosjektgruppemøter (2 fra hver barnehage) og vi har samlinger med hele personalet både på planleggingsdager og personalmøter.

Hva er hensikten med nettverksarbeidet i dag?
Viktige stikkord for oss er samarbeid, inspirasjon og videreutvikling. Det er godt for de pedagogiske lederne å være med i et nettverk. Nå har vi felles mål for prosjektarbeidet og vi har begynt å tenke på veien videre etter dette. Vi tenker også at nettverket er viktig for å ivareta fagmiljøet og for å lette rekrutteringsarbeidet.

Hvilket utbytte har barnehagene av å være med i et slikt nettverk?
Vi opplever at det bidrar til økt refleksjon. Det er spennende å lære av hverandre og se hvordan andre tenker.

Hva er den viktigste forskjellen Reggio Emilias tilnærming bidrar med i deres nettverk?
Vi mener det bidrar til en mer spørrende holdning til arbeidet. En positiv nysgjerrighet.

Har dere gode erfaringer som kan deles med andre?
Vi mener vi har lært mer om hva barns medvirkning innebærer. Vi har hatt en god prosess i dette arbeidet. Ikke minst ser vi nå mer på egen rolle i samspillet med barna. Vi ser at godt samarbeid gir et rikt og godt fagmiljø.

 

REGGIONETTVERKET I TRONDHEIM
Kontaktperson: Ann Sylvi Olsen, Svartlamoen barnehage, ann-sylvi1.olsen@trondheim.kommune.no

Når ble nettverket oppretta og hvorfor?
Nettverket ble opprettet i 2003 og var et prosjekt under Interreg i regi av fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Jàmtland. Etter at prosjktet ble avsluttet har nettverket fortsatt for egne midler og de siste 5 årene med årlig støtte fra kvalitetsutviklingsmidlene for barnehager hos Rådmannen i Trondheim kommune.
Hvor mange barnehager er med og hvordan organiseres nettverksarbeidet?
22 enheter, 42 barnehager (flere av enhetene har flere hus/barnehager).
Barnehagene er organisert i 5 grupper som møtes 1 gang pr. måned i hverandres enheter. Lederne i barnehagene møtes 2 ganger pr. semester.
Barnehagene samarbeider ellers om utstillinger, felles planleggingsdager og temakvelder/dager.
Hva er hensikten med nettverksarbeidet i dag?
Å være pedagog er å stadig gå i lære. I nettverket møtes pedagoger som ønsker å finne strategier for å stimulere egen og andres refleksjon over barns læring og egen utvikling og læring som pedagog. Nettverket er et samlingssted for å diskutere viktige spørsmål rundt barn og unges oppvekst og læring i et demokratisk perspektiv.

Hvilket utbytte har barnehagene av å være med i et slikt nettverk?
Nettverksarbeid stimulerer til nye tanker og lyttende prosesser. Det oppmuntrer til å verdsette estetiske tilnærminger i læreprosessen og er en vei mot 100 språkligheten.

Hva er den viktigste forskjellen Reggio Emilias tilnærming bidrar med i deres nettverk?
Bevissthet med tanke på demokratiske læreprosesser, prosjektorienterte arbeidsmåter, kreativitet og tverrfaglighet

Har dere gode erfaringer som kan deles med andre?

  • Relasjonenes betydning for barn og voksnes læring
  • Materie, materialer og organisering av rom
  • Demokratiske prosesser
  • Kreativ gjenbruk

 

REGGIO EMILIA–NETTVERKET I ÅLESUND
Veslefrikk. Fremmerholen, Tommeliten, Storhaugen, Lerstad og Ratvikåsen barnehage.
Kontaktperson: Olaug Drabløs, Ratvikåsen barnehage, olaug.drablos@alesund.kommune.no

Når ble nettverket oppretta og hvorfor?
I år 2000, etter initiativ fra interesserte styrere. De var på studiebesøk i Förskolan Trollet i Kalmar etter å ha lest litteratur om Reggio Emilia-tenkningen, og ble veldig inspirerte. Etter denne studieturen ble nettverket dannet.

Hvor mange barnehager er med og hvordan organiseres nettverksarbeidet?
Vi er fire kommunale og to private barnehager i nettverket. Styrerne har nettverksmøte en gang per måned der vi reflekterer rundt pedagogiske spørsmål, planlegger kurs og liknende. Pedagogene i nettverket er organisert i flere nettverk, som har møter 4 – 5 ganger per år. Disse møtene blir planlagt og innkalt av en ansvarlig gruppe pedagoger. Vi har også hatt nettverkskvelder kun for pedagogene. For assistentene arrangerer vi nettverkskvelder en gang per år og en kveld i året samler vi hele personalgruppen. I tillegg har vi kurs for hele personalgruppen en gang per år, med kveldskurs for pedagoger og styrere kvelden før.

Hva er hensikten med nettverksarbeidet i dag?
Reflektere rundt teori og praksis, lære av hverandre, bli korrigert og inspirert av hverandre.
Vi velger felles hovedsatsingsområde som vi jobber med og diskuterer dette mye på møtene. I år jobber alle nettverksbarnehagene med Demokrati. Barnehagene har ulike innfallsvinkler, og det blir mange spennende erfaringsutvekslinger.
Vi er et fellesskap, og personalet blir godt kjent med hverandre.

Hvilket utbytte har barnehagene av å være med i et slikt nettverk?
Vi har et sted der vi diskuterer faglige spørsmål, der vi lærer av hverandre og deler erfaringer med hverandre. Vi får ny kunnskap gjennom felles litteratur, kurs og studieturer, med etterarbeid.


Hva er den viktigste forskjellen Reggio Emilias tilnærming bidrar med i deres nettverk?
Reggio Emilia-tenkningen ligger i bunnen for den pedagogiske tenkningen i den enkelte barnehage, og vi har større anledning til å diskutere fag med likesinnede.

Har dere gode erfaringer som kan deles med andre?
Vi har helt fra starten av arrangert kurs, minimum ett per år. Mange store navn i Reggio-sammenheng har vært i Ålesund og holdt kurs. Vi inviterer andre barnehager til disse kursene, både fra byen og bygdene rundt.

Samtidig ber vi også kursholderen om å holde et kveldskurs for styrere og pedagoger i nettverket kvelden før det store kurset. Dette har vi gode erfaringer med. Studieturer er også nyttige.

FTT-SK
Fosslibekken, Tussilago, Taraxacum, Skatval og Kvislabakken barnehage.
Kontaktperson: Berte Bjørngaard, Tussilago barnehage, tussilago@ktv.no

Når ble nettverket oppretta og hvorfor?
Nettverket ble opprettet i januar 2010. Det ble opprettet for å skape en meningsfull læringsarena for voksne og barn med fokus på den nye formålsparagrafen og hva den innebærer og betyr for den enkelte, kollegaer og innholdet til den enkelte barnehage. Målet er å utvikle barns demokratiske kompetanse.

Hvor mange barnehager er med og hvordan organiseres nettverksarbeidet
Det er 5 barnehager med i nettverket. Vi har valgt å dele pedagogene i to grupper. Bente Brissach og Maria Hedberg har drevet prosesser i disse gruppene. Fokus har vært pedagogisk dokumentasjon, prosesser knyttet til dette og hvordan få dette til i egen barnehage. I og med at pedagogene er nøkkelen til at endring skjer i barnehagen, var det viktig for oss å skolere disse. Maria Hedberg har også besøkt barnehagene og utfordret oss på det fysiske miljøet.

Hva er hensikten med nettverksarbeidet i dag?
Det er å drive gode prosesser i personalgruppene i alle barnehagene og utvikle barnehagene som en lærende organisasjon. På grunn av økonomi har vi ikke ekstern veileder akkurat nå. Pedagogene jobber likevel i prosessene de har lært seg og bruker kunnskapen de har tilegnet seg. Barnehagen blir en slags øvingsarena for hvordan filosofien skal utøves i praksis. På ledernivå er det fortsatt møter der det reflekteres over hvordan lederne kan drive gode faglige prosesser i barnehagene.

Hvilket utbytte har barnehagene av å være med i et slikt nettverk?
Vi har endret praksis i hverdagen på bakgrunn av refleksjonene rundt dokumentasjoner og ulike problemstillinger. Vi har prøvd ut flere metoder og fått strukturert gode refleksjonskulturer i barnehagene. Vi ser at barna opplever å bli mer lyttet til og personalet viser større tro på barnas kompetanse. Barna får medvirke mer i sin egen hverdag og være en ressurs for andre og vi tror at de opplever at de er betydningsfulle. Barna får erfaringer med å være en del av et fellesskap og ser nødvendigheten av å samarbeide. For oss er dette viktig i betydningen av å fremme demokrati og danning. Vi forstår også mer av kravene i barnehageloven og rammeplanen. Alle ordene har fått mer mening i hverdagen.

Hva er den viktigste forskjellen Reggio Emilias tilnærming bidrar med i deres nettverk?
Vi har mer fokus på miljøet som den 3. pedagogen, tilretteleggingen og hva vi tilbyr barna. Vi har fått mer forståelse for hvordan vi kan drive demokratiske prosesser i barnehagen og viktigheten av dette. Vi har og blitt mer bevisst på bruk av materialer og hvordan vi tilbyr dette til barna. Samtidig ser vi viktigheten av pedagogisk dokumentasjon for å utvikle prosjekter med barna.

Har dere gode erfaringer som kan deles med andre?
Ekstern veileder har hatt mye å si for å drive prosessene med pedagogene videre. Vi betydningen av å reflektere sammen. Vi ser også verdien av faglig oppdatering for utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet. Det å sette teorier ut i praksis ut i fra refleksjoner rundt forskjellige tema.