Skap gode barnehager for ettåringer, i stedet for å kritisere tidlig barnehagestart!
Ettåringene i barnehagen har fått mye oppmerksomhet de siste årene. De små gode barnekroppene, som har brukt sitt første år til å knytte trygge, tette bånd til sine nærmeste, og som nå skal ut i verden av ulike grunner. Det er vel og bra med oppmerksomhet og informasjon. Vi vil jo alle gjøre hva som 
er best for barna våre. Men det er ikke bra med alle de negative holdningene og skyldfordelingen. Media som blåser ild av glør, og setter fokus på feil område. Det blir lagt vekt på hvor ille det er å sende de små i barnehage, hvor mye skade det kan gjøre, og hvor grusom du er som forelder som virkelig prioriterer jobb framfor familie. Samtidig som likestilling, materialisme og samfunnets behov presser deg til å måtte jobbe og ikke være hjemmeværende. Fokuset er etter min mening helt feil. Ettåringer i barnehagen er kommet for å bli. Slik er vårt samfunn i dag. Det vi heller burde legge vekt på, er hva vi må gjøre for å gi de yngste en god start på det sosiale livet i barnehagen.
er best for barna våre. Men det er ikke bra med alle de negative holdningene og skyldfordelingen. Media som blåser ild av glør, og setter fokus på feil område. Det blir lagt vekt på hvor ille det er å sende de små i barnehage, hvor mye skade det kan gjøre, og hvor grusom du er som forelder som virkelig prioriterer jobb framfor familie. Samtidig som likestilling, materialisme og samfunnets behov presser deg til å måtte jobbe og ikke være hjemmeværende. Fokuset er etter min mening helt feil. Ettåringer i barnehagen er kommet for å bli. Slik er vårt samfunn i dag. Det vi heller burde legge vekt på, er hva vi må gjøre for å gi de yngste en god start på det sosiale livet i barnehagen. Det foreligger forsking av Daniel Stern som viser utviklingen og behovene til de yngste barna, og vi ser nå at det kommer ny forsking fra May Britt Drugli, I boken Liten i barnehagen fra 2011 viser hun hvordan enkle endringer i dagens barnehager, kan bidra til en bedre hverdag med lite stress for de små. Hun nevner blant annet små barnegrupper, nok kompetente voksne, som har eller får tilstrekkelig opplæring og kompetanse til å kunne opparbeide gode relasjoner til de små, slik at de yngste kan følges opp på en bedre måte. Ettåringer som ikke får være i rolige trygge omgivelser, sliter med forhøyet stressnivå i kroppen som kan påvirke både utvikling og helse. Symptomer som dårlig immunforsvar, irritabilitet, uttrygghet, og dårlig appetitt, kan bety at barnet er stresset. Dette skal vi ta alvorlig. Ettåringer har et språk som man må tolke og forstå. Det er blant annet kroppsspråk, mimikk, og ord i kontekst. Det er avhengig av oss pedagoger, hvordan vi tolker og forstår og hvordan vi legger til rette for ettåringen.
Hør på pedagogene, vi er der hver dag og vet hva som er bra for de yngste
Mange barn har såpass lange dager i barnehagen at det ikke er noe annet enn middag/kveldsmat, kos og legging som venter hjemme. De er i barnehagen store deler av sin våkne tid, den tiden på døgnet, hvor de lærer og utvikler seg og det blir skapt et grunnlag for hvilke mennesker som en gang skal ut i samfunnet vårt. Dette er viktig tid. Barnehagen skal ikke bare være en oppbevaringsplass. Hva vi legger i begrepet kvalitet i barnehagen, betyr mye for de små. Kvalitet for de yngste er etter min mening ikke først og fremst det nyeste materiellet, fullt aktivitetsprogram, barnehagebuss og nye, flotte leker? De trenger først og fremst sensitive voksne som forstår de minste barnas språk og kommunikasjon og som har kompetanse til å møte barna på riktig måte. De yngste trenger også å være i små grupper, med faste kompetente voksne og ha faste rutiner. I et stimulerende miljø, men med trygghet og ro til å utvikle seg. Små grupper gir bedre vilkår for å utvikle seg og danne gode relasjoner, og rutinene gir forutsigbarhet og trygghet.
Å gå i barnehage kan være positiv for ettåringer. Den sosiale kompetansen og den språklige utviklingen som de opparbeider seg gir dem et stort forsprang. Ettåringer kan også få venner og de kan leke sammen med andre barn. På sin egen måte. Jeg leste en gang: «Småbarna rapporterer til oss gjennom det de gjør, og lar det være opp til oss å fortolke og sette ord på handlingene deres». Dette sitatet understreker hvor viktig rolle vi pedagoger har i det å være åpen og sensitive for småbarnas kroppslige kommunikasjon, og det sier også mye om hvor ydmyke vi skal være når vi setter ord på det vi mener vi ser.
Om et par måneder er det på nytt barnehagestart for mange små. Jeg ønsker at politikerne vil høre på forskning og på oss pedagoger som faktisk er ute i feltet, og som har kompetanse og utdanning til å vite hva som er det beste for barna. Vi er der hver dag og vi ser hva som er best. Vi ønsker barnehager med små avdelinger og en lov som krever nok kompetente ansatte på hver avdeling. Og til alle foreldre som for første gang skal sende sin lille skatt ut i den store verdenen: husk å velge barnehage ut i fra hva som er viktig for dere. Er det viktig for ettåringen med barnehage med buss, sanserom og stram ukeplan full av spennende aktiviteter? Eller er det viktigst med en liten avdeling med sensitive voksne som har tid og som forstår barnet og gir det trygghet? Vær kritisk. Velg ut i fra hjertet.
