"Me klare det i lag", sier de i Sørhellet barnehage. De har bestemt seg for å være rause, fleksible og inkluderende. Derfor er Sørhellet blitt en god barnehage.

Jakten på "den gode barnehagen" har ført oss til Klepp kommune på Jæren. Ryktet sier at Sørhellet barnehage er en slik barnehage. Der er de flinke. De får til ting. De har et godt miljø, de jobber systematisk og grundig.
 
Vi er nysgjerrige. Hva gjør at en barnehage blir god? Hvordan jobber de, hvordan tenker de, og hva legger de vekt på? Både styrer Grethe Barane og styrerassistent/pedagogisk leder Lill Iren Sele trekker fram visjonen som de har jobbet etter i mange år: "Me klare det i lag". ­
 
– Det finnes mange gode visjoner rundt om. Men en del av dem blir kanskje bare liggende der, som gode, men passive formuleringer. Hos oss er visjonen levende. Vi trekker den ofte fram, minner hverandre på den, og snakker om hva den innebærer. – Vi har jobbet mye med verdier, med barnesyn og grunnsyn. Vi er blitt enige om en del verdier og holdninger som vi vil stå for og som alle vil være en del av. Og selv om vi har endret oss underveis, så har visjonen stått fast, sier Grethe og Lill Iren.
 
















"Me klare det i lag", har et innhold og betyr noe. Derfor gjør vi også en god jobb - i lag, sier styrer Grethe Barane og styrerassistent Lill Iren Sele i Sørhellet barnehage.
 

Tilrettelagt barnehage

Sørhellet barnehage er en ni år gammel kommunal barnehage med 72 heltidsplasser, 24 av dem for barn under 3 år. Barnehagen har 50 prosent pedagoger og er en tilrettelagt barnehage for barn med funksjonsnedsettelse. Andelen barn med funksjonsnedsettelse ligger vanligvis mellom 10 og 15 prosent. Barnehagen ble etablert som en bestilling fra kommunen på en tilrettelagt barnehage, og mange av dagens personale har vært med siden starten. Dermed har de vært med på å bygge opp og utvikle barnehagen til det den er i dag.
 
Sørhellet barnehages verdigrunnlag er formulert slik: "Omsorg, leik og læring i eit anerkjennande og inkluderande miljø", og er presisert på denne måten: "Omsorg – ein relasjon prega av nærleik, lukke, innleving og nært samspel. Inkludering – eit miljø prega av toleranse, empati, mangfald og likeverd. Anerkjenning – eit miljø prega av meistring, vera rause, medverknad og bekreftelser."
 
– Det er disse verdiene som styrer det vi gjør. Og for at de skal ha et reelt innhold, må de hele tiden tas fram og reflekteres over, sier Grethe Barane. – Vi diskuterer hva de betyr i praksis. For eksempel ved at vi må være gode rollemodeller. Når vi snakker om "respekt", så må vi også vise respekt. Vi må leve etter det vi sier. Voksenrollen er noe vi jobber kontinuerlig med.
 
Barnehagen har også formulert noen "kjerneprosesser" som sier noe om den felles faglige forståelsen som ligger til grunn for arbeidet. Her nevner de blant annet det å ha endringskompetanse og evne til å reflektere over egen praksis, og ikke minst å ha barnet sitt beste i fokus, være deltakende og gi rom for lek, humor og glede.
 
At disse grunnverdiene og det faglige fundamentet også gir seg utslag i god praksis, kan May Britt Drugli, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, bekrefte. For et drøyt år siden var hun på besøk i Sørhellet barnehage, der hun var bedt om å observere livet på en småbarnsavdeling og gi umiddelbar feedback til personalet etterpå.
 
 
 I Sørhellet barnehage snakker vi ikke om mine" og "dine" barn. Det er alles barn, sier pedagogisk leder Therese Tegle Rørtvedt.

Tilstedeværende og varme

– Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å ha fokus på organisering av aktiviteter, blant annet overganger, atmosfære, hvor de voksne befant seg, og deres væremåte overfor barna, forteller Drugli.
 
– Det var en varm og hyggelig atmosfære på avdelingen. De voksne satt på gulvet eller fulgte etter der barna var. De var blide, hadde varm og hyggelig stemme, snakket mye med barna, klemte de, tok de på fanget, lekte med dem, satte ord på det som skulle skje, hjalp dem, forklarte, viste hva de kunne gjøre – de var i det hele tatt var tilstedeværende, sensitive og stimulerende, og de brukte seg selv.
 
– Det var også svært god organisering av aktivitetene. For eksempel var det få barn i garderoben samtidig under påkledning, de delte gruppen –noen ute og noen inne. De voksne samarbeidet og fordelte oppgaver seg i mellom på en måte som gjorde at de ulike overgangene fungerte helt uten uro og vansker.
 
– Da jeg snakket med personalet etterpå, hadde de faglige begrunnelser for de valgene de tok underveis, og de formidlet en felles faglig forståelse av små barns behov og sin voksenrolle. De var opptatt både av nærhet og trygghet, læring og mestring i hverdagssituasjonene. Mye av det jeg så var som tatt ut av "læreboken" og jeg så mange eksempler på "best practice" i arbeid med små barn, sier May Britt Drugli.
 

"Vi-følelsen"

Therese Tegle Rørtvedt er pedagogisk leder på en av småbarnsavdelingene. Hun legger vekt på samholdet og vi-følelsen når hun skal beskrive hvorfor hun trives så godt i Sørhellet barnehage.
 
– Vi snakker ikke om "mine" og "dine" barn. Det er alles barn. Trengs det noe ekstra her eller der, så stiller folk opp. Alle er på hjelpesida og det er lett å lene seg på hverandre. Jeg opplever at folk er trygge på hverandre og at ledelsen i barnehagen har jobbet bevisst for å få det til. De setter riktige personer sammen og jobber for å få til gode team. Når vi drar på studietur, så er det de som bestemmer hvem som skal bo sammen! Det er bra.
 
 
I Sørhellet barnehage har de bestemt seg for å være rause, fleksible og inkluderende. Derfor er Sørhellet blitt en god barnehage, både for små og store.
 
– Fleksibilitet er et annet viktig stikkord. Det gjelder både organisering, fordeling av arbeid, og arbeidet med barna. Vi har for eksempel ikke for én modell for tilvenning, for barn er forskjellige. Vi har i stedet skreddersøm for hvert enkelt barn, og slik bør det være, sier Therese. Også hos barnehageeier, Klepp kommune, er det lett å få positive kommentarer til arbeidet som gjøres i Sørhellet barnehage. Rådgiver Helga Synnøve Hope i barnehage- og skoleetaten kjenner barnehagen godt, blant annet gjennom to årlige utviklingssamtaler.
 
– Det er tydelig at visjonen deres, "Me klare det i lag", betyr noe for dem. De står sammen om få de til. De jobber i en barnehage der flere av barna har svært alvorlige diagnoser. Alternativet for noen ville ha vært spesialbolig eller sykehus, og det kan være enkeltbarn man ikke vet om vil greie å leve opp. Det å gi barn som trenger et tilrettelagt tilbud av et slik omfang et godt tilbud ville man ikke fått til uten å jobbe verdibasert og støtte hverandre, sier Hope.
 
 
 Løfte hverandre
– Jo, det kan være utfordrende. Men likevel har vi et lavt sykefravær, bare 2-5 prosent. Så det virker som vi gjør noe riktig. Jeg tror noe av forklaringen er at vi er blitt flinke til å løfte hverandre. De som er gode på noe, får lov til å bruke seg selv og det de kan. Det gjelder ikke bare pedagogene. Alle er viktige, og det er vi tydelige på, sier Lill Iren Sele.
 
– Vi har jobbet mye med voksenrollen, blant annet gjennom Marte Meo-metoden, og det har vi gjort i hele personalgruppa. Når vi styres av verdier har vi færre regler og kan oftere si ja enn nei. Barnehagen er preget av «ekstrarolleatferd», det vil si at personalet gjør mer i det daglige enn det som er avtalt i en arbeidskontrakt. For eksempel tar de vakter for hverandre, kommer 15 minutter før arbeidstiden starter og koker kaffe til sine medarbeidere, tar gjerne med noe godt i pausen eller når noen fyller år, og så videre. Slikt blir det et godt miljø av, et miljø som også takler utfordringer, sier styrer Grethe Barane.