Det finnes et uttal av hverdagsgjenstander å utforske
1.Hverdagsteknologi – hvilken oppgave har den og hvordan virker den?
Visste du at ostehøvelen ble funnet opp av en norsk snekker? Han irriterte seg over at han ikke fikk så tynne skiver som han ønsket seg da han skar osten med kniv, samt at osten ble ødelagt av det. Derfor begynte han å eksperimentere med en snekkerhøvel i håp om å kunne lage noe liknende i et format som passet på kjøkkenet. En måte å jobbe med teknologi i barnehagen på er å la barn få utforske de oppfinnelsene vi allerede har, hvilken oppgave de har og hvordan de virker. Støtt barna i deres utforskning ved å stille spørsmål som for eksempel: «Hvilken oppgave har en trillebår?», «Hva pleier vi å bruke den til?», «Hva er det som gjør den så fin til akkurat den bruken?» og «Hvordan virker den?». Kanskje kan kjente gjenstander brukes til nye oppgaver enn de er ment for?
En måte å hjelpe barna til å se hvilken oppgave hverdagsgjenstander har er å stille spørsmål som inneholder verb:bære, flytte, løfte, helle, kjøre, spise, drikke, varme opp, kjøle ned, åpne, stenge, slukke, tenne, låse osv., det vil si hverdagslige aktiviteter som vi løser med ulike former for teknologi (Axell, 2018).
2.Hverdagsteknologi – hvorfor ser den sånn ut og hva er den laget av?
En annen vinkling man kan ha på hverdagsgjenstander er designet. Designet har med utformingen av en gjenstand å gjøre. Se på hvorda
n gjenstanden ser ut i forhold til hvilken oppgave den har. Undersøk hvilke materialer den er laget av. Støtt barna i deres utforskning ved å stille spørsmål som for eksempel: «Hvorfor er hammeren laget av metall, tror du? Hva skal til for å lage en hammer?», «Hvordan er bleien laget for å kunne virke som den skal?» og «Hva er den laget av?». Videre kan man utfordre og undre seg sammen med barna: «Tenk om hammeren var laget av glass!» Eller «Tenk om hjulet var firkantet!».
n gjenstanden ser ut i forhold til hvilken oppgave den har. Undersøk hvilke materialer den er laget av. Støtt barna i deres utforskning ved å stille spørsmål som for eksempel: «Hvorfor er hammeren laget av metall, tror du? Hva skal til for å lage en hammer?», «Hvordan er bleien laget for å kunne virke som den skal?» og «Hva er den laget av?». Videre kan man utfordre og undre seg sammen med barna: «Tenk om hammeren var laget av glass!» Eller «Tenk om hjulet var firkantet!». 3.Hverdagsteknologi – plukk det fra hverandre!
Hva med å plukke fra hverandre et apparat som ikke virker lenger? Kanskje noen kan ta med en ødelagt støvsuger hjemmefra? Eller barnehagen kan få tak i apparater ved å besøke fyllinga eller elektriske butikker? Plukk de fra hverandre og undersøk delene. La barna utforske hvilke materialer apparatene er laget av, hvilke ulike deler de er bygget opp av og kanskje hvilke deler som bruker strøm.
4.Hvilken betydning har teknologien i hverdagen vår?
For at barna skal bli bevisste på hvilken betydning teknologien har for hverdagen vår og for samfunnet, kan vi prøve å tenke oss hvordan det ville vært uten. Mange barnehager har forsøkt å skru av strømmen en stund for å utforske hvor avhengig vi er av den og hvor mange ting som ikke virker da. Men tenk også på alle de tingene vi har rundt oss og som vi tar som en selvfølge. Vi vil tydelig merke hvilken oppgave de fyller for oss dersom de blir borte. F.eks: «Noen har vært her i natt og stjålet alle knivene i hele bare barnehagen! - hvordan skal vi klare å lage mat i dag?». Eller …..(flere eksempler)
5.Hva gjorde de i gamle dager?
Mennesket har funnet opp teknologiske løsninger på ulike utfordringer siden tidenes morgen. Det gjør at vi har en teknologihistorie som er like lang som menneskets historie. Et blikk bakover i teknologihistorien viser at noen gjenstander har e
ndret seg mye – slik som telefonen og bilen, andre gjenstander ser nesten like ut den dag i dag – slik som synåla og fiskekroken og noen gjenstander brukes ikke lenger – slik som skrivemaskinen, VHS-kassetten og telefaksen. Det kan være artig å sammenligne hvordan vi løste oppgaver før og nå, f.eks.: «Hvordan vasket de klær i gamle dager, før vaskemaskinen ble oppfunnet?». «Hvordan kom menneskene seg fra et sted til et annet uten bil?». Vi kan se på bilder av gamle gjenstander og gjette hva de ble brukt til, eller vi kan se på gamle versjoner av kjente gjenstander: «Hvordan så den første telefonen ut?».
ndret seg mye – slik som telefonen og bilen, andre gjenstander ser nesten like ut den dag i dag – slik som synåla og fiskekroken og noen gjenstander brukes ikke lenger – slik som skrivemaskinen, VHS-kassetten og telefaksen. Det kan være artig å sammenligne hvordan vi løste oppgaver før og nå, f.eks.: «Hvordan vasket de klær i gamle dager, før vaskemaskinen ble oppfunnet?». «Hvordan kom menneskene seg fra et sted til et annet uten bil?». Vi kan se på bilder av gamle gjenstander og gjette hva de ble brukt til, eller vi kan se på gamle versjoner av kjente gjenstander: «Hvordan så den første telefonen ut?». Gammeldags telefon, Pixabay.com
6.Bruk barnebøker som utgangspunkt for å jobbe med teknologi
En kjent praksis i barnehagen er høytlesning av eventyr i samlingsstund. En fortelling kan bidra til å vekke barnas nysgjerrighet og interesse for teknologi, og til å tenke kreativt og skapende. Barna henter inspirasjon fra fortellingene og illustrasjonene i bøkene og bruker ideene i sine egne leker, samtaler og relasjoner (Axell, 2018). I en svensk barnehage benyttet de denne praksisen for å introdusere barna til å utforske teknologi. De brukte en barnebok om to fantasidyr, Bus og Frö, som bor på hver sin øy og som kan se over til den andre, men ikke får til å besøke hverandre på grunn av havet mellom dem. Bus og Frö kommer hver for seg opp med mange kreative ideer for å nå over havet til den andre øya.
Dette engasjerte ungene i den svenske barnehagen. De voksne bygget en modell av øyene, og barna satte i gang med å tegne skisser, lage modeller og finne løsninger på hvordan Bus og Frö skulle få til å besøke hverandre (Svensson, Dahlbäck og von Otter, 2019). Cecilia Axell (2015) har forsket på teknologiens plass i svensk barnelitteratur. Hun er opptatt av hvordan teknologi formidles til barn, og har studert mange kjente barnebøker med «teknologibrillene» på. Bøkene beskriver mye av teknologien vi omgir oss med, eller som mennesker omga seg med før i tiden. De gir inspirasjon til å tenke ut kreative løsninger på behov eller utfordringer, og teknologien spiller en sentral rolle for fortellingen. Det er mange bøker som egner seg til å engasjere barn i teknologi, noen forslag er:
- Bosse-bøkene: Bosse finner en stol og Bosses drosje
- Gubben og katten-bøkene: Revejakten og Nissemaskinen
- Mamma Mø-bøkene: Mamma Mø prøver sklia og Mamma Mø husker
Når dere skal velge en barnebok for et teknologiprosjekt er det noen nyttige spørsmål man kan stille seg (Axell 2018):
- Hvilke teknologier finnes i boka?
- I hvilke miljøer eller sammenheng er teknologien plassert?
- Hvordan skildres teknologien?
- Hvilke konsekvenser har teknologien for fortellingen?
- Hvilke fordeler og ulemper har teknologien i fortellingen?
Axell (2018) gir også råd til hvordan vi kan bruke samtalen med barna rundt fortellingen til å veilede barna i utforskningen av teknologi:
Relater teknologien fra fortellingen til barnas egne liv. Det kan oppmuntre barna til å bruke egne kunnskaper om teknologi på nye måter og kan bidra til at de oppdager og reflekterer rundt teknologi de kommer i kontakt med i sin hverdag.
Diskuter alternative løsninger. Ikke les hele fortellingen på en gang, men stopp der fortellingen skildrer teknologiske utfordringer, behov eller problem. La barna komme med alternativer til de løsningene som presenteres i fortellingen.
Oppmuntre til samarbeid
7.Drømmemaskinen
Tenk om det fantes en maskin som kunne kle på oss, ordne håret og pusse tennene våre hver morgen? Eller en maskin som hjalp barn å oppdage æsjmat? Odd og Todd, to oppfinnsomme gutter i barnebøkene til de finske forfatterne Aino Havukainen og Sami Toivonen lager maskiner som kan gjøre barns liv litt enklere. Spør barna: «Hvordan ville din drømmemaskin se ut? Hva slags maskin kunne du tenke deg å lage, dersom du kunne lage hva som helst?». I bøkene til Kjell Aukrust om Flåklypa og Alvdal, kan vi også finne mange det
aljerte illustrasjoner som barna kan få ideer til å lage egne fantasifulle maskiner. Det viktige er først å finne et behov eller en funksjon som en drømmemaskin skal dekke. Så kan barna f.eks. tegne drømmemaskinen sin, for så å lage en modell av den. Det siste krever at må barna ha tilgang til ulike verktøy og materialer. Hva med å etablere en teknologikasse i barnehagen? Den kan for eksempel inneholde: strikker, pinner, splittbinders, klyper, sugerør, ballonger, melkekartonger, plankebiter, plastkorker, teip, gaffateip etc.
aljerte illustrasjoner som barna kan få ideer til å lage egne fantasifulle maskiner. Det viktige er først å finne et behov eller en funksjon som en drømmemaskin skal dekke. Så kan barna f.eks. tegne drømmemaskinen sin, for så å lage en modell av den. Det siste krever at må barna ha tilgang til ulike verktøy og materialer. Hva med å etablere en teknologikasse i barnehagen? Den kan for eksempel inneholde: strikker, pinner, splittbinders, klyper, sugerør, ballonger, melkekartonger, plankebiter, plastkorker, teip, gaffateip etc. Dette var noen forslag til hvordan man kan jobbe med teknologi i barnehagen, men siden teknologi kan være så mye forskjellig, finnes det utallige innfallsvinkler. Det handler om å planlegge, skaffe materialer og verktøy, samt spille på barnas kreativitet og skaperglede. Og ikke minst er det viktig at barnehagepersonalet veileder og støtter barna i deres lek og læring med teknologi i fokus (Sundquist og Nilsson, 2018).
Referanser:
Axell, C. (2018). Tekniken i barnlitteraturen. Modultekst fra Lärportalen til Skolverket.
Axell, C. (2015). Barnlitteraturens tekniklandskap. En didaktisk vandring från Nils Holgersson till Pettson och Findus. Linköping: Linköpings Universitet.
Axell, C. (2015). Barnlitteraturens tekniklandskap. En didaktisk vandring från Nils Holgersson till Pettson och Findus. Linköping: Linköpings Universitet.
Havukainen, A. og Toivonen, S. (2012). Odd og Todd - Snodige oppfinnelser. Oslo: Front Forlag.
Nordquist, S. (1991). Bosses drosje. Oslo: Damm
Nordquist, S. (1988). Bosse finner en stol. Oslo: Damm
Sanne, A., Berge, O., Bungum, B., Jørgensen, E. C., Kluge, A., Kristensen, T. E., . . . Voll, L. O. (2016). Teknologi og programmering for alle. Utdanningsdirektoratet.
Sundin, B. (1991). Den kupade handen: historien om människan och tekniken. Helsingborg: Carlsson.
Sundquist, P. og Nilsson, T. (2018). Technology education in preschool: providing opportunities for children to use artifacts and to create. International Journal of Technology and Design Education 28: 29-51.
Svensson, M., Dahlbäck, K. og Von Otter, A. (2019). När sagans problem utmanar och inspirerar - en studie av förskolebarns arbete med tekniska lösningar. NorDiNa 15 (1): 523-540.
Thore, M. N. (2012) Bus & Frö på varsin ö. Stockholm: Bonnier Carlson
Voll, L. O. og Vinje, B. (2018). Teknologi i realfagene. Realfagsløyper.no
