Aktivitetsplikten i barnehageloven er barnehagens sikkerhetsnett når et barn ikke har det trygt og godt.
Den gjør det tydelig at dette ikke er noe vi kan «se an» – alle som jobber i barnehagen har plikt til å følge med, gripe inn, melde fra, undersøke og sette inn tiltak når det trengs.
Hva forventer loven – helt konkret?
I korte trekk handler aktivitetsplikten om fem ting:
- Følge med: Være oppmerksom på trivsel, samspill, utenforskap og signaler på utrygghet.
- Gripe inn: Stoppe krenkelser der og da – utestenging, plaging, vold, diskriminering eller trakassering.
- Melde fra: Varsle styrer ved mistanke eller kjennskap. I alvorlige tilfeller skal styrer varsle eier.
- Undersøke snarest: Finne ut hva som skjer og hvordan barnet opplever situasjonen.
- Tiltak + skriftlig plan: Hvis det finnes egnede tiltak, skal barnehagen gjennomføre dem – og lage en skriftlig plan for hva som gjøres, av hvem og når det evalueres.
Utdanningsdirektoratet presiserer også at terskelen for at barnet/foreldre «sier fra» ikke skal være høy: Det er barnehagens ansvar å fange opp og følge opp signaler.
Tre praksiscaser: Slik ser aktivitetsplikten ut i hverdagen
Case 1: Utestenging i lek – «Du får ikke være med»
Situasjon: Et barn blir gjentatte ganger holdt utenfor. Det virker kanskje «lite», men barnet blir stille, trekker seg unna og slutter å forsøke å bli med.
Hva gjør du (i tråd med aktivitetsplikten)?
- Grip inn umiddelbart: Stopp utestengingen og støtt barnet inn i leken.
- Observer systematisk: Når skjer det? Hvem er involvert? I hvilke situasjoner?
- Meld fra til styrer: Ikke vent på at det «blir verre».
- Undersøk + tiltak: Snakk med barnet på en alderstilpasset måte, involver foresatte, og sett inn tiltak (f.eks. voksenstøttet lek, tydelige inkluderingsgrep, endring av organisering).
- Skriftlig plan + evaluering: Avtal hva dere prøver i to–tre uker, hvem som gjør hva, og hvordan dere vurderer effekt.
Case 2: Barnet gråter ved levering – «Jeg vil ikke i barnehagen»
Situasjon: Et barn gråter ofte ved levering, klamrer seg fast, eller virker uvanlig urolig. Foreldre sier: «Hen trives ikke.»
Hva gjør du?
- Ta utsagnet på alvor og undersøk: Når foreldre eller barn sier fra om at barnet ikke har det trygt og godt, skal barnehagen undersøke saken og vurdere tiltak.
- Se etter mønstre: Er det bestemte rom, tider, voksne eller barn som henger sammen med uroen?
- Lag tiltak som er konkrete: Fast mottak, trygg voksen, tydelig start på dagen, tilpasset overgang inn i lek, og tett dialog med foresatte.
- Plan + evaluering: Hva skal være annerledes om 14 dager – og hvordan vet dere det?
Case 3: En voksen krenker et barn – «Nå er du håpløs, skjerp deg»
Situasjon: En ansatt snakker nedsettende til et barn, overser barnet med vilje eller bruker skam/ironi.
Her gjelder skjerpet aktivitetsplikt. Da skal det meldes fra straks, og saken skal håndteres umiddelbart. Hvis det er styrer det gjelder, meldes det direkte til eier.
Hva betyr «straks» i praksis?
- Stopp situasjonen og sikre barnet der og da.
- Varsle styrer/eier umiddelbart.
- Iverksett undersøkelser og tiltak med en gang – ikke «neste uke».
Hvorfor aktivitetsplikten ofte lykkes best i barnehager med god kultur
Loven gir retning, men det er kulturen som avgjør om den blir brukt tidlig og riktig: Har dere en praksis for å dele bekymringer, observere sammen, og støtte hverandre i det som er vanskelig?
Evalueringer av kapittel VIII peker blant annet på at lovendringen har gitt økt oppmerksomhet rundt psykososialt miljø, samtidig som barnehager etterspør tydelige verktøy og felles forståelse i praksis.
Kilder:
Barnehageloven kapittel VIII (§ 42 aktivitetsplikt), Lovdata. Utdanningsdirektoratet: § 42 (regelverkstolkning).
Utdanningsdirektoratet: § 43 (skjerpet aktivitetsplikt).
Utdanningsdirektoratet: Arbeid med aktivitetsplikten / Barnehagemiljø.
Prop. 96 L (2019–2020) (forarbeider til regelverket). Regjeringen.no
Regjeringen.no: Barnehage- og skolemiljø (oppdatert 13. nov. 2025).
Statsforvalteren: Barn skal ha det trygt og godt i barnehagen.
