• Kjell Simonsen, Barnehageforum
  • 23.01.2026

Et trygt og godt barnehagemiljø¸ handler om mer enn at «det ikke skjer noe galt».

Det handler om at barna opplever tilhørighet, trygghet og gode relasjoner – og at barnehagen jobber kontinuerlig for å fremme helse, trivsel, lek og læring.

Barnehageloven er tydelig: Barnehagen skal ha nulltoleranse for krenkelser (som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering), og alle ansatte skal gripe inn når det skjer. Samtidig skal barnehagen jobbe forebyggende, systematisk og kontinuerlig.

 

TRYGT, GODT OG MOBBEFRITT

TRYGT, GODT OG MOBBEFRITT er en digital, fleksibel læringsressurs som gir hele personalgruppen kunnskapen og verktøyene dere trenger for å forebygge mobbing og handle riktig når bekymring oppstår.

Gjennom 5 moduler med korte foredrag, kunnskapsprøver, refleksjonsoppgaver og praksisnære case får dere et felles språk, økt trygghet og konkrete grep for å skape et trygt, godt og mobbefritt barnehagemiljø. Inkluderer også eget opplegg for ledergruppen og personalmøte.

Les mer om TRYGT, GODT OG MOBBERFRITT

Trygghet er både fravær av krenkelser – og nærvær av det som bygger barn

Utdanningsdirektoratet beskriver at et trygt og godt miljø ikke bare er fravær av mistrivsel, men et miljø som aktivt fremmer barnas utvikling og mulighet til å delta i fellesskapet.
Rammeplanen gir samme retning: Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek, fremme danning og læring, og bygge vennskap og fellesskap.

 

Kjennetegn på et trygt og godt barnehagemiljø

1) Barn opplever å høre til

  • Barn blir invitert inn i lek og fellesskap
  • Vennskap støttes, og utenforskap fanges opp tidlig
  • Det er «plass» til ulike uttrykk, temperament og behov

 

2) Relasjonene er varme og tydelige

  • Voksne er tilgjengelige, følger med og regulerer når det blir vanskelig
  • Barn møtes med anerkjennelse og respekt, også i grensesetting
  • Konflikter håndteres slik at barn lærer – uten å skammes

 

3) Barnehagen jobber forebyggende – ikke bare «slukker branner»

Barnehageloven peker eksplisitt på at barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å forebygge at barn ikke har det trygt og godt.
 

Det betyr blant annet felles praksis for:

  • voksenrollen i lek og overgangssituasjoner
  • observasjon og oppfølging av sårbare barn
  • samarbeid med hjemmet
  • tydelige rutiner når bekymring oppstår

 

Tre praksiscaser: Slik ser «trygt og godt» ut i hverdagen

Case 1: «Du får ikke være med»
Et barn holdes utenfor leken igjen og igjen. I et trygt miljø vil voksne gripe inn og støtte inkludering – og barnehagen vil jobbe forebyggende så mønsteret ikke får sette seg. Dette er direkte i tråd med nulltoleranse og forebyggende arbeid.

 

Praksisgrep:

  • voksne tett på i lek (særlig i risikosoner: frilek ute/inne, garderobe, overganger)
  • aktivt «invitasjonsspråk» og rollefordeling i leken
  • avtale felles inkluderingsstrategier i personalet

 

Case 2: Barnet vil ikke i barnehagen
Foreldre forteller at barnet gråter ved levering og sier at det ikke vil i barnehagen. Et trygt og godt miljø kjennetegnes av at barnehagen tar signalet på alvor, undersøker og tilpasser. Når barn/foreldre sier fra om utrygghet, skal barnehagen følge opp.

 

Praksisgrep:

  • fast og trygg mottaksvoksen
  • rolig start på dagen (forutsigbarhet, tid, tydelig plan)
  • tett dialog med hjemmet og evaluering av tiltak

 

Case 3: Uheldig voksenpraksis

En voksen bruker ironi eller snakker nedsettende. I et trygt miljø er terskelen lav for å ta det opp, og barnehagen har kultur for å korrigere praksis. Loven har også skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt krenker et barn.

Praksisgrep:

  • tydelige forventninger til språk og grensesetting
  • kollegastøtte og tilbakemeldingskultur
  • rutiner for å melde fra og handle raskt ved alvor

 

Hvorfor lovverk og pedagogikk må sees sammen

Loven beskriver ikke bare hva barnehagen må gjøre, men hvorfor: Barn skal være trygge – hver dag. Forarbeidene til regelverket vektlegger at aktivitetsplikten og kapittel VIII skal sikre et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø for alle barn.
Når dette kobles med rammeplanens vekt på omsorg, lek, fellesskap og danning, får vi et tydelig bilde: Trygghet skapes i relasjoner og i systematisk arbeid – ikke ved tilfeldigheter.

 

TRYGT OG GODT BARNEHAGEMILJØ

Et trygt og godt barnehagemiljø kjennetegnes av at barna opplever tilhørighet, møter varme og tydelige voksne, og at barnehagen jobber aktivt og systematisk for å fremme trivsel, lek og gode relasjoner – med nulltoleranse for krenkelser.

 

5 kjennetegn

  1. Barn blir inkludert og får være betydningsfulle deltakere i fellesskapet
  2. Voksne er nær, støttende og tydelige i lek og hverdagssituasjoner
  3. Barn blir tatt på alvor når de uttrykker utrygghet eller mistrivsel
  4. Barnehagen forebygger gjennom felles praksis, rutiner og samarbeid med hjemmet
  5. Krenkelser stoppes og følges opp – tidlig og konsekvent

 

3 røde flagg

  1. Gjentatt utestenging eller «usynlig» utenforskap i lek
  2. Barn som ofte virker urolig, trist eller ikke vil i barnehagen
  3. Voksenpraksis som skammer, avviser eller snakker nedsettende til barn

 

Kort oppsummert

  • Et trygt og godt barnehagemiljø er et miljø der barn:
  • opplever tilhørighet og blir inkludert
  • møter varme og tydelige voksne
  • beskyttes mot krenkelser – og der voksne griper inn
  • får et barnehageliv som fremmer helse, trivsel, lek og læring

 

Kilder

Utdanningsdirektoratet: Hva er et trygt og godt barnehagemiljø? (sist endret 25.02.2025).
Utdanningsdirektoratet: Barnehageloven § 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid.
Lovdata: Barnehageloven kapittel VIII (§§ 41–43).
Utdanningsdirektoratet: Rammeplan for barnehagen (2017).
Regjeringen.no: Prop. 96 L (2019–2020) (forarbeider).