Mobbing i barnehagen: Når fellesskapet blir utrygt

I barnehagealder handler det ofte om tilhørighet, posisjoner i lek og dynamikken i gruppa, og om barn som gradvis mister muligheten til å være med på like vilkår.

Som Ingrid Lund sier i læringsressursen; Trygt, godt og mobbefritt!: «Måten vi forstår mobbing på avgjør om vi handler – eller om vi lar være.»

To måter å forstå mobbing på – som gir ulike handlinger

Tradisjonell forståelse av mobbing legger ofte vekt på aggresjon, makt og at handlingene må gjentas over tid. Man snakker gjerne om «mobber» og «offer», og at handlingen er intensjonell.

Nyere forståelse løfter blikket fra enkeltbarn og enkelthendelser – og ser mobbing som sosiale prosesser der barns behov for å høre til, posisjoner som skifter og frykt for å falle utenfor (eksklusjonsangst) kan være viktige drivkrefter.

Det nyere synet vektlegger særlig at mobbing hindrer tre ting:

• muligheten for medvirkning
• å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet
• opplevelsen av å høre til

trygt, godt og mobbefritt!

En digital, fleksibel læringsressurs for hele personalgruppen – utviklet i samarbeid med Ingrid Lund. Gjennom 5 moduler med foredrag, refleksjonsoppgaver, kunnskapsspørsmål og praksisnære case får dere felles språk og konkrete verktøy til å forebygge mobbing og skape et tryggere fellesskap.

Dette får dere:

1. Ulike forståelser av mobbing, sosiale prosesser og barns subjektive opplevelse
2. Krenkelser og hva som kan skade barns trygghet – også i «små øyeblikk»
3. Lovverket som arbeidsverktøy: nulltoleranse, aktivitetsplikt og tydelige steg for handling
4. Anerkjennelse og voksenrolle som forebyggende kraft i hverdagen
5. Samarbeid med barn, foreldre og kollegaer for å bygge et robust VI-fellesskap

Slik kommer dere i gang:

• Bestill læringsressursen
• Gjennomfør modulene når det passer (digitalt og fleksibelt)
• Bruk oppgavene til å omsette kunnskap til praksis – sammen

Barnets opplevelse er alltid relevant

En av de viktigste «nøklene» i barnehagen er barnets subjektive opplevelse:
Barnets egen følelse av å være utenfor, lei seg eller utrygg er alltid gyldig – og må tas på alvor, også når voksne vurderer situasjonen annerledes.

Dette er også grunnen til at «bare lek» kan være en felle: Dersom ikke alle opplever det som lek, kan det oppleves krenkende og skape utrygghet.

Hvordan kan mobbing se ut i barnehagen?

Mobbing i barnehagen handler sjelden om «én slem» og «én svak». Det kan like gjerne være et mønster i gruppa – der noen får definere, noen får bli med, og noen blir stående på utsiden.

Typiske uttrykk kan være:

• gjentatt utestenging fra lek («du får ikke være med», eller barnet ignoreres)
• «usynlig» utenforskap: barnet prøver, men blir ikke invitert inn
• faste roller i leken der samme barn alltid taper, blir styrt eller «blir til overs»
• små stikk, blikk, himling, latterliggjøring – som gradvis svekker tryggheten
• en gruppe-dynamikk der flere barn bidrar til mønsteret, selv uten «onde hensikter»

Ingrid Lund oppsummerer det i læringsressursen Trygt, godt og mobbefritt!: «Mobbing er aldri bare én handling – det er et mønster som hindrer barn i å høre til.»

Når konflikt ikke bare er konflikt

Konflikter mellom barn er en normal del av lek og utvikling. Forskjellen er ofte at mobbing handler om mønstre og utenforskap – og at det blir vanskelig for barnet å komme tilbake inn i fellesskapet uten støtte fra voksne. Derfor blir voksnes nærvær, blikk og handlinger avgjørende.

Hva kan vi gjøre – uten å vente?

Læringsressursen legger vekt på at det ikke er «ordenes skyld» om vi lykkes – men hvordan vi forstår, hva vi ser etter og hvordan vi handler. Når voksne får et tydeligere språk og et bredere blikk, øker også evnen til å gripe inn tidlig og klokt.

Noen grep som ofte gjør stor forskjell:

• Vær tettere på i lek og overganger (der mye skjer).
• Observer mønstre: Hvem inviterer? Hvem blir oversett? Hvilke roller går igjen?
• Sjekk barnets opplevelse: «Hvordan var det for deg?»
• Grip inn tidlig, og hjelp barna inn i reparasjon og nye muligheter.
• Lag en felles praksis i personalet – så alle voksne handler samstemt.