Krenkelser i barnehagen

I en travel barnehagehverdag skjer det mye som er helt normalt: barn som blir uenige, krangler om leker, tester grenser og øver på å være venner. Men noen ganger skjer det noe mer – noe som treffer barnets verdighet, trygghet eller opplevelse av å høre til. Da snakker vi om krenkelser.

I læringsressursen Trygt, godt og mobbefritt! beskrives krenkelse som et samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet blir krenket, og at barnets subjektive opplevelse gjelder.

Trygt, godt og mobbefritt!

En digital, fleksibel læringsressurs for hele personalgruppen – utviklet i samarbeid med Ingrid Lund. Gjennom 5 moduler med foredrag, refleksjonsoppgaver, kunnskapsspørsmål og praksisnære case får dere felles språk og konkrete verktøy til å forebygge mobbing og skape et tryggere fellesskap.

Dette får dere:

1. Ulike forståelser av mobbing, sosiale prosesser og barns subjektive opplevelse
2. Krenkelser og hva som kan skade barns trygghet – også i «små øyeblikk»
3. Lovverket som arbeidsverktøy: nulltoleranse, aktivitetsplikt og tydelige steg for handling
4. Anerkjennelse og voksenrolle som forebyggende kraft i hverdagen
5. Samarbeid med barn, foreldre og kollegaer for å bygge et robust VI-fellesskap

Slik kommer dere i gang:

• Bestill læringsressursen
• Gjennomfør modulene når det passer (digitalt og fleksibelt)
• Bruk oppgavene til å omsette kunnskap til praksis – sammen

Barnehageloven er samtidig tydelig: barnehagen skal ha nulltoleranse for krenkelser, og nevner blant annet utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering som eksempler.

 

Hva er en krenkelse i barnehagen?

Krenkelser kan være både enkeltstående og gjentatte hendelser, og de kan være fysiske, verbale, psykiske, nonverbale eller relasjonelle.

Det betyr at krenkelser ikke bare er «stygge ord» eller fysisk plaging – det kan også være å bli oversett, ignorert, latterliggjort eller holdt utenfor.

Et viktig poeng fra læringsressursen er at voksne alltid må sjekke ut hvordan barnet selv opplevde situasjonen. For det som ser lite ut for oss, kan være stort for barnet – særlig når barnet er sårbart, har en dårlig dag eller står i noe hjemme.

 

«Bare lek» – en vanlig fallgruve

Mange krenkelser blir aldri fanget opp fordi de pakkes inn i noe som høres ufarlig ut:

«Det var jo bare lek.» «De mente det ikke.» «Det går nok over.»

Læringsressursen er tydelig: «Bare lek» kan være krenkende dersom ikke alle barna opplever det som lek. Et enkelt sjekkpunkt er derfor: Ler alle? Vil alle være med videre? Føler barnet seg tryggere – eller mindre?

 

Hva er forskjellen på krenkelser og mobbing?

Det korte svaret er: Mobbing er ofte et mønster – krenkelser kan være enkelthendelser. I læringsressursen formulerer Ingrid Lund det slik: «Mobbing er aldri bare én handling – det er et mønster som hindrer barn i å høre til.»

Krenkelser kan være «sosiale uhell» blant barn, men når krenkelser gjentar seg eller blir en del av en fast dynamikk der noen systematisk faller utenfor, øker risikoen for at det utvikler seg til mobbing.

En nyttig måte å skille på i praksis:

Krenkelse: En handling/episode som rammer barnets verdighet eller trygghet (kan være enkelthendelse).

Mobbing: Et mønster i fellesskapet som over tid hindrer tilhørighet, deltakelse og medvirkning.

 

Konkrete eksempler: Slik kan krenkelser se ut:

1) Relasjonelle krenkelser (i lek)

«Du får ikke være med.» Barnet blir konsekvent ignorert når det prøver å delta. Leken «låses» så barnet alltid havner i taperrollen.

Hvorfor det er alvorlig: Utestenging rammer direkte barnets opplevelse av å høre til – og kan være starten på et mønster.

 

2) Verbale krenkelser

«Ingen liker deg.»

«Du er baby / dum.»

Hån, erting eller «humor» som bare én ler av.

 

3) Nonverbale krenkelser

Blikk, himling, demonstrativ ignorering.

Barn som stiller seg med ryggen til når et barn kommer. (Små signaler – stor effekt over tid.)

 

4) Voksnes krenkelser

Voksen overser gjentatte signaler fra barnet.

Ironi, kjefting, hard tone eller skam («Nå er du håpløs!»).

Her skjerpes også pliktene: Når en ansatt krenker et barn, gjelder skjerpet aktivitetsplikt.

 

Slik bør krenkelser følges opp i praksis

Barnehageloven kapittel VIII gjør det tydelig at dette ikke er «valgfritt ekstraarbeid». Barnehagen skal ikke godta krenkelser, alle ansatte skal gripe inn, og barnehagen skal jobbe forebyggende og kontinuerlig.

1) Grip inn der og da – rolig og tydelig

• Stopp handlingen (uten å skamme).
• Beskytt barnet som ble rammet.
• Sett ord på det som skjer: «Her skal alle være trygge. Vi stopper dette.»
• Nulltoleranse betyr at vi ikke lar krenkelser «stå».

 

2) Sjekk barnets opplevelse

Læringsressursen er tydelig: Voksne må alltid undersøke hvordan barnet opplevde situasjonen.

Spør enkelt:

• «Hva skjedde?»
• «Hvordan var det for deg?»
• «Hva trenger du nå?»

 

3) Se etter mønster

Krenkelser kan være enkelthendelser – men de kan også være symptomer på noe større. Følg med på:

• Hvem inviterer? Hvem avviser?
• Hvem får posisjon – hvem blir «til overs»?
• Skjer dette ofte, og i hvilke situasjoner (utelek, garderobe, overganger)?

 

4) Meld fra og samarbeid internt

Aktivitetsplikten (§ 42) sier at alle ansatte skal følge med, og melde fra til styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har det trygt og godt.

 

5) Undersøk og sett inn tiltak – og dokumenter når det trengs

Når det er mistanke eller kjennskap til at barnet ikke har det trygt og godt, skal barnehagen undersøke og sette inn egnede tiltak.

I praksis betyr det ofte:

• mer voksenstøtte i risikosituasjoner
• justering av organisering (bemanning, lekesoner, grupper)
• tydelig arbeid med inkluderingspraksis i personalet
• tett dialog med foreldre, tidlig og trygt

Utdanningsdirektoratet beskriver også at arbeidet med trygt og godt miljø er et kontinuerlig, forebyggende arbeid – ikke bare krisehåndtering.

 

6) Når en voksen krenker: skjerpet plikt, lav terskel, rask handling

§ 43 er tydelig: Hvis en ansatt får mistanke eller kjennskap til at en annen ansatt krenker et barn, skal vedkommende straks melde fra til styrer, og styrer skal melde videre til eier.

Dette handler om å beskytte barnet – og om å ta ansvar for praksis og kultur.

Læringsressursen setter ord på det mange trenger å høre: «Når voksne krenker barn, handler det aldri om at barnet er vanskelig – men om at vi voksne må stoppe opp, justere og ta ansvar for vår egen praksis.»

 

Kort oppsummert

• Krenkelser kan være små og store handlinger som rammer barnets verdighet og trygghet – og barnets opplevelse må tas på alvor.
• Mobbing handler ofte om mønstre i fellesskapet som hindrer tilhørighet over tid.
• Lovverket er tydelig på nulltoleranse, aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt når voksne krenker barn.

hva er en krenkelse?

En krenkelse er ord eller handlinger som rammer barnets verdighet, trygghet eller opplevelse av å høre til. Det kan være både enkeltstående og gjentatte hendelser – og barnets opplevelse skal alltid tas på alvor.

Hva skiller krenkelser fra mobbing?

Krenkelse: En hendelse/handling som sårer eller utrygger.

Mobbing: Et mønster over tid i fellesskapet som hindrer tilhørighet, deltakelse og medvirkning.

 

5 tegn å se etter

1. Barn blir ofte stående utenfor – uten «bråk»
2. «Bare lek»-situasjoner der ikke alle ler eller vil fortsette
3. Faste roller i lek: noen bestemmer, noen blir til overs
4. Små stikk, blikk, ignorering eller latterliggjøring
5. Barn trekker seg tilbake, blir urolig/trist eller mister initiativ

 

5 grep i oppfølging

1. Grip inn der og da – rolig og tydelig, uten å skamme
2. Sjekk barnets opplevelse: «Hvordan var det for deg?»
3. Se etter mønster: hvem inviterer, hvem avviser, hvor skjer det?
4. Meld fra til styrer ved mistanke/kjennskap – ikke vent
5. Undersøk og sett inn tiltak – og følg opp til barnet har det trygt og godt

 

Huskeregel: Stopp – Sjekk – Se mønster – Samstem – Sett inn tiltak.

Kilder:

Utdanningsdirektoratet: § 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid
Utdanningsdirektoratet: § 42 AktivitetspliktUtdanningsdirektoratet: § 43 Skjerpet aktivitetsplikt når en ansatt krenker et barn
Lovdata: Barnehageloven kapittel VIII Lovdata
Utdanningsdirektoratet: Hva er et trygt og godt barnehagemiljø?
Trygt, godt og mobbefritt! (læringsressurs – leksjon om krenkelser og sitater fra Ingrid Lund)