Ikke nødvendigvis den første dagen.
Ikke alltid den første uka.
Kanskje ikke engang den første måneden.
Men så kommer det små tegn.
Den korte samtalen i garderoben som ble enda kortere.
Det samme spørsmålet som må stilles flere ganger.
En uro for at ingen egentlig har tid til å fortelle hvordan barnet har hatt det.
En følelse av at ting glipper litt — uten at man helt kan sette fingeren på hva.
Slik kan barnehagelærermangelen også kjennes for foreldre.
Ikke først og fremst som et spørsmål om normer og årsverk. Men som en vag uro i møte med hverdagen. En fornemmelse av at de voksne gjør så godt de kan, men at rammene rundt dem er blitt trangere enn det som er godt for noen.
Foreldre ser mer enn vi kanskje tror
De ser når personalet løper fortere enn før.
De merker når det er mange ulike voksne rundt barnet.
De hører når svarene blir kortere og mer generelle.
De kjenner forskjellen på å bli møtt av en voksen som har tid, og en voksen som allerede er på vei til neste oppgave.
Og de kjenner det kanskje aller sterkest når det gjelder eget barn.
Når barnet ikke vil i barnehagen.
Når barnet virker mer slitent.
Når det er vanskelig å få tak i hvordan dagen egentlig har vært.
Når bekymringer blir møtt, men ikke alltid fulgt opp slik foreldrene håpet.
Det betyr ikke at foreldrene har hele bildet. Men det betyr at de ofte fanger opp hvordan kvalitet kjennes i praksis.
Tillit bygges i de små møtene
Foreldresamarbeid handler ikke bare om foreldresamtaler og informasjon i appen. Det bygges i de små møtene, dag etter dag.
I måten barnet blir tatt imot på om morgenen.
I om noen faktisk vet hvordan natten har vært når forelderen prøver å si noe viktig.
I om en bekymring blir tatt imot med ro.
I om foreldrene kjenner at personalet ser barnet deres, ikke bare passer på det.
Det er i slike små møter tillit bygges.
Og det er nettopp disse møtene som blir mer sårbare når det er for få barnehagelærere og for høyt trykk i hverdagen.
For når tiden blir knapp, blir også samarbeidet lettere smalere. Mer praktisk. Mer funksjonelt. Mindre rom for nyanser, undring og felles refleksjon.
Ikke fordi personalet bryr seg mindre.
Men fordi knapphet gjør noe med hva det er mulig å få til.
Uroen handler ofte ikke om én hendelse
Den handler om summen.
At det er mange forskjellige voksne ved levering.
At ingen helt ser ut til å ha oversikten.
At viktige beskjeder må gis flere ganger.
At barnet blir møtt av flinke og vennlige mennesker, men at det likevel kjennes litt skjørt.
Foreldre trenger ikke perfekte dager. De vet at barnehagelivet er travelt, og at barn har gode og vanskelige perioder. Men de trenger en grunnleggende opplevelse av at barnet deres er i et miljø med voksne som kjenner barnet, følger med og samarbeider godt.
Når barnehagelærermangelen svekker kontinuiteten og den pedagogiske tilstedeværelsen, blir det vanskeligere å skape denne tryggheten fullt ut.
Da vokser uroen lettere fram.
Når spørsmålene blir flere, er det ikke nødvendigvis fordi foreldrene er krevende
Noen ganger er det fristende å tolke økte spørsmål og flere henvendelser som uttrykk for krevende foreldre.
Men ofte handler det om noe annet.
Det handler om behov for trygghet.
Behov for å forstå.
Behov for å vite at barnet blir sett.
Behov for å kjenne at noen har kontroll.
Når hverdagen i barnehagen blir mer sårbar, blir også foreldres behov for bekreftelse sterkere. De spør mer fordi de føler mindre oversikt. De følger tettere opp fordi de kjenner at noe er blitt mindre forutsigbart.
Slik kan barnehagelærermangelen også skape et ekstra press i foreldresamarbeidet. Ikke bare fordi det blir mindre tid til dialog, men fordi uroen på den andre siden vokser når tilliten blir mer skjør.
Det er vanskelig å berolige når man selv vet hvor sårbar dagen er
Noe av det mest krevende for ansatte og ledere i pressede barnehager er nettopp dette:
Å skulle møte foreldrene med ro, samtidig som man selv kjenner hvor stram dagen er.
Å skulle skape tillit når bemanningen er tynn.
Å skulle gi oversikt når man selv forsøker å holde oversikten.
Å skulle signalisere trygghet når man vet at mye hviler på at folk strekker seg langt.
Foreldre merker ofte dette, selv om ingen sier det rett ut.
De ser at de voksne vil barnet vel.
Men de ser også slitasjen.
Tempoet.
De korte overgangene.
Den lille nølingen når de spør om noe som krever et mer ordentlig svar.
Det er her uroen oppstår — ikke nødvendigvis fordi noe alvorlig har skjedd, men fordi rammene kjennes for trange til å gi den tryggheten barnehagen egentlig skal romme.
Når et barn strever, blir kvaliteten i foreldresamarbeidet enda viktigere
I alle barnehager finnes det perioder der barn trenger mer oppfølging.
Barn som strever i lek.
Barn som blir urolige ved levering.
Barn som har store følelser.
Barn som er stille og vanskelige å få tak i.
Barn som trenger voksne som klarer å se mønstre over tid.
Da blir foreldresamarbeidet avgjørende.
Foreldre trenger å kjenne at bekymringen deres blir tatt på alvor. At barnehagen har tid til å observere, reflektere og følge opp. At det finnes en tydelig plan, ikke bare velmente ord i forbifarten.
Når det er for få barnehagelærere, blir dette arbeidet mer sårbart.
Ikke fordi ingen vil følge opp.
Men fordi det krever noe det ofte er for lite av: tid, kontinuitet, pedagogisk oversikt og faglig samhandling.
Da risikerer man at foreldrene blir sittende med en følelse av at mye hviler på dem selv. At de må purre, følge opp, tolke og holde sammen informasjonen.
Det er en tung posisjon å sette foreldre i.
Foreldres tillit er også en del av kvaliteten
Vi snakker ofte om kvalitet i barnehagen som noe som handler om barns trivsel, lek, språk og relasjoner. Og det gjør det.
Men kvalitet handler også om foreldrenes tillit.
Om de våger å levere fra seg det kjæreste de har med ro i kroppen.
Om de kjenner at de blir møtt med respekt.
Om de opplever at barnehagen og hjemmet står sammen om barnet.
Om de føler seg invitert inn i et samarbeid, ikke bare informert på utsiden.
Når denne tilliten svekkes, blir det merkbart for alle.
Foreldrene blir mer urolige.
Barna fanger opp stemningene.
Personalet får flere spørsmål og flere bekymringer å håndtere.
Og barnehagen blir mer presset også i relasjonene rundt barnet.
Slik blir foreldrenes uro ikke bare en konsekvens av knappheten. Den blir også en del av belastningen den skaper.
Dette handler ikke om å gi foreldre mer skyld eller ansatte mer ansvar
Tvert imot.
Det handler om å forstå at barnehagelærermangelen rammer flere enn dem som står i turnusen. Den påvirker også familiene som hver dag overlater barna sine til barnehagen i tillit.
Og det handler om å si høyt at uroen mange foreldre kjenner, ikke nødvendigvis skyldes at de forventer for mye.
Noen ganger skyldes den at de ser noe reelt:
At de voksne er presset.
At kontinuiteten er svekket.
At barnet deres er i et system som i for stor grad er avhengig av at enkeltmennesker kompenserer for det som mangler.
Hva står egentlig på spill?
Det som står på spill, er ikke bare om foreldrene er fornøyde eller ikke.
Det som står på spill, er om barnehagen oppleves som et trygt fellesskap rundt barnet.
Om foreldre kjenner at de kan stole på det de møter.
Om bekymringer blir fanget opp tidlig og fulgt opp klokt.
Om barnet bæres av en relasjon mellom hjem og barnehage som er sterk nok til å tåle både hverdag og uro.
Når barnehagelærermangelen varer lenge, er det ikke bare barna og de ansatte som merker det.
Foreldrene gjør det også.
Og når foreldrene begynner å kjenne uro i stedet for tillit, er det ikke et randfenomen.
Det er et signal om at noe i kjernen av barnehagens kvalitet er blitt mer sårbart.
Kilder/Inspirasjon:
Barnehageloven § 1 – om barnehagens formål og grunnleggende verdier som menneskeverd, likeverd og solidaritet.
Barnehageloven § 3 – om barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste.
Rammeplan for barnehagen, kapittel 1 – om barnehagens verdigrunnlag, menneskeverd, likeverd, mangfold og gjensidig respekt.
Rammeplan for barnehagen, kapittel 4 – om barns medvirkning.
Rammeplan for barnehagen, kapittel 7 – om barnehagen som pedagogisk virksomhet, der også barn og foreldre har rett til medvirkning i planlegging og vurdering.
FNs barnekonvensjon, artikkel 2 – om barns rett til ikke-diskriminering.
FNs barnekonvensjon, artikkel 12 – om barns rett til å bli hørt og tatt på alvor.
FNs barnekomités generelle kommentar nr. 12 – om barnets rett til å bli hørt.
Bae, B. (2007). Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Kunnskapsdepartementet.
Drugli, M. B. (2014). Liten i barnehagen: forskning, teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk.
Alvestad, M. mfl. (2019). Kvalitet i barnehagen: Rapport fra dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN). Rapport nr. 85. Universitetet i Stavanger.
Bjørnestad, E., & Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal, 26(1).
Pedersen, L. mfl. (2022). Kvalitet i samspelet mellom personale og barn i norske barnehagar observert med ECERS-R. Nordisk barnehageforskning.