Barnehageforum - Munch i barnehagen

INSPIRASJONSFILMER

Selvportrett


Kommentar til filmene


Med utgangspunkt i noen av Edvard Munchs kjente verker møter vi i kortfilmene «Munch i barnehagen» en gruppe barn i førskolealder som har latt seg inspirere av Edvard Munchs liv og virke til refleksjon, assosiasjon og ikke minst, til lek med mange ulike tegne og maleteknikker.

KUNSTEN ER SUBJEKTIV
Et av filmprosjektets formål var å vise hvordan vi kan knytte enkeltverk av Edvard Munch til spesifikke følelser, så som sinne, sorg og glede, for så å la barna reflektere og assosiere omkring dette gjennom å skape egne ekspressive kunstneriske uttrykk i etterkant.

Vi vurderte imidlertid at det kanskje ville være uheldig, at vi som voksne på forhånd skulle legge føringer for nøyaktig hvilke følelser de ulike verkene antagelig ville framprovosere hos barna. Kunstopplevelse er, og vil alltid være subjektiv. For meg er ikke opplevelsen av Munchs oljemaleri Skrik den samme som det vil være for deg.
Vi valgte derfor å la barna få møte kunstverkene med et åpent sinn. Slik ble det barnas stemme, barnas tanker og undringer som kom fram i assosiasjonsarbeidet, ikke våre.
Kunstpedagogens viktigste ansvar ble dermed først og fremst å lytte til barna, for så å stille de kloke oppfølgingsspørsmålene som kunne føre assosiasjonsarbeidet videre. Det enkelte barns bildetolkning sto dermed fritt – og slik ble også refleksjonen, samtalen og filosoferingen fri og åpen.

Ved siden av tematikken «hvordan bevege følelser gjennom møter med kunst» var formålet med filmene å inspirere barnehagen til å se den store verdien i å benytte kunst som innfallsvinkel til danning og formidling av kulturarv. Ved å trekke deler av Edvard Munchs liv og virke inn i barnehagens pedagogiske innhold, gir vi førskolebarna mulighet til å bli kjent med en av våre fremste norske kunstnere og hans tid på en nær og grundig måte. Munchs ekspressive uttrykk er i tillegg et i særdeleshet spennende visuelt materiale å presentere for barn, i det hans symbolbruk og kraftfulle uttrykk lett setter oss i kontakt med egne tanker og følelser. Sist men ikke minst kan vi også lære noe om kunstuttrykk og teknikker i sin alminnelighet. I møte med Edvard Munchs kunst vil barn kunne la seg inspirere både til å tegne med kull, kritt og tusj, til å male med olje, male med vannfarger, trykke, fotografere og forme i tredimensjonale materialer.

METODIKK – INNRAMMING OG BEGRENSING
For på best mulig måte å sikre en god gjennomføring av verkstedene i prosjektet, var det viktig for oss å planlegge alle detaljer nøye, og tenke gjennom hvilke rammer vi ønsket at barna skulle få utfolde seg innenfor. Desto tydeligere og enklere rammene for en aktivitet er, desto enklere er det for barna å skape noe som er utenfor rammen, noe større, noe nytt, eller noe som er helt annerledes det vi hadde forventet!

Valgene vi gir barna hva gjelder farger, underlag, formater, innfallsvinkler og verktøy gir hver for seg føringer som det alt i alt er spennende å bevege seg rundt i og utforske. Sagt på en annen måte – få og enkle elementer – gir mange muligheter.
I dette prosjektet tok vi oss god tid til å dvele ved følgende fire kriterier:

  1. Valg av kunstverk
  2. Valg av «startkabel»
  3. Valg av aktivitet i verksted
  4. Valg av etterspill

For det første ønsket vi å velge ut bilder som vi mente kunne speile et mangfold av følelser og en variasjon innenfor teknikker. Malerier, tegninger og trykk skulle reflektere flere stemninger og et bredt register av følelser. Vi ville også gjerne vise at Munch arbeidet med mange sider ved menneskets forhold til seg selv, til livet, til naturen og til arkitekturen.


Videre mente vi det var viktig å gi barna en ”startkabel” som skulle sette prosessen og tankene i sving. Dette mente vi at ville skje dersom pedagogen i dialog med barna, maktet å inspirere barna til refleksjoner og assosiasjoner. Det ville være viktig at pedagogen var lydhør for barnas reaksjoner og ut fra situasjonen evnet å stille oppfølgingsspørsmål som førte tankene videre.

Varmer dette bildet? Hvorfor er solen så stor? Hvordan tror dere Munch hadde det inni seg når han laget dette bildet? Hvorfor tok Munch så mange bilder av seg selv? Tar vi bilder av oss selv? Hvem er damen bak treet? Hvem er mannen nede i hjørnet? Hvor har han vært? Hvorfor er det så mørkt å dette bildet her? Hvorfor har hun en så lang skygge bak seg?
Hva tror dere har skjedd her?

Aktivitetene som skjer i verkstedene i etterkant av assosiasjonsrunden bør være svært godt introdusert og forklart. Vi var også godt forberedt og la vi vekt på at barna skulle ha tydelige rammer innenfor valg av farger, formater og verktøy. De skulle også få se og lære gjennom å observere kunstpedagogen demonstrere teknikken og dens muligheter.
Som filmene viser vektla vi ulike etterspill. Noen av barnas arbeider var i hovedsak prosessorienterte, som da barna løper i naturen og «er et skrik», eller når de ikler seg maskene og står tause mellom trestammene. Andre arbeider ble presentert på ulikt vis som utstilling eller i form av en fotoinstallasjon.
Her er en forenklet arbeidsmodell av prosjektet. Selve den praktiske gjennomføringen vises godt i filmene.

MUNCH I BARNEHAGEN
«FEM KUNSTVERK, SEKS AKTIVITETER OG MANGE FØLELSER»
-->