Aggresjon er en kompleks følelse og en energi som vi ikke kunne klart oss uten. Kort sagt kan vi si at sinnet eller aggresjonen er kommunikasjon. Aggresjonen signaliserer at ”jeg vil bli sett/hørt; jeg føler meg ikke verdifull og jeg har ikke fått hjelp til å uttrykke følelsene mine på en konstruktiv måte.”

Aggresjonen i seg selv er en følelse på linje med andre. Den fyller en viktig funksjon for oss og kan uttrykkes konstruktivt.
Barns aggressivitet utløses ofte av

• Redsel
• Lærevansker
• Nevrologiske funksjonsnedsettinger
• Psykiske traumer
• Innlært atferd
• Kosthold og livsstil kan også påvirke

Jesper Juul skriver i sin bok Aggresjon – et nytt og farlig tabu at det er sosialt kompetent å uttrykke frustrasjonen sin – med andre ord er det en invitasjon til hjelp: Jeg klarer ikke dette selv, se på meg, jeg har det ikke bra! Og barnet gjør det selvsagt ut fra sin egne evner og forutsetninger.
Alle barn trenger å tilbys muligheten til å utforske og lære om egen aggresjon. De trenger hjelp og støtte til å sette ord på og håndtere de sterke følelsene sine. Barn som har særlig vanskelig for dette, trenger ekstra hjelp og støtte.
Kanskje er det en støtte for deg som kommer i kontakt med aggressive barn å ha kunnskap om og se behovet bak atferden? Alle mennesker har behov for å føle seg:

• Betydningsfulle (Jeg er verdifull)
• Kompetente (Jeg kan og får lov til å bidra)
• Verdsatte (Jeg er elsket)

Sjalusi skyldes dårlig selvfølelse. Selvfølelsen handler om hvordan jeg ser på meg selv som jeg er, om den aksepten jeg har for meg selv. Vi tolker opplevelser og andre mennesker gjennom vår egen selvfølelse. Mennesker som ofte ser mangler eller rakker ned på andre, har ofte dårlig selvfølelse. På samme måte er sjalusi et signal om dårlig selvfølelse.
Hvis du har ansvar for barn som uttrykker aggresjon på en destruktiv måte eller er misunnelige og sjalu, er det viktig ikke å fordømme atferden, men i stedet bekrefte og vise barnet at du tar det på alvor. Disse barna er de som har aller størst behov for vårt nærvær, vår kjærlighet og omsorg, fordi det er noe de savner.

Samtale
Vis gjerne bilder som illustrerer følelsen sint. Eller les en bok om temaet. Hvordan føles det å være sint?

• Når pleier du å bli sint?
• Er det lov å være sint?
• Hva kan du gjøre når du er sint? Hva skal være ok hos oss å gjøre når man er sint?

Skriv ned barnas tanker rundt det siste spørsmålet for å kunne samle dem i et felles Følelseskart. Tegn eller lim opp et bilde av følelsen sint i midten av et stort ark. Rundt bildet eller tegningen skriver og tegner du barnas forslag til hva som er ok å gjøre i barnehagen når man er sint. Heng deretter opp plakaten så alle kan se den. Minn barna på den jevnlig, pek på den og ha den ”levende” – da vil du oppdage at barna selv vil bruke den ved behov.

Øvelse
Det er på tide å røre på seg! Sett på musikk – gjerne rock -- og gå rundt i rommet med ”sinte skritt”. Hva vil kroppen gjøre når den er sint? Knytte nevene? Stramme nakkemusklene? Veiled barna hvis de ikke selv kommer med forslag til hvordan kroppen reagerer når man er sint.
Kjenn også etter hva som skjer med stemmen når man er sint. Hva sier du da? Hvordan låter det?
Dere kan også leke at dere er dyr: sinte elefanter, irriterte tigre eller rasende hunder. Pass på slik at ingen blir redd, og avbryt umiddelbart hvis det skjer og snakk om det som hendte. Fortell at raseri kan gjøre andre sinte. Følelsen i seg selv er ikke farlig, men den som er sint kan oppleves som truende.

Øvelse i å vurdere egne reaksjoner
Plasser bilder på gulvet som viser følelsene AVSLAPPET, SUR/IRRITERT og SINT, gjerne på rekke og rad slik at de illustrere overgangen fra avslappet til sint. Bildene finner du enkelt på nettet. Ved siden av legger du et blankt ark.
Fortell barna at vi kan reagere ulikt på samme hendelse. Hvis noen småsloss, kan du den ene gangen bli sint for neste gang å overse det. Hvis et barn dytter til to andre, kan det også være at én blir sint og den andre lei seg.
Gi barna et par ulike situasjoner som du tror vil kunne vekke sterke følelser, men ikke nødvendigvis må gjøre det. Oppmuntre barna til å stille seg ved det bildet som mest likner hvordan de tror at de ville føle seg i en sånn situasjon. Alle som vil får så anledning til å fortelle hva de tenker. Du lytter uten å bedømme hva de sier. Det er ikke noe som er riktig eller galt i en slik øvelse.

Aggresjon og sjalusi hos Munch

Velg ett av de Munch-bildene du synes best uttrykker den eller de følelsene du ønsker å ha fokus på.

• Hva føler personene på bildet?
• Hvordan kan man se det? Oppmuntre barna slik at de forteller hva det er i fargene og kroppsspråket som gjør at de tolker inn de konkrete følelsene.
• Fortell; hva kan ha skjedd som gjør at personene på bildet ser ut som de gjør?

Oppsummering

• Hva har vi snakket om?
• Det er ok å være sint, men vi kan selvsagt ikke gjøre hva som helst.
• Minn barna på Følelseskartet – oppmuntre dem til å bruke det neste gang de ikke vet hvordan de skal oppføre seg når de blir sinte.  
• Også Munch var sint, alle er sinte av og til. Det er ikke farlig å være sint, men andre kan synes at det er ubehagelig så derfor bør vi vise respekt også når vi er sinte.