Følelser er informasjon til oss selv, fra oss selv, om oss selv. De fungerer som et innebygd kompass som viser hvordan vi har det eller gir oss beskjed dersom noen av behovene våre ikke blir tilfredsstilt. Men følelsene har også en viktig funksjon i relasjon til andre og hjelper oss å fatte beslutninger, bevisste og ubevisste. Uten følelser ville vi hatt vanskelig for å orientere oss i den sosiale verden. Derfor er det viktig å ha kontakt med, og kunnskap om, følelsene sine. Men også å oppfatte, tolke og respektere andres følelser – å ha evne til empati.
Forestill deg at tankene, følelsene og handlingene henger sammen som på illustrasjonen over og at de danner en kjede. Når vi har det bra, er denne kjeden ”helende”. Med det mener jeg at vi har det bra og fungerer godt, og at det skyldes at vi handler i samsvar med verdiene våre.
Men av og til gjør eller sier vi ting som strider mot verdiene våre og foretar oss ting til tross for at det ikke føles riktig. Det er uunngåelig siden vi i hverdagen er nødt til å kunne tilpasse oss andres behov og ønsker, selv om de av og til kolliderer med våre egne. Men vi kan også få følelser som ikke stemmer med hva vi synes at vi ”burde” føle. Da er det fint å kunne skille tanker, følelser og handling slik at vi får vite hva som er hva og bedre kunne forstå oss selv. Vi er komplekse vesener og jo bedre vi kjenner oss selv, jo lettere er det å gjøre kloke valg og fungere godt sosialt.
Dette er ganske avansert selverkjennelse, men sannheten er at barn helt ned i barnehagealder kan ta det til seg og lære å bedre forstå seg selv og andre. Hjelp barna å skille mellom tanke, følelse og handling ved å bruke følgende spørsmål:
– Hva tenker du?
– Hva føler du?
– Hva gjør du?
Samtale
Oppmuntre barna til å svare på spørsmålene under med egne ord:
Hva er en følelse?
- Hvorfor har vi følelser?
- Hvilke ulike typer følelser har vi?
Rams opp så mange følelser dere kommer på. Skriv ned og spar på listen for å kunne sammenlikne i slutten av prosjektet.
Fortelle om våre fire grunnleggende følelser og vis gjerne bilder av følelsene, men si at det finnes mange flere følelser enn disse!
- Glad
- Sint
- Redd
- Lei seg
- Hvordan vet vi at vi har en følelse?
- Er det lov å føle hva som helst?
Gjenta det barna sier og bekreft at du har lyttet. Hvis du opplever at samtalen beveger seg i en retning som du føler bærer galt av sted, fører du den tilbake på sporet igjen. Det kan for eksempel være hvis noen på spørsmålet om det er lov å føle hva som helst, svarer : ”Nei, det er ikke lov å være sint”. Da kan du svare: ”Du sier at det ikke er lov å være sint. Jeg synes at man skal få lov til å være sint, men man får ikke lov å gjøre hva som helst. Vet dere hva forskjellen er? ”
På den måten sier du ikke at barnet tar feil, men gir uttrykk for et viktig standpunkt samtidig som du fører samtalen videre; i dette tilfellet mot den interessante problemstillingen om forskjellen mellom det vi føler og det vi gjør. Dette er en type spørsmål som dessuten utvikler evnen til å reflektere.
Øvelse (velg fritt blant forslagene under, avhengig av tid og energinivået i gruppen)
Som om…
Nå har dere snakket lenge og det er på tide å røre litt på seg. Velg ut et par tydelige følelser og oppmuntre alle til å gå rundt i rommet som om de var sinte, redde, glade eller lei seg. Si det med stemmen og vis det med kroppen:
- Nå skal vi late som om vi er sinte!
Følelsesscenen
Legg gjerne en matte eller et pledd på gulvet som dere kan kalle for ”Følelsesscenen”. Alle som har lyst kan så stille seg på scenen og vise hvordan de ser ut når de uttrykker de ulike grunnfølelsene.
Her og nå-følelsen
Legg laminerte bilder av ulike følelsesuttrykk på gulvet og oppmuntre barna til å stille seg ved siden av den følelsen som stemmer best med hvordan de har det akkurat nå (eller hadde det da de våknet, kom i barnehagen etc.). De som har lyst, kan fortelle hvordan de føler, men legg merke til at hensikten ikke er å finne ut hvorfor. Mange barn vil gjerne fortelle hvorfor, men det er ikke det vi spør etter her.
Refleksjon etter ovenstående øvelser:
- Når noen er snill mot deg og hjelper deg, hva pleier du å føle og tenke da?
- Når du har gjort noe dumt mot noen, dyttet eller sagt noe stygt, hvordan pleier du å kjenne det inni deg da?
Følelsene og tankene hjelper oss å ta riktige valg. Når noe føles feil, er det ofte feil. Derfor er det lurt å vite hva man føler og å kunne utvikle evnen til å være i kontakt med følelsene sine.
Selvportrett – hvem er jeg?
Selvbilde og selvfølelse
Forberedelse: Du trenger en liten hard veske med lokk (lekeveske/doktorveske). På innsiden av lokket limer du fast et speil.
Samle alle barna i en ring eller på rekke. Fortell dem at de skal få se verdens beste venn, et helt fantastisk menneske. Gå så rundt i ringen til ett og ett barn. For hvert barn gjentar du:
- Nå skal du får se verdens beste venn, et helt fantastisk menneske!
Løft lokket og holdt fram speilet slik at barnet får se seg selv.
Selvportrett
Når dere har gjort alt eller noen av de aktivitetene som er foreslått over, er det på tide å vise fram ett eller flere av Munchs selvportretter.
Snakk og fortell at et selvportrett er et maleri som kunstneren har malt av seg selv. Det kan hende dere først bør snakke litt om hva kunst er:
- Hva tror du Munch føler på dette maleriene?
- Hvordan tror dere han gjorde det da han malte seg selv?
- Har du tegnet eller malt et selvportrett noen gang?
Oppmuntre deretter barna til å male flere ulike selvportretter, avhengig av hvor mye tid og energi gruppen har. Du kan også dele barna i grupper og gi gruppene hver sin følelse de skal male.
Mal et selvportrett der du er glad, sint, redd, lei deg.
Hvilken farge vil du bruk til de ulike følelsene?
Snakk om hvor forskjellig det er å komme i barnehagen med de ulike følelsene inni seg:
- Hvordan er det å leke når man er sint, lei seg, redd eller glad?
- Hvordan er det å spise når man er sint, lei seg, redd eller glad?
- Hvilken følelse har du som oftest?
- Hvilken følelse liker du best?
Oppsummering
Alle følelser er ok og det er både riktig og viktig å kunne uttrykke hva vi føler. Det er lov å føle hva som helst, men ikke gjøre hva som helst.
Alle de følelsene som dere har malt i dag og satt ord på, har dere inni dere, alle sammen. Når du vet hva du føler, kan du også fortelle det til andre slik at de bedre kan forstå deg.
Husk at også andre har følelser. Du har sikkert sett andre barn i barnehagen være både glade, sinte, redde og lei seg. Av og til er det lett å vite hvordan man skal oppføre seg når noen andre er sint eller lei seg, men ikke alltid. Hvis dere vil, kan dere derfor si det til hverandre.
La alle som vil fortelle hvordan de ønsker at andre skal være mot dem når de føler noe sterkt.
Kom gjerne med et eksempel selv slik at de får litt hjelp til å komme i gang. Du kan for eksempel si: Når jeg er lei meg, liker jeg å få være i fred/ Når jeg er lei meg, liker jeg å få en klem.