Når utdanning provoserer

  I min naivitet trodde jeg at denne type innovasjonstenkning ville føre til  interesse blant fagfolk som tradisjonelt liker å tenke på seg selv som framtidsrettede. Men den gang ei. I stedet for en faglig og konstruktiv diskusjon blant fagfolk, opplever jeg en kunnskapløs og tendensiøs kritikk av et studium som er under utforming.

”motarbeide lettvinte løsninger” på utdanning. Hun er ”svært skeptisk til den såkalte arbeidsplassbaserte utdanningen som Høgskolen i Oslo eksperimenterer med”, og legger til: "Man får ikke en god førskolelærerutdanning ved å tilbringe 75 prosent av tiden på arbeidsplassen", (side 14). Mimi Bjerkestrand, leder av seksjon barnehage i Utdanningsforbundet følger opp med å hevde at ”ABf er et ekstraordinært tilbud og må og skal ikke bli den måten vi skal utdanne førskolelærere på”. Og fortsetter: ”Det skal alltid stilles store krav til utdanningen. Den kan godt vare lengre, men den skal aldri bli varig” (side 58). Gjesteredaktør Lene Chatrin Hansen, masterstudent ved HiO, er ikke snauere enn at hun i intervjuet med statsråd Solhjell i et av spørsmålene som også handler om ABf spør: ”Noen vil påstå at denne utdanningen bidrar til kvalitetsforringing, blant annet fordi utdanningen er kortere enn vanlig førskolelærerutdanning”. Og så kommer spørsmålet: ”Sikter KD mot at førskolelærerutdanningen skal bli toårig? ” (side 28).

  

  Dette må i beste fall bero på en misforståelse. Forarbeidet til ABf skriver seg tilbake til 2001 og arbeidet med utvikling av KOMPASS, et kompetansegivende kurs rettet mot assistenter i barnehagen. Siden den gang har 12 klasser, omlag 250 assistenter, gjennomført kurset som etter endt eksamen gir femten studiepoeng. Læringsstrategier, arbeidsmåter og organiseringsformer er siden blitt videreutviklet gjennom KOMPED, rettet mot pedagogiske ledere og PUB studiet; Ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid. Det er dette arbeidet som danner grunnlaget for ABf. Felles for alle disse studiene er at de henvender seg til personer som arbeider i barnehage.

  ABf- studiet anerkjenner arbeidsplassen som en læringsarena og tar aktivt i bruk studentenes erfaringer, livshistorier og praksisfortellinger som et første utgangspunkt for læring. Det er i spenningsfeltet mellom «praksis og teori» ABf finner sin plass: I forholdet mellom studiesamlinger på høgskolen og studiesamlinger i barnehagen, gjennom selvstudier i nettverksgrupper og dokumentasjon på nett, i møte med faglærere som underviser og veileder i praksisfeltet, og sist men ikke minst gjennom sitt arbeid som assistent i møte med barn og kollegaer.

  

   

Prosjektleder ved Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, Høgskolen i Oslo

Louise Birkeland i Barnehagefolk 02/2008  ”Hva er kvalitet i barnehagen?

Mette Tollefsruds innlegg i Barnehagefolk 03/2008

Unni Bleken i Barnehagefolk 04/2008 "Når nærgående blikk provoserer"

Margot Ekren og Kristin Tverberg Barnehagefolk 04/2008 "Profesjonsutvikling og innovasjonsarbeid"

Louise Birkeland i Barnehagefolk 04/2008 "Begrunnelser for min skepsis til ABf