Programmet er hentet fra boken “Skileik”. Stoffet presenteres gjennom 6 artikler. De andre artiklene i serien finner du i høyre kolonne. 

Boken “Skileik” bygger på ideene om at barn lærer best gjennom egenorganisert lek, som springer ut fra barnet selv. Aktiviteter som blir til ut fra barnas behov for spennende utfordringer ut fra det utviklingsnivået de til enhver til befinner seg på.  Barnas naturlige lyst til å stå på ski bør ha muligheter til å utfoldes i nærmiljøet. I et slikt miljø kommer det søkende, utforskende og eksperimenterende i barnenaturen til uttrykk.

Boken “Skileik” forener ideene om den ekte spontane leken med de positive sidene ved tradisjonell skiopplæring. I boken blir det gitt en innføring i grunnprinsippene for skileik og detaljerte anvisninger på hvordan man kan anlegge skilekeplasser som gir varierte og spennende skiopplevelser gjennom allsidig skiløping.

For alle som er opptatt av skiopplæring, men som ikke kan ta i bruk skilekeplasser, er det i boken presentert timeprogrammer, med utgangspunkt i lekaktiviteter.  Det er dette timeprogrammet som blir presenteres i denne artikkelen om skiaktiviteter i barnehagen. Programmet er laget med tanke for voksne med liten erfaring i å arbeide med barn på ski.

Alt stoff fra boken er gjengitt med tillatelse fra forfatter Asbjørn Flemmen og forlaget Gyldendal Norsk Forlag as.

For barn i førskolealder

Programmet er differensiert i seks leksjoner som beskriver hvilket terreng og aktivitet som anbefales, hensikten med aktiviteten og veiledning om hvordan du kan arbeide med de ulike oppgavene. I rubrikken for terreng og aktivitet er bare navnet på aktiviteten satt opp, sammen med et sidetall i boken til hvor du finner en grundigere beskrivelse av aktiviteten. I dokumentet har vi også tatt ut denne beskrivelsen, det er angitt i eksempler etter hver leksjon. 

Gang, glid og skrens

Ved at aktivitetene er samlet under hovedavsnittene gang, glid og skrens, kan den som vil lage egne programmer, lett finne fram. Her finnes det flere oppgaver enn dem som er brukt i timeprogrammene. Innenfor hver av de oppsatte leksjonene er det mulig å differensiere ytterligere. Det kan f.eks. skje gjennom terrengvalget og avstandene en går eller renner. Leksjonene inneholder program som kan gå lenger enn det en kan gjennomføre på en time. Press derfor ikke programmet igjennom, men prøv heller å registrere på barna når det er hensiktsmessig å variere oppgaven eller velge en ny. Oppgaver som du føler fungerer bra med barna, men som er anstrengende, kan du gjerne vende tilbake til både en og to ganger i løpet av en leksjon.

Følg barnas progresjon

Det er heller ikke hensikten med inndelingen i leksjoner at du skal skifte fra gang til gang. Du bør heller ha det som regel at trådene blir knyttet tilbake til den siste leksjonen, men alltid slik at du presenterer noe som er nytt. Nytt i denne forbindelse kan være en kjent oppgave, men presentert i en ny situasjon. Oppgaver som du føler du lykkes med og som du ser har utviklingsmuligheter, bør du ta inn igjen i seinere leksjoner. Ved å bruke leksjonene på en slik fleksibel måte kan du ha variert program gjennom hele vinteren.

Eksempel 1.

Eventyrløype

Eventyr og kjente fortellinger kan danne utgangspunkt for spenningsfylte leiker. Eksempel: Politimester Bastian leiter etter røverne. De eneste sporene han har, er de tingene røverne har mistet og som de har stjålet fra bakeren. Derfor kan barna være til god hjelp for politimester Bastian med å finne røverne. De kan hjelpe han å følge sporene.

Eksempel 2

Minnespor

På ei tavle ute i sporet (150-200 m fra start) er det festet bilder av dyr, planter, fugler eller materialer fra naturen. På en tilsvarende tavle ved mål står den samme tavla, men her er to av dyrene, plantene osv. tatt bort. Oppgaven består i at barna studerer tavla ute i løypa. Når de kommer i mål, skal de finne ut hvilke to bilder eller gjenstander som er tatt bort. De kan gå flere ganger for å finne løsningen.