Er små barn i stand til å mobbe?

Mobbing som fenomen synes å være akseptert i skole og arbeidsliv, men ikke i barnehage. Mobbing kan forstås som gjentakelse av aggressive handlinger, hvor hensikten er å forårsake fysisk eller mental smerte (Björkqvist et al. 1992). To forhold synes å være sentral i forståelsen av mobbing: det ene er handlingens mulighet for å gjøre skade, og det andre er handlingens intensjon. Siden mobbing ses på som et bevisst spill med en intensjon om å ødelegge vennskap, forstås barnehagebarn som for små til å utføre mobbing (Kristensen 2008). Barnehagebarns negative atferd eller aggressive handlinger ses på som ubevisste og mer troskyldige handlinger (Kristensen 2008). Barn må ha en intensjon om å gjøre andre vondt, altså en bevissthet om at handlingene kan oppleves krenkende. Kan barnehagebarn gjøre moralske vurderinger? Goldstein, Tisak og Boxer (2002) konkluderer med at barn i alderen 3-5 år forstår hvilke handlinger som gjør andre vondt og hvilke som ikke gjør det. Alsaker (2004) konkluderer også med at barnehagebarn kan gjøre rede for hvem av barna i gruppen som mobber og hvem som mobbes.

Barns samhandlingsproblemer romantiseres

Begrep som makt, dominans, aggresjon, ekskludering knyttes til barnehagebarns samspilsvansker i lek (Åm 1989; Garvey 1977; Broström 2000; Ytterhus 2002). Det forstås ikke som mobbing, men som manglende sosial kompetanse eller forkjært lekestil og barn vil lære hvordan de skal leke og oppføre seg etter hvert som de blir eldre og utvikler seg. Mangeltenkningen kan knyttes til en utviklingspsykologisk diskurs, som forstår mobbing som resultat av utvikling og modning, og barnehagebarn har ikke ferdigheter til å utføre slike handlinger. Barns samhandlingsproblemer romantiseres når erting og ekskludering ses på som uskyldige og ubevisste handlinger.  Det kan resultere i at destruktive relasjoner i barns lek ignoreres og trivialiseres.

De voksnes innsikt er viktig

I min studie av lek i barnehage avdekkes fire jenters maktkamp om å bestemme hvem som får være med å leke og hva som skal lekes (Helgesen 2006, 2010). Ei av jentene har en situasjonskompetanse, som gjør at hun klarer å stå i kampens hete og gå ut som vinner av maktkampen. De andre jentene fratas handlingsrom. Dette kan defineres som mobbing dersom det ikke stoppes. I mine observasjoner involverte de voksne seg når konfliktene tilspisset seg. De hadde ikke innsikt i hva som hadde skjedd, og tok derfor ikke stilling til konflikten. Leken ble i stedet oppløst av de voksne. De voksnes innsikt i barns lek forstås som særdeles viktig for at barn skal tilegne seg kompetanse, som gjør dem til situasjonens mestere og ikke til tapere i spillet om handlingsrom. Dette kan også ha betydning for barns muligheter til å lære seg å danne, utvikle og holde på vennskap.

Innholdet og arbeidsmåtene i barnehagen er avgjørende

Den debatten som pågår om at barnehagebarn er for små til å mobbe, står i sterk kontrast til forskning, som konkluderer med at små barn kan utføre intenderte, negative handlinger (Perren 2000; Crick, Casas, Mosher 1997; Ostrov, Woods 2004). Synet på barn som uskyldige og små kan være årsaken til at mobbing som begrep avvises. En tilnærming som forstår barns aggresjon som at de oppstår i deres møte med barnehagens arbeidsmåter og organisering kan være en måte å se på barnehagepraksiser med nye øyne. Da kan aggressive handlinger eller destruktiv lek ses på som et problem mellom barn og barnehagen hvor barn leker, og ikke at barn er bærere av problemet. Fokuset flyttes fra barn som problem til innhold og arbeidsmåter, som produserer aggressive handlinger og mobbing. Å observere det som skjer når barn leker istedenfor å lokalisere problemene tilbake til et bestemt barn, kan være en begynnelse.

Referanser:

Alsaker, F (2004). The Bernese program against victimization in kindergarten end elementary school.
P.K. Smith, D, Pepler og K. Rigby (red.). Bullying in school: How successful can interventions be?
Cambridge University Press.
Björkqvist, K./Lagerspetz, K./Kaukaiainen, A. Do Girls Manipulate and Boys Fight? Aggressive
behaviour 1992 Vol. 18: 117-127.
Broström, S. (2000). Sosial kompetanse og samvær. Oslo. Kommuneforlaget.
Crick, N./Casas, J./Mosher, M. Relational and Overt Aggression in preschool. Developmental
Psychology 1997, Vol. 33, No. 4: 579-588.
Garvey, C (1977). Lek. Oslo. Universitetsforlaget.
Goldstein et al (2002). Preschoolers’ Normative and Prescriptive Judgements about Relational     and Overt Aggression Early Education and Development Volume 13, Number 1, January 2002
Helgesen, M. B. Mobbing i barnehagen. En studie av mobbing som strategisk maktutøvelse blant
førskolebarn. Alta. HiF-rapport 2006:7.
Helgesen. M. B. Relasjonell mobbing blant jenter i barnehagen. Alta. HiF-Rapport 2010:4.
Kristensen, M. Ø. (2008). Kampen om mobbebegrepet. En diskursanalyse av begrepet mobbing i
barnehagen. Masteroppgave i pedagogikk. Universitetet i Bergen Det psykologiske fakultet.
Ostrov, J., Woods et. al. An observational study of delivered and received aggression, gender, and
social-psychological adjustment in preschool: This White Crayon Doesn’t Work… Early Childhood
Research Quarterly 2004 Vol. 19: 355-371.
Perren, S. (2000). Kindergarten children involved in bullying: social behavior, peer relationships, and
social status. Basel. Selbstverlag.
Rasmussen, T. H. (1996). Orden og kaos. Forsythia.
Roland, E. og Vaaland, G. S. (2003). Mobbing i skolen: en lærerveiledning. Kirke, utdannings og
forskningsdepartementet, Oslo.
Ytterhus, B. (2002). Sosialt samvær mellom barn: inkludering og ekskludering i barnehagen. Oslo.
Abstrakt forlag.
Åm, E (1989). På jakt etter barneperspektivet. Oslo. Universitetsforlaget

Samspill og kommunikasjon - Studentoppgave

Gjennom våre mange studenter får vi inn gode og spennende oppgaver. Denne tar for seg kommunikasjon og læring.

Les mer >>

Barn som utfordrer

Den typiske konflikten mellom barn og voksne oppleves gjerne som en styrkeprøve

Les mer >>

Klassikere i hverdagen

Det hender at vi voksne i barnehagen bommer på grunn av manglende refleksjon. Her er noen selvopplevde eksempler.

Les mer >>

Kjefting - like skadelig som å slå barn

Denne artikkelen er en kort beskrivelse av noe av det Erik Sigsgaards siste bok formidler, og notater fra foredrag av forfatteren.

Les mer >>

Følelsesskolen: Flere verktøy til impulskontroll

Her får du noen tips om hvordan du kan arbeide med barn som sliter med dårlig impulskontroll

Les mer >>

Delaktighet som form och innebörd

Barns medvirkning kalles delaktighet i Sverige. Det å lese denne artikkelen gir et interesant perspektiv på vårt eget fokus på barns medvirkning.

Les mer >>

Bok: Vennskap

Noen barn finner hverandre. De bare blir venner. Andre trenger hjelp til å bygge vennskapsrelasjoner. I barnehagen er dette de ansattes ansvar, sier Anne Greve.

Les mer >>

Hvordan den voksne bruker sin kompetanse og hva barna lærer

Artikkelen setter fokus på hvordan den voksne bruker sin kompetanse i møte med barn og reflektere over hvilke læreprosesser som aktiviseres

Les mer >>

Hva betyr ”det tredje” for barnet som subjekt?

Om betydningen av å diskutere barnehagens faglige innhold og etiske forankring.

Les mer >>