Barnehageforum - Hva er godt språkarbeid for de yngste?

Å kjøpe bildekort som viser enkeltgjenstander, i den tro at barna utvikler gode begreper, er fåfengt.

Tidsskriftet barnehagefolkDenne artikkelen er hentet fra Barnehagefolk nr. 1/2014. Tema: Omsorg
Du kan kjøpe enkeltnummer av Barnehagefolk, eller tegne et abonnement ved å følge denne linken.

Å lære språk er en omfattende prosess

Når vi snakker om at barn lærer språket, er det mange som først og fremst tenker at de lærer ord, uttale og grammatikk. Men språklæring handler i like stor grad å lære hva språket brukes til, for eksempel å fortelle, å foreslå, å love, å fantasere, å advare, å forklare, å argumentere, å rose, å fleipe, å provosere og
om forfatteren : Anne Høigård har bakgrunn som lærer med hovedfag i norsk og har i en årrekke arbeidet som førstelektor ved Universitetet i Stavanger der hun har undervist i barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen.
så videre, og det handler om hvordan det brukes. Det handler også om å kunne nyttiggjøre seg de mange signalene som er knyttet til tonefall, stemmestyrke og kroppsspråk. Sist, men ikke minst handler språklæring om å bli tekst- og skriftkyndig, altså å kunne forstå og sjøl produsere tekster, både muntlig og skriftlig, i ulike sjangere og medier. Det sier seg sjøl at en så omfattende prosess ikke er noe vi kan la barna "trene" på i et gitt antall minutter hver dag eller hver uke. Barna tilegner seg språk i hele sin våkne tid av døgnet. Derfor er det så viktig at vi tenker helhetlig omkring språkarbeidet i barnehagen, og at vi hele dagen har et språkmiljø som gjør språktilegnelsen for hvert enkelt barn optimal.

Hva fremmer språktilegnelsen best?

Det er fire typer aktiviteter som i særlig grad fremmer barns språktilegnelse (Høigård 2013). Det er
musiske aktiviteter – basert på rytme, bevegelse og lyd
god samtale – basert på gjensidighet og fellesskap omkring et emne
samvær omkring tekst – basert på fortelling og høgtlesing
allsidig leik – basert på barnas egne initiativ og ideer
 
Disse aktivitetene er avgjørende for språkutviklingen både for aller yngste og de større barnehagebarna. De er også helt sentrale enten barna er enspråklige, de lærer et andrespråk eller de har – eller står i fare for å få – en mangelfull eller forsinket språkutvikling. For alle aktivitetene gjelder det at barna deltar aktivt og at de er engasjert følelsesmessig i aktiviteten.
 
Aktivitetene er tradisjonelle, gode barnehageaktiviteter. De er ikke instrumentalistiske. Det vil si at vi ikke gjør disse aktivitetene for at barna skal trene på språk. Aktivitetene er genuint menneskelige samværsmåter. Når barna deltar i dem, trer de inn i et kulturfellesskap samtidig som de blir medskapere av dette kulturfellesskapet. I dette samspillet tilegner de seg også språket.
 
Kvaliteten på barnas språklæring er avhengig av kvaliteten på de voksne i samspillet: engasjement og mentalt nærvær hos de voksne er avgjørende. De voksne må sørge for at barna engasjeres med alle sanser og følelser i aktiviteter og opplevelser i naturens så vel som i kulturens verden. I det gjensidige og gode samtalefellesskapet etterpå får barna ord for det de har erfart. Begrepsutvikling skjer når barna kopler ordene til opplevelsene. Språk læres ikke gjennom voksnes belæring og kontrollspørsmål!

Trenger vi spesiallagde læremidler?

I de seinere åra er barnehagenes dokumenterte språkarbeid i økende grad knyttet til mer eller mindre formelle læringsøkter der en bruker innkjøpte læremidler. En undersøkelse av hvordan barnehagens rammeplan ble "innført, brukt og erfart" viste at fagområdet "Kommunikasjon, språk og tekst" i større grad enn de andre fagområdene var læremiddelstyrt og at læremidlene så ut til å styre arbeidet mer enn de føringene som ligger i rammeplanen (Østrem mfl. 2009). Rapporten fra undersøkelsen var kritisk til funnene på dette fagområdet og konkluderte med at "det kan være grunn til å se nærmere på den norskfaglige kompetansen i barnehagen og hvilket fokus som preger arbeidet med dette fagområdet" (s. 145). Dette kan ikke leses om annet enn en kraftig kritikk av barnehagens arbeid med språk.

Bildekort er kontekstfrie. De appellerer verken til barna eller fantasi.

 
Alle læremiddelpakkene som markedsføres som hjelpemidler i barnehagens språkarbeid, gjør utstrakt bruk av bildekort. Et viktig salgsargument er at slike kort fremmer begrepsutviklingen. Mon det. Et begrep er de indre forestillingene vi får når vi hører et ord. Begrepene våre er innvevd i nettverk av assosiasjoner og følelser som skriver seg fra kontekster der vi har opplevd det ordene viser til, og til kontekster der ordene er brukt. Bildekort er kontekstfrie. De appellerer verken til barnas følelser, erfaringer eller fantasi. Det er ikke vanskelig å få barn til å si de riktige ordene når de ser bildekort. Men det er ikke det samme som at de har dannet begreper for det de benevner. Barn som har opplevd fortryllelsen ved å få øye på et ekorn ute i skogen, har et helt annet begrepsinnhold i ordet ekorn enn barn som bare kjenner ekornet fra bildekortet. Å kjøpe bildekort som viser enkeltgjenstander, i den tro at barna utvikler gode begreper, er fåfengt.
 
Å snakke om bilder som vi finner i bildebøker, faktabøker, på internett og bilder barn og voksne tar sjøl, kan derimot ha stor betydning for språkutviklingen. Slike bilder har en kontekst som blir en del av fortolkningen, og de innbyr til en helt annen språklig samhandling enn bildekortene.
 
En trenger heller ikke å kjøpe læremiddelpakker for å la barna bruke kropp og sanser; rulle, danse, henge, krype, lukte, føle, se osv. Dette er viktige og morsomme aktiviteter som er forankret i rammeplanen, og som kan gjøres helt gratis!

Bravo-leken og forebygging av lese- og skrivevansker

Bravo-leken for 1–3-åringer, omtalt i Barnehagefolk nr. 4, 2013, er ett av de mange læremidlene som markedsføres mot barnehagene. Også her inngår bildekort, men det mest spesielle er at det også inngår kort med skrevne ord som vises for småbarna i hurtig tempo. Dette omtales som skriftspråkeksponering og sies å skulle bedre den seinere leseferdigheten og forebygge lese- og skrivevansker. Produsentene av Bravo-leken argumenterer med at det er viktig å jobbe bevisst med språket til de aller minste. Ja, ingen er uenig i det! Det er måten en gjør det på, som er avgjørende. Det er også riktig
barnehagefolk
Denne artikkelen er hentet fra Barnehagefolk nr.1/2014. Tema: Omsorg.
 
at tidlige erfaringer med skriftspråk er ett av de områdene som kan bidra til å forebygge lese- og skrivevansker. Men igjen er måten en gir barna slike erfaringer på, avgjørende. Bravo-leken synes å bygge på en stimulus–respons tenking som god pedagogikk for lengst har forlatt. Det fins velprøvde, utmerkede måter å la barna – inkludert de yngste – få møte skriftspråket på. Først og fremst skjer det når kloke voksne bruker bøker sammen med barna. Det er mange muligheter til å lede barnas oppmerksomhet mot skrevne ord i forbindelse med lesestunder og faktabokstudering. De fleste barnehager har gjerne også merket enkelte skuffer, hyller osv. med navn eller innhold som en jevnlig kan vise til i dagliglivet. Tekstskaping, der en voksen skriver ned noe barnet sier, er kanskje den aller beste måten å la barna møte skriftspråk. I alle disse aktivitetene erfarer barna hva skriftspråket brukes til, samtidig som de blir oppmerksom på det. Det er en helt annen tilnærming enn Bravo-lekens blafring med kontekstløse ordkort i raskt tempo. Og det er gratis!
 
Les også: Heidi Aabrekk's artikkel språkstimulering på rett spor. Her argumenterer hun omkring hvorfor Bravo-leken er et godt verktøy for språkstimulering.
 
 

Litteratur:

Høigård, A. (2013): Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. Østrem, S. mfl. (2009): Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.