Hvordan kan man bruke bøker som inspirasjon til barnas lek?

De fleste av oss som jobber i barnehage er klar over at det barna får av inntrykk fra bøker, eventyr og ikke minst spill og TV, påvirker dem i leken og fantasien.

Vi vet at barn bruker leken for å prosessere det de opplever i livet sitt, alle inntrykk – små og store. Det som er ekstra positivt med at de leker det de har lest eller hørt, er at det er et felles premiss for leken som de aller fleste er innforstått med. Alle vet i hvilken rekkefølge bukkene kommer over brua, alle vet at musa lurer Gruffalo. Fordi alle har lest den samme boka, vet de

Julia Donaldssons og Axel Scheffler. Gruffalo. Omnipax, 2007

alle hvordan det ender. Så jo flere ganger du har lest den samme boka for barna, jo lettere er det for alle å være med i lek som er inspirert av den. Her har barnehagen en viktig oppgave med å presentere spennende historier og bøker for barna, som de kan finne felles glede og lekeinspirasjon i.

Jeg ser at de barna som har en litt forsinket språkutvikling, likevel kan delta i lek inspirert fra bøker fordi de vet hva det handler om og har en viss forståelse av handlingen, dersom vi har lest boka for dem mange nok ganger. Det viser hvor viktige de felles referansene og opplevelsene er for inkludering i lek! Kanskje finnes boka også oversatt til barnas morsmål, så foreldrene kan lese den hjemme? Kanskje kan man bruke bare bildene dersom en hel høytlesningsstund blir for lenge å sitte stille til?

Det er veldig spennende å se hvordan barna helt på eget initiativ setter i gang lek basert på bøker vi har lest sammen. Plutselig leter de etter «Gruffalo» i skogen, eller de leker at de er heksa fra «Plass bakpå kosten».

Mange ansatte i barnehager er gode på barns medvirkning, og vi er ofte gode på å lese for barna og bruke bøkene i temaarbeid. Men er vi kanskje litt for raske til å velge bøker uten å høre med barna først hvilke bøker de faktisk liker best? Velger vi kanskje klassikerne som Hakkebakkeskogen, Karius og Baktus eller lignende bøker fra vår egen oppvekst?

 


Ikke at det er noe galt med disse klassikerne, de er jo gjerne klassikere av en grunn, men vi bør stoppe og tenke oss om og spørre barna om hvilke bøker de liker best å lese med oss i barnehagen, og hvorfor. Hva har de lyst til selv! Det er mange grunner til at vi leser for barna, og ofte ønsker vi jo å formidle noe. Men man skal ikke kimse av tøys, humor eller de bøkene som barna elsker – som kanskje er de bøkene som vi voksne kanskje er litt lei av. Så lenge bøkene gir leseglede og lek, så er det godt nok for meg i hvert fall.

Hvis jeg ser på min egen avdeling og hvilke bøker som har vært mest populære det siste året, så ser jeg så klart mange klassikere som Albert Åberg og Hakkebakkeskogen. Men jeg ser også hvilke bøker de aller helst velger hvis de får velge fritt, hvilke bøker de vil lese om igjen og om igjen. Og det er kanskje ikke de man ville valgt aller først til et temaarbeid.

 

 

Bæsjefesten

En av de morsomste bøkene jeg har lest noensinne er boka «Bæsjefesten», av Alex Schulmann, illustrert av Emma Ådbåge. Dette er en av de bøkene som barna ber om å lese om igjen ofte, og vi ble nødt til å ha en egen temauke om bæsj, fordi interessen var så stor. Vi leste bøker om bæsj, hørte på musikk om bæsj og lagde vår egen bæsjefest inspirert fra boka på barnas initiativ (ikke få panikk, det var ikke ekte bæsj).

Boka handler altså om lille Nikki og pappaen hennes. Nikki er forstoppet, og det går dagevis uten noe bæsjebleier (Allerede her fniser barna). Det går til slutt så lang tid, at pappaen blir desperat. Han lar Nikki ligge uten bleie i håp om at det skal hjelpe på saken. Men da går det riktig så galt…

Boka er skrevet på en så morsom måte at både voksne og barn ikke klarer å la vær å le. Det er så mye gjenkjennelig for voksne som er foreldre, og det gir et ekstra element til boka. Nikki lager til slutt en eksplosjon av bæsj uten like, som spruter ned absolutt hele rommet, og pappaen er nødt til å leie inn et rengjøringsbyrå for å vaske ned soverommet etterpå. Det er så mange morsomme dialoger mellom Nikki og pappaen i denne boka, og den er virkelig fornøyelig å lese høyt. Det har blitt en klassiker hos oss, og den er helt tynnslitt og teipa. Sånn skal det være! Passer best for 3 år og oppover, da forstår de mer av humoren.

 

En annen bok barna liker godt er boka «Shh! Vi har en plan», av Chris Haughton. Denne boka har barna blitt inspirert så mye av i lek, og jeg hørte dem så ofte gå rundt og si «shh, vi har en

Chris Haughton
Shh! Vi har en plan.
Fortellerforlaget, 2016

plan!» når de holdt på i leken. Det er noe med denne boka og måten den er bygd opp på, som fenger barna veldig, en spenning som handler om at det kanskje til slutt skal gå.

En gjeng med fire snodige figurer er på tur. De møter på en fugl, og bestemmer seg for å prøve å fange den, men de er veldig brå. En av dem har en annen tanke, men får ikke fremmet den og blir bare med på de andres plan. Hver gang han prøver å si noe sier de andre «Shh, vi har en plan!» Klar – ferdig – GÅ! Og så kaster de seg over fuglen. De prøver å liste seg, men det går jo ikke så bra, fuglen er rask og gjengen er for treig. Og er det egentlig så lurt å prøve å fange fugler?

En historie med flere lag, som jeg liker veldig godt. Det er spesielt gøy å lese den høyt, fordi man kan legge trykk på ordene og skape spenning i høytlesningen. «Shhh» er et veldig morsomt ord å lese høyt! Og den enkle teksten kombinert med de fantastisk kule illustrasjonene gjør den til en favoritt for både store og små. Chris Haughton har mange utrolig gode bøker, så jeg anbefaler virkelig å få tak i flere av dem. Den er spesielt fornøyelige å lese for barn fra 2-3 år og oppover.

 

Bokhyllepedagogen – 365 barnebøker. Finn meg gjerne på instagram, og still meg spørsmål eller se etter flere bokanbefalinger!