Begynn med å se på ett eller flere av Munchs bilder. Still åpne spørsmål til barna om hva de ser og hva slags tanker og følelser det vekker hos dem.  

• Hva ser du på bildet?
• Hvilke personer er med på bildet?
• Hva føler personen/personene på bildet?
• Hvilke tanker kan de ha?
• Hvordan kan vi vite om noen er lei seg eller sørgmodige?

Oppmuntre barna til å male og tegne fra en gang de selv var triste, sørgmodige eller savnet noen.  
Bruk gjerne rekvisitter som dukker, kosedyr eller liknende og lag i fellesskap en dramatisert scene som fanger opp det generelle i å føle sorg og savn og som er noe de fleste vil kjenne seg igjen i.
Det kan hende at noen har gått bort eller at et kjæledyr har dødd eller blitt borte. Men det kan også være følelsen av ensomhet og oppgitthet som framstilles. Avhengig av barnas alder og modenhet kan de selv ta del i dramatiseringen. Legg også stor vekt på refleksjonen etterpå. Har du følt det sånn noen gang?

• Hva kan vi gjøre når vi er lei oss eller sørgmodige?
• Hva kan vi gjøre når andre er lei seg? 
• Er alle lei seg på samme måte eller kan man være lei seg på ulike måter? Hvordan?

Øvelser
Still dere på tå og strekk armene høyt opp mot taket eller gjør noe annet som bryter stemningen som kanskje har oppstått etter samtalen om sorg og savn. Men fokuser deretter igjen på hvordan sorg og savn føles i kroppen. Gå rundt i rommet med tunge skritt, lutende skuldre og hengende hode.

Hvor i kroppen bor sorgen? La alle som vil få peke og fortelle.

Rull ut en papirrull og tegn enten konturene av en kropp eller av alle barnas kropper. Tegn hvor i kroppen sorgen bor. Hvilken farge og hvilken form har den følelsen?  
Dere kan deretter bruke samme kroppskontur og fylle ut hvor i kroppen de ulike følelsene bor, enten nå eller ved en senere anledning. Hvis dere ikke har en rull med papir, kan dere tegne kropper på vanlige papirark.

Still dere igjen på gulvet. Begynn med å lede alle i en ”følelsesparade”. Veksle mellom ulike følelser som glad, sint, lei seg og redd. Bruk hele kroppen: armer, ansikt og stemme for å forsterke uttrykkene. Del deretter barna inn i to grupper. Si at den ene gruppen skal være lei seg og at den andre gruppen skal veksle mellom å være i de ulike følelsene som dere nylig har gjennomgått. Du leder dem slik at de vet hvilken følelse de skal utrykke. Avslutt med glad.

Hvordan var det for dere som skulle være lei dere når de andre hadde helt andre følelser?
Hvordan var det å ha flere ulike følelser samtidig mens flere av barna var lei seg?
Kan det være sånn i barnehagen noen ganger, at en eller flere er lei seg samtidig som andre er glade, sinte eller noen annet?

• Hva synes dere om det?
• Er det ok å være lei seg?

Når jeg er lei meg vil jeg at du …

Gå tilbake til den tidligere samtalen og si at vi av og til er lei oss uten at det synes utenpå. Vi kan være lei oss i hjertet og i øynene. Si at det som regel føles godt å fortelle noen at man er lei seg.

• Det kan hende du også vet hva du vil at andre skal gjøre når du er lei deg. For eksempel å la deg være i fred, sitte på fanget til en voksen eller slippe å leke med de andre?

 Be barna tegne og fortelle hvordan de ønsker å bli behandlet når de er lei seg. Hjelp dem ved å skrive, ta fram aviser med bilder de kan klippe og klistre med, ta frem fargestifter. Snakk med alle barna og få fram i hvert fall ett tydelig ønske om hvordan hun eller han ønsker å bli møtt når de er lei seg. Samle barna i gruppe og la hver og en fortelle om sin tegning og sitt ønske. Oppmuntre gjerne ved å si: ”Når jeg er lei meg, vil jeg at du/dere …”.

Dette trener evnen til å uttrykke individuelle behov. Å vite hva jeg føler, kunne uttrykke det og fortelle om behovene mine, er en uvurderlig egenskap som vi all har behov for å øve på. Ved å snakke sammen får barna trening i å se likheter og ulikheter. En vil bli latt i fred, en annen vil ha trøst og en tredje vil bli invitert til lek og moro.

Vi håndterer sorg og savn ulikt. Det er ikke alltid at vi på forhånd vet hva vi har behov for og ønsker oss, men hvis vi har øvd oss i å tenke og utrykke behovene våre, vil det gjøre det enklere for oss i framtidige situasjoner.