Barns handlinger kan forstås på ulike måter alt etter hva slags teoretiske briller eller linser vi har.

Visse opposisjonelle handlinger fra barns side betraktes ofte som uønskede eller
tolkes som avvik. En annen mulighet er å tolke dem som motstand.
Spørsmålet er så hvordan vi forstår motstand. Noen vil kanskje hevde at barns motstand er lett å kjenne igjen for de som arbeider med barn, for foreldre, søsken og andre. Når vi begynner å snakke om barns handlinger som motstand, kan det imidlertid virke fremmed for mange av oss. Det er ikke gitt at det gir mening for enhver å beskrive handlinger med et begrep som motstand. For andre er motstand er en forutsetning for all pedagogikk:
 
Når man for eksempel skal lære opp, oppdra og disiplinere barn, så bruker man mye tid og krefter på dette nettopp fordi barn er gjenstridige. Hadde det gått glatt som kniv i varmt smør,så hadde vi ikke hatt noen pedagogikk (Espen Schaanning).
 
ny kunnskap om vennskap, læring, motstand og lek Vennskap, læring, motstand og lek i barnehagen er temaer som er aktuelle og mye diskutert. Dette er også temaene for de fire første bøkene i serien Barndom i barnehagen på forlaget Cappelen Akademisk. Serien redigeres av Maria Øksnes sammen med temaredaktører.



Nå kan du møte Maria Øksnes og alle de fire temaredaktørene på en dagskonferanse i Oslo 14. november.
 
Mange har kjent det som kan beskrives som motstand i kroppen til ettåringen som ikke vilsitte på fanget eller løftes, som forsøker å vri seg ut av grepet vårt. Mange har ikke unngått å høre treåringen som hyler av sinne av en grunn ingen helt forstår. Andre smiler gjenkjennende av en mor som haster etter et leende barn som løper fra påkledning, eller av barnet som«smugler» med seg en leke fra hyllen sin og inn på avdelingen. Dette kan beskrives som ulike former for motstand. Motstanden kan forstås som uttrykk for opposisjon mot voksnes kontroll, ordninger, regler, krav og forventninger, som et uttrykk for at barn på en eller annen måte ytrer: «Nei, jeg gjør ting på min måte!» eller «Nei, gjøre selv!» En slik form for ytring fra barn kan være enten intensjonell og planlagt eller spontan og leken.
 
Motstandsbegrepet kan gi oss en betraktningsmåte slik at vi kan se utover avviksmerkelappersom lærevansker, lært hjelpeløshet, manglende selvoppfatning osv., og i stedet forstå opposisjonelle handlinger på alternative måter. En måte barns motstand kommer til uttrykk på er i lek. Vi kan snakke om lekende motstand. Denne form for motstand uttrykkes gjennom det som begrepsfestes som ulovlige lek. Ofte viser motstandshandlinger seg i form av parodier, satire, karikering og humor i lek, vitser, sanger osv. Det er snakk om hverdagsligehandlinger der barn bryter regler og normer for å skape rom for sine egne aktiviteter. På et utall av måter forfølger barn sine egne planer som blant annet innebærer å flykte fra pedagogens aktiviteter eller utforske egne interesser som kan stå i motsetning til reglene i barnehagen.
 
Ett interessant spørsmålet er hvorvidt barns motstand mot voksnes kultur skal forstås som intensjonell motstand og en form for treningsarena for politiske handlinger (jf. rammeplanen)eller kan motstand forstås som handlinger som oppstår spontant, som ikke planlegges på forhånd, som noe barn gjør hovedsakelig fordi det er moro. Et annet sentralt spørsmål er hvordan barns motstand får oss til å stille spørsmål ved vår praksis eller vår samhandling med barn i barnehagen. Nettopp voksne er gjerne mål for barns motstand og sinne, ikke nødvendigvis for noe de har gjort, men på grunn av posisjonen de har både fysisk og kulturelt.Vi kan spørre om visse forestillinger om barns motstand kan knyttes tett til et barneperspektiv.
 
Det finnes ingen bærende tradisjon for å snakke om barnehagebarns motstand. Både for forskere og barnehagefolk gjenstår å få dypere forståelse av barnehagen som arena for motstand.

Det viktigste er å få leke – egne lekminner

Er det noe du godt kunne tenke deg å leke som du ikke har prøvd ennå?

Les mer >>

Glitrende og utfordende om lekens flertydighet

Boken Lekens flertydighet bør være en etterlengtet bok for alle som er opptatt av lekens genuine plass i barnehagepedagogikken

Les mer >>

En helhetspedagogisk forståelse av lek

Lek er kjernen i pedagogikken i våre barnehager. I hvilken grad har personalet et felles begrepsapparat for å jobbe med leken?

Les mer >>

Samspill for lek og læring

Går det an å skape en pedagogikk der lek og læring integreres?

Les mer >>

De fleste barn trives i barnehagen, men noen gjør det ikke

Kjeld Rasmussen fra Dansk Pædagogisk Forum og Udviklingsforum skriver her om trygge og utrygge barn i barnehagen.

Les mer >>

Lærer du av dine feil?

En forskningsrapport fra Nederland viser at små barn ikke lærer av egne feil. Hva betyr det for barnehagepedagogikken?

Les mer >>

Mange innfallsporter til læring

Forfatteren trekker frem noen stemmer fra nyere forskning for å belyse emnet læring og understreker viktigheten av at vi reflekterer over våre egne måter å jobbe på i forhold til barns læring.

Les mer >>

Samlingsstunden – hva er den til for?

Hvorfor har vi samlingsstund? Planlegges de grundig eller rasker man med seg en bok fem minutter før?

Les mer >>

Vil den nye stortingsmeldingen bidra til mer tid til lek og læring?

En historie om språkstimulering og samspill mellom barn og voksne i barnehagen.

Les mer >>