Man trenger ikke gå langt, det er spesielt viktig med de minste barna. De vil ha størst utbytte av området de selv kan gå til, ikke steder de må sitte i vogn for å komme til…..

På en teksturtur, stopp for å ta og kjenne på ulike typer naturelementer. I prosessen kan man oppdage at det er noen ting barna ikke liker å røre....
Finn et tre I nærområdet, styr gjerne barna mot treet ved å være vise interesse selv. Noen barn er undrende på egen hånd, andre barn trenger “tillatelse” til å dette ved at vi er foregangsmennesker. Når vi undrer oss og viser nysgjerrighet, åpner vi opp for at også de gjør det. Husk at barna har ikke de erfaringer og kunnskap som oss, de må tilegne seg dette selv, på egne premisser.

Enkelte ganger nå vi har gjort dette med barn er alle barna helt med, andre ganger er det en el to, noen ganger ingen som har interesse. Og det er helt ok, da må vi følge barnas undring til andre ting, kanskje de er mer interessert i gresset? mauren?  følg da barnas interesse, og ta treturen en annen gang.

Ute kan det vise seg at noen ikke liker å røre/kjenne på ukjente materialer. da må vi respekter dette og finn heller andre materialer de kan kjenne teksturer på. ...
Det er mye å utforske i naturen, som vi kanskje tar for gitt, som er et nytt og merkelig mirakel for de minste barna. Husk ta dere tid til all verdens undring. Det er dette som gir barna begynnende kunnskap og forståelse for det som omgir oss i naturen.
Det er mange forskjellige elementer å berøre ute i naturen...så denne aktiviteten er ikke ferdig i løpet av en tur, dere må ta mange….

Sett i det perspektivet må vi kanskje tre inn i rollen som verdens beste og viktigste forskningsassistenter.

Ta gjerne med noe av naturen hjem til barnehagen for å fortsette undringen og for å holde turen i minne. Ta med det dere finner til videre undring, ta med det dere finner av løse materialer. grener, blader, steiner, kongler, barnåler. dette gir grunnlag for videre utforskning. Ha samme materiale i ulike størrelser. legge de i sanseflasker, 
 Legg deler av naturen i sanseflasker, legg en gren med noen blader el barnåler (huske å spørre treet om lov  først, om dere ikke tar deler som ligger på bakken) finn noe på bakken rundt treet, ligger det en kongle eller to eller flere der? ta de med tilbake til barnehagen, fortsett undringen sammen med barna. 
Har dere lånt en gren med blader på, følge med hva som skjer med bladene etterhvert, visner de? snakk om hva som skjer og hør med barna om hva vi kan gjøre for grenen.. 

Med kongler kan vi undre oss hvorfor den endrer form når den kommer inn ( modne kongler sprer seg når de kommer inn i varmen for å spre frøene sine) se hva er inni (frø). har dere funnet kongler som har hatt et ekorn eller mus på besøk har de en annen form, undre dere sammen med barna hva som kan ha skjedd, og ikke gi dem svaret med en gang! la de tenke og undre seg litt sammen
Legg gjerne noen små grener og blader på gulvet og dekke over med kontaktpapir, dette gir barna mulighet til å undersøke i ro og mak mens de krabber over gulvet. 

Vi håper at vi har kunnet gi noen nye perspektiver på allerede kjente materialer og aktiviteter. For å gi rom til sensomotorisk- og sanselig lek i barnehagen må de ansatte anerkjenne den, legge til rette for den, være nysgjerrig på den og klare å sitte på hendene og holde munn mens barna utforsker. At vi som voksne i barnehagen må tørre og ta et skritt til siden, bidra til at utforskingen og forskingen får utvikle seg og komme i dybden. John Dewey (i How We Think) sammenligner barns naturlig nysgjerrighet og utforskende væremåte med det vitenskapelige sinn, og sett i det perspektivet må vi kanskje tre inn i rollen som verdens beste og viktigste forskningsassistenter. 
Lykke til!