For at vennskap skal oppstå må barn få leke sammen, det synes opplagt. Men alle får ikke alltid være med i leken, og noen sliter mer enn andre barn med å få innpass.
Ved å sette oss inn i William Corsaros forskning om barns mange strategier for å få bli med i leken, kan vi som jobber i barnehagen utgjøre den store forskjellen og bidra til at alle finner seg en venn – helt uten å etablere vennegarantier eller bestemme at alle alltid skal få være med.
Ikke verbal atkomst
Barnet oppholder seg i nærheten av området uten å si noe eller gripe inn i leken på noen måte.
Ved å sette oss inn i disse strategiene og lære oss å oppdage dem i hverdagen, kan vi lære mye om barns nyanserte sosiale ferdigheter. Og vi kan endre vår pedagogiske praksis og hjelpe de barna som trenger litt støtte for å utvikle sitt repertoar.
Å skape en liknende aktivitet i nærheten
Barnet er fysisk i nærheten av leken, og leker med noe som kan likne på det barna holder på med.
Avbrytende atkomst
Ofte misforstått som «bare å ødelegge», men det barnet faktisk prøver på er å få være med.
Å sirkle rundt en lek
En litt mer fysisk aktiv variant av strategi 1. Barnet er i bevegelse rundt leken.
Å hevde rett til et område eller en leke
Denne misforstås også ofte som noe annet enn et forsøk på å få være med i leken: «Den klossen er min», «Her skal jeg være»
Å spørre om å få bli med
Kanskje den mest kjente av strategiene, men slett ikke den mest virkningsfulle.
Å spørre noen av barna om hva de leker
«Hva leker dere?» Kan oppleves som forstyrrende av barn som er dypt inne i leken, fordi de må ut av fiksjonen for å svare.
Å henvise til voksnes autoritet
«De voksne har sagt at alle må få være med» Det er ikke sikkert at vennskap oppstår av et slikt grunnlag for samlek.
Å tilby en gjenstand
«Vil du ha denne bilen?»
Å hilse, si hei
«Hei Sandra!» En måte å si at her er jeg, uten noen flere spørsmål. Kanskje et forsøk på å hinte?
Å referer til vennskap
«Du og jeg er venner, sant?» Innforstått: Da skal vel vi leke sammen?
Å spørre en ikke-deltaker om hjelp
«Kom, kan du hjelpe meg?» Kanskje er det letter dersom man er to?
Å akseptere en invitasjon
Barnet har på et eller annet vis blitt invitert i leken og går nå inn i leken.
Å foreslå en annen aktivitet
Sjelden en veldig god strategi da den forstyrrer leken. Barna som leker må stoppe helt opp og bygge en ny lek for at denne strategien skal fungere.
Å referere til kjennetegn på enkeltbarn i leken
«Du er snill og flink til å bygge klosser»
Ved å sette oss inn i disse strategiene og lære oss å oppdage dem i hverdagen, kan vi lære mye om barns nyanserte sosiale ferdigheter. Og vi kan endre vår pedagogiske praksis og hjelpe de barna som trenger litt støtte for å utvikle sitt repertoar. Ved å være rollemodeller og aktive deltakere der det trengs. Og ikke minst, ved å forstå at en som buser inn og forstyrrer leken, sannsynligvis ønsker å få være med: «Hei, hadde du lyst til å være med i den leken? Skal vi se på litt? Hva tror du de leker? Kanskje de trenger noen som kan levere brød til butikken? Skal vi ringe på og se?»
