Barnehageforum - Hvordan begynner man på skolen?

Det året du fyller seks skjer noe nytt og spennende! Noe du kanskje både gruer og gleder deg til.

I skogen sitter 16 spente 5-og 6- åringer fra Den blå appelsin Kanvas-barnehage i en halvsirkel. En stor ting har de til felles: De er alle skolestartere. Alles øyne vender ivrige og oppmerksomt mot forfatter og illustratør Anna Fiske, som denne solfylte dagen har kommet på besøk for å lese og vise bilder fra den rykende ferske boken «Hvordan begynner man på skolen?». 

– Helt siden jeg var ganske liten har jeg elsket å tegne og bruke fantasien, og jeg har aldri sluttet. Jeg er nysgjerrig, og det er så mye jeg lurer på. Derfor prøver jeg å finne ut av ting, og lager bøker om det etterpå, forteller Anna. 

 

Første møte 

Men hva skjer egentlig første dagen alle barna kommer på skolen? Anna forteller engasjert om flagget som er heist til topps i skolegården for å ønske de nye 1.klassingene velkommen, lærere og rektor som står klare til å ta i mot og alle klasserommene som bare venter på at de tomme pultene skal fylles opp. 

– Det finnes små skoler, bittesmå skoler og store skoler. Gamle skoler og nye skoler. Skoler med mange vinduer, og skoler med ikke så mange vinduer. Skoler som er grå eller sorte, og skoler som er hvite. Skoler i ulike farger, sier Anna. 

– Jeg har vært på skolen for å hente søsteren min! Utbryter ei av jentene. 

– Skolen jeg skal begynne på er grå med dyremønster på, sier en annen. 

– Min skole er rød, og jeg har sett en knoklete stol i et klasserom, forteller en av guttene entusiastisk. 

– Jeg grugleder meg til å begynne på skolen. Det betyr at jeg gruer meg halvparten og gleder meg halvparten, konstaterer ei av jentene, og forteller stolt at hun har fått en helt ny, rød skolesekk med blomstrete mønster på. 

Da Anna spør om barna vet hva som finnes i et klasserom, kommer svarene kjapt: 

– Ja! Fargeblyanter. Og så læreren da. 

–  Og kanskje en klokke på veggen. Og noen leker. 

– I sekken skal vi ha skole ipad, leksebøker, fargeblyanter, viskelær matboks og vannflaske. Jeg har allerede fått en rød, fin skolesekk. 

 

Den gode følelsen 

– Dere skal få leke, være nysgjerrige, undre dere og bruke fantasien. Alt er like nytt for alle sammen, så det er vanskelig å vite hvordan det blir. Hver dag skal dere få lære og oppleve noe helt nytt. Det vil gi dere en god følelse i kroppen og være med på å bygge opp noe som heter selvfølelse, sier Anna. 

En av guttene rekker opp hånden. Forteller at han gleder seg til friminuttene. Da skal han spille fotball, basketball og håndball i den store skolegården. 

– Jeg gleder meg til å tegne og male. Og så må vi huske på å rekke opp hånden når vi vil si noe i klasserommet. Og når vi er på tur må vi holde hverandre i hendene, sier ei av jentene. 

Anna forteller at det skal læres matte og norsk. Tegning og kunst- og håndverk. Men kanskje noe av det aller viktigste i skolehverdagen: Nemlig hvordan vi kan være gode med hverandre og være en fin venn. 

– Noen har mange venner, og noen har få venner. Vi er alle ulike, men det er så fint at vi passer på hverandre. Og husk, lærerne er så glad i alle elevene og vil at alle skal kjenne at de trives og har det bra.  

 

Første overgang i livet 

Selv har Anna flere ganger undret seg når hun ser de små førsteklassingene med de store skolesekkene på ryggen. Hva tenker de egentlig? Hva føler de? 

– Så ofte spør vi voksne om 6-åringene gleder seg til å begynne på skolen. Men er det ikke vanskelig å vite hva man skal føle når vi ikke vet hva som venter oss, sier Anna. 

Hun påpeker at livet er så fullt av overganger, og at det å begynne på skolen er en av de aller første. Gjennom boken håper hun å gi både voksne og barn et verktøy til å takle det som venter dem. En slags selvhjelpsbok. På den måten kan det forhåpentligvis føles litt lettere. 

– I arbeidet med denne boken har jeg sett mange hundre skoler, og jeg har også selv jobbet i både barne- og ungdomsskolen. Alle disse erfaringene har vært veldig fine å ha med seg i sekken.  

– Jeg har besøkt skolestartere og nye 1.klassinger. Hørt hva de tenker, hva de undrer seg over og hva de er redde for. Mange er redde for rektor før første møte med skolen. Da er det så viktig å ufarliggjøre; fortelle på en helt saklig måte at han eller hun er der for å sørge for at både barn og voksne på skolen har det bra. Når de får det forklart slik, opplever jeg at mange barn får seg en aha-opplevelse. 

Korona pandemien har gjort at årets skolestartere får en litt annerledes avslutning på barnehageåret, og kanskje ikke får gjennomført alt som var planlagt. 

– Jeg håper at boken min gjennom tekst og bilder kan gi utgangspunkt til mange gode og fine samtaler, og bidra til at barna vil kjenne på en spenning og glede med tanke på hva som venter dem til høsten, sier Anna. 

 

Tar barna på alvor 

Pia Katarina Halvorsen er daglig leder i Den blå appelsin Kanvas-barnehage. Hun tenker «Hvordan begynner man på skolen» er en viktig og fin bok som tar barn på alvor. 

– Den er full av muligheter til undring sammen med foreldrene. Jeg snakket med en pappa, og han kommenterte at den er fin for datteren, men kanskje enda finere for ham som førstegangs skoleforelder, sier Pia. 

Hun påpeker at noen barn har storesøsken som går på skolen, og de kan mye som de villig deler. I barnehagen har de hatt barn som har vært livredde for rektor fordi de har hørt andre forteller historier.  

– Da de fikk vite at en rektor er det samme som jeg er i barnehagen, bare at det er sjefen på skolen, fikk de latterkrampe. For det var jo virkelig ingenting å være redd for, forteller Pia med et smil. 

Det viktigste barna kan ha med seg i «bagasjen» før overgangen til skolen er i følge daglig leder at de er trygge på seg selv og glade i seg selv. At de vet de er gode nok akkurat som de er. Det siste året i barnehagen jobbes det spesielt med ulike prosjekter over litt tid, gjerne i mindre grupper barn sammen med en voksen. 

– Vi jobber med selvstendighet som å vite hva man skal ha på seg ute etter hva slags vær det er, vi øver på glidelåser, å kunne gå alene på do, holde orden på plassen sin og rydde bort matboksen når man har spist ferdig, sier Pia, og utdyper: 

– Vi er ikke særlig opptatt av å lære barna hverken tall eller bokstaver. Det vet vi at skolen vil ta seg av. Vi er fornøyde om vi kan vinke farvel til trygge barn med et godt selvbilde den dagen de går ut av barnehageporten for siste gang.