
Lyd og støy er usynlige, men påvirker både barns utvikling og voksnes arbeidsmiljø hver eneste dag. Et godt lydmiljø handler om mer enn akustikk – det handler også om organisering, pedagogikk og bevissthet i hverdagen.
I denne artikkelen presenterer Nina Øieren fra Hørselsforbundet og Elisabeth Barstad fra UiS arbeid som er gjort for å skape bedre lydmiljøer i barnehager. God lyd i barnehagen er både navnet på Hørselsforbundets ressursside, en forskningssatsing og et nasjonalt nettverk som setter søkelys på støy i barnehager. Målet er å øke bevisstheten om hvordan lyd og støy påvirker barn og voksne, og å fremme tiltak som skaper tryggere og mer helsefremmende lydmiljøer.
Hva kjennetegner et godt lydmiljø?
Et godt lydmiljø er avgjørende for barns trivsel, utvikling og læring. Selv om lyd og støy er usynlige, har de stor betydning for barnas hverdag. Et godt lydmiljø kjennetegnes av lavt støynivå, god akustikk og rom tilpasset aktivitetene.
Dette innebærer bruk av lyddempende materialer som tepper, gardiner og akustikkplater, samt møbler i myke materialer. Rominndeling med soner for lek, hvile og stillhet bidrar også til balanse. Personalets rolle er sentral – deres bevissthet og evne til å regulere lydnivået gjennom organisering og pedagogisk praksis er avgjørende.
Et godt lydmiljø gir barna mulighet til å bli hørt, og legger til rette for kommunikasjon, lek og læring i trygge omgivelser. Når barnehagen jobber aktivt med lyd og støy, forebygges lydstress, og både barn og voksne får bedre forutsetninger for å trives.
Ressurssiden Godlydibarnehagen.no
Hørselsforbundet har utviklet ressurssiden God lyd i barnehagen for å styrke kompetansen om lyd og støy. Målet er å gi ansatte verktøy og kunnskap til å skape helsefremmende miljøer. Siden inneholder informasjon, aktiviteter og konkrete tiltak som kan brukes i det daglige arbeidet.
Kunnskap og bevissthet mot støy
Støy i barnehagen er et helseproblem. Høye lydnivåer kan føre til nedsatt hørsel, konsentrasjonsvansker og stress. Selv moderat støy kan gjøre det vanskelig å føre samtaler og skape gode læringssituasjoner. Barn er særlig sårbare, da støy kan påvirke både språkutvikling og kognitiv utvikling.
Ved å tilegne seg kunnskap om lyd og hørsel, kan ansatte lettere tilrettelegge for bedre lydforhold. Bevissthet rundt lydnivået er avgjørende. Mange venner seg til høyt støynivå, men det betyr ikke at det er ufarlig. Enkle verktøy som lydmåler kan gjøre det lettere å snakke med barna om støy og skape felles ansvar for et godt lydmiljø.
Skriketrollet – en pedagogisk hjelper
Skriketrollet er en pedagogisk figur som hjelper barna å forstå hvordan støy påvirker oss. Trollet har en rød og en grønn side og reagerer på høye lyder – det blir «lei seg» når det er bråk (rød side), og glad når det er stille (grønn side). Skriketrollet gjør arbeidet med lyd konkret og morsomt, og gir rom for refleksjon og regulering av eget lydnivå.
Filmer og øvelser som skaper lydbevissthet
På ressurssiden finnes korte informasjonsfilmer som gir innsikt i hvordan støy påvirker barns utvikling og hvordan man kan tilrettelegge for barn med nedsatt hørsel. Filmene viser også eksempler fra barnehager som har forbedret sitt lydmiljø. Barna har egne filmer med Skriketrollet som gjør temaet tilgjengelig og engasjerende.
Gjennom lek og eksperimenter kan barna lære om lyd på en engasjerende måte. Lydbevissthet kan skapes gjennom stilleleker, lytting til naturlyder eller å utforske forskjeller mellom myke og harde lyder. Enkle tiltak som å dele barna i mindre grupper, bruke tekstiler og velge stille leker kan gjøre stor forskjell.
Lovverk og støtteordninger
Et godt lydmiljø er forankret i lover og forskrifter. Barnehageloven og Rammeplanen understreker at det fysiske miljøet skal fremme barns helse, trivsel og læring. Arbeidsmiljøloven stiller krav til et forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte, noe som inkluderer tiltak mot helseskadelig støy.
Barnehager kan få støtte og veiledning fra aktører som Hørselsforbundet, Utdanningsdirektoratet og Statped. NAV Hjelpemiddelsentral tilbyr
hjelpemidler og rådgivning for barn med hørselsutfordringer. Å arbeide systematisk med lydmiljø er en investering i både barns utvikling og ansattes helse.
Forskning og nettverk
God lyd i barnehagen er også tittelen på Elisabeths pågående forskning og et nasjonalt nettverk for ansatte ved høgskoler, universiteter og andre fagmiljøer. Nettverket inkluderer ressurspersoner fra Hørselsforbundet, barnehager, Statped og andre institusjoner. To ganger i året arrangeres digitale fagdager med presentasjoner og diskusjoner.
Nettverket bidrar til å spre kunnskap og inspirere til praksisendring – og det er plass til flere. Ta gjerne kontakt med en av artikkelforfatterne for å bli med! Et nylig gjennomført feltarbeid i barnehage vil snart bli presentert i artikkelform og gi ny innsikt i hvordan lydmiljøet oppleves og kan forbedres.