Denne artikkelen utforsker hvordan vi kan involvere barna i å forstå og regulere lydnivået rundt seg, gjennom lek, samtale, musikk og visuelle verktøy. Med økt bevissthet og medbestemmelse kan vi sammen skape en barnehage der lyd er til glede, ikke belastning, også for barn med hørselsutfordringer.

Barn som medskapere av lydmiljøet

Barn er ikke bare utsatt for støy, de er også aktive medskapere av lydmiljøet. Barns stemmer i støyen må lyttes til, bokstavelig talt, både ved at vi skal kunne høre hver enkelt av dem og at de samtidig får lov til å bidra i forming av lydmiljøet. Når vi gir dem mulighet til å lytte, reflektere og påvirke, skjer det noe viktig: de tar ansvar. En lydhør barnehage er en barnehage der barna får være med å forme lydmiljøet.

Et eksempel på utilsiktet støy er når ett barn snakker høyt, og andre må heve stemmen for å bli hørt. Dette kalles Lombard-effekten, en automatisk økning i stemmestyrke for å overdøve eksisterende støy, som stemmer eller bakgrunnslyder (Rockfon, 2023). Dette skjer også i andre sammenhenger, som i selskaper eller på utesteder. For å endre dette lyddilemmaet, må vi jobbe langsiktig og på flere plan samtidig.  

Allerede ute i gangen høres høyfrekvente barnestemmer og plutselige rop. Rommet er lite, og lydene forsterkes når jeg kommer inn. Et av de minste barna holder seg for ørene. Et eldre barn ser det, strekker seg etter Skriketrollet og viser den røde siden. Leken stopper litt opp, og ropene stilner.

Bevisstgjøring gjennom lytting og samtale

De voksne må gå foran som gode eksempler. Bevisst stemmebruk og etablerte samtalerutiner er viktig, som å gå bort til barnet, få øyekontakt og snakke med rolig stemme (https://www.godlydibarnehagen.no/).

Lytting er en ferdighet som må trenes, selv om evnen er medfødt (Nordli & Skog, 2024). I en travel barnehagehverdag kan det være krevende å holde fokus på dette, men små grep kan gjøre en stor forskjell. Hvorfor ikke ha egne samtalestunder om lyd, for eksempel i samlingsstunden? Hva er god lyd? Når blir det for mye?

Leker og øvelser kan fremme lyttefokus. Barna kan lytte etter lyder i og utenfor rommet, eller gjette på lyder fra objekter de har med hjemmefra, som en slags Kims lek. Flere tips finnes på https://www.godlydibarnehagen.no/tips_og_rad/leker-og-ovelser/ .

Lek og musikk som inngang til lydforståelse

Lek er barnets grunnleggende måte å forstå verden på (Bjørkvold, 2020). Musikk og lydlek gir rom for utforskning, sansing og samspill. Gjennom eksperimentering med ulike lyder og volumer, kan barna kjenne hva lydene gjør med dem, og hvordan de påvirker andre. Slik kan støy forvandles til samspill, vi regulerer lydnivået på en positiv måte og samtidig kan barnas språklige og kognitive utvikling styrkes.

Medbestemmelse og medskaping

Lydmiljøet formes ofte gjennom regler, rutiner og rom, men barna bør også få bidra. Plassering i rommet, mindre grupper og nær kommunikasjon er viktige grep. Samtidig må vi åpne for barnas idéer, både planlagte og spontane.

Et barn som trekker seg unna eller holder seg for ørene, kan være utgangspunkt for en felles samtale: Hva skjer nå? Hva kan vi gjøre? Har vi et barn med hørselsutfordringer, kan barna selv være med å finne løsninger. Barnehager med hørselshemmede barn har ofte et mer bevisst forhold til lydmiljøet, noe som gagner alle i inkluderende praksis. Vi skaper dermed en kultur for lydhørhet og respekt sammen.

Visuelle og konkrete verktøy

Vi orienterer oss ofte raskere visuelt enn auditivt. Derfor kan fargekoder, symboler eller «lydlys» være effektive hjelpemidler. Et enkelt V-tegn i lufta kan gi raskere og mer positiv respons enn gjentatt mas.

Lydmålere, som Lydia fra Hørselsforbundet, eller ulike apper, kan gi barna eierskap og forståelse for balansen mellom lyd og støy. Tegn til tale er også et nyttig verktøy, og barn lærer det raskt. Det er både inkluderende og støttende, særlig for barn med hørselsutfordringer.

Vårt felles ansvar

Lydmiljøet er noe vi skaper sammen, med barnas stemme i sentrum. Barn har små ører, men vi voksne har et stort ansvar. Barns hørsel er mer følsom enn voksnes, og det som er akseptabelt for oss, kan være belastende for dem.

«Husk at vi har øyelokk, men ikke ørelokk.»
– Inger Ma Graff-Wang

Litteraturliste:

Bjørkvold, J.-R. (2020). Det musiske menneske (10. utg.). Freidig Forlag.

Hørselsforbundet. (s.a.). God lyd i barnehagen. https://www.godlydibarnehagen.no/

Nordli, I. C. & Skog, K. (2024). Lytting i barnehagen. Fagbokforlaget

Rockfon. (2023). https://www.rockfon.no/om-oss/blogs/2023/lombard-effekten-l%C3%B8sninger/