Denne artikkelen viser hvordan musikk kan brukes både forebyggende og aktivt, her og nå, for å skape et mer harmonisk lydmiljø.

Fra kaos til konsentrasjon

Musikk i barnehagen er et mangfoldig og kraftfullt verktøy. Her fins det uante muligheter! Når vi trer inn i musikken, oppstår lydkonsentrasjon og felles fokus. Vi møtes i toner og rytmer, uavhengig av hvem vi er og hvordan vi har det. Gleden som oppstår i sang og bevegelse kan i seg selv redusere støy. Men det handler også om trygge voksne som tør å bruke sin stemme og kropp i musiske møter med barna.

Hvorfor virker musikk?

Musikk representerer det motsatte av kaotisk støy. Den har struktur og mening. Når vi synger, danser eller bruker stemmen aktivt, skjer det en rekke prosesser i hjernen. Musikk aktiverer områder som fremmer rytme, ro og samhandling. Hjernens belønningssenter aktiveres, noe som kan endre hjernen vår på en unik måte. Det fins få, om noen andre menneskelige aktiviteter, som kan forandre hjernen på en slik måte som musikkaktivitet (Brean & Skeie, 2021, s. 9). Når vi synger sammen, frigjøres hormonet oksytocin i hjernen vår, kjent som kjærlighets- og trygghetshormonet (Kulset, 2018, s. 62). Det er det hormonet som frigjøres når vi forelsker oss, som setter i gang fødselen, som fremmer melkeproduksjon og tilknytning med det lille nyfødte barnet og som rett og slett gjør at vi blir trygge og stoler på hverandre. Musikken fremmer også hormonet serotonin som frakter impulser mellom hjernecellene (Krafttak for sang, 2018). Dette hjelper oss blant annet til å opprettholde sinnsstemningen og unngå depresjon. Samtidig reduseres nivået av kortisol, som er knyttet til stress og uro (Krafttak for sang, 2018). La deg gjerne inspirere ved å se de små videosnuttene vedlagt i litteraturlisten. Forskning viser at små barn i barnehagen har høyt kortisolnivå, men at blant annet sang og musikk kan bidra til å senke det (Vigsnes, 2018). Musikken fremmer emosjonell regulering, fellesskap og glede.

Når jeg kommer inn på avdelingen for de yngste barna, møter jeg høye lyder og mye uro. Men så rasler det i wind chimes som et signal om ryddetid og samlingsstund. Noen minutter senere har roen senket seg, og ett- og toåringene lytter intenst til regla «Vi er en familie på 5».

Musikk som forebyggende tiltak

Samlingsstund med musikk er en kjent og trygg aktivitet i barnehagen. Strukturerte musikkaktiviteter kan gi rytme og forutsigbarhet i dagen. Gjentatte sanger og bevegelser skaper rutiner som gir trygghet, både for barn og ansatte. Dette kan vi benevne som ritual. Den samme morgensangen, velkomstsangen og musikkaktivitetene gjennom dagen gir struktur og ro. Musikk regulerer også energinivå og lydvolum. Den kan skape ro eller energi, avhengig av hva vi velger av musikk og type aktivitet. Uansett skjer det med fokus og konsentrasjon, ikke med støy.                                                                                                                                                                   

Musikk som aktiv regulering her og nå

Musikk trenger ikke alltid være planlagt. Den kan også brukes spontant, som et verktøy i overgangssituasjoner eller stressende øyeblikk. Et enkelt instrument eller en lyd kan fungere som signal, slik som wind chimes ved ryddetid. Da slipper vi å bruke masete stemmer. En sang eller dans kan regulere stemningen der og da. La gjerne barna medvirke, ved å velge sang, improvisere eller bidra med egne lyduttrykk. Det gir eierskap, engasjement og mindre støy. Rolig musikk gir trygghet og senker tempoet, særlig i hvilestund eller ved uro.

Rammeplanen sier dessverre lite om støy, men understreker behovet for ro og hvile i løpet av barnehagedagen (KD, 2017, s. 11). Innspilt rolig musikk i hvilestund kan være gull verdt, både for barn og voksne.

Lav terskel – høy effekt

Musikk krever ikke spesialkompetanse. Vi har alle en stemme og en kropp som kan skape musikk. Det handler om å bli trygg og tørre å bruke det vi har, alene og sammen med andre. Start i det små, kanskje med én sang du husker fra egen barndom, brukt på stellebordet med et barn. Når du ser at det virker, kan du utvide repertoaret, kanskje også med rasleegg eller andre enkle instrumenter. Du kan gjerne bruke lydfiler som støtte, men husk at din egen stemme og kropp duger! Hver stemme er unik, som et fingeravtrykk. Når vi synger, formidler vi ekte følelser. Med bevissthet, struktur og gjentakelse kan musikken bli en naturlig og verdifull del av hverdagen.

Lytt til forskjellen!

Musikk er alltid tilgjengelig og helt gratis. Den kan redusere støy og samtidig øke trivselen. Barna får økt konsentrasjon og velvære, og de voksne får et bedre arbeidsmiljø med mindre stress og utmattelse.

Min oppfordring til dere er: Løft fram musikk som verktøy! Og lytt til hvordan den påvirker stemningen og støynivået. Lykke til!

Litteraturliste:

Brean, A. & Skeie, G.A. (2021) Musikk og hjernen. Cappelen Damm.

Kulset, N.B. (2018). Din musikalske kapital. Oslo: Universitetsforlaget.

Krafttak for sang (2018). https://www.youtube.com/watch?v=ZPOBlJsiy60, https://www.youtube.com/watch?v=PsqFcg1zALE og https://www.youtube.com/watch?v=ceecs9KY1mo  

Krafttak for sang og Nasjonalt kompetansesenter for kultur helse og omsorg v/Nord Universitet.

Vigsnes, E. (2018). Stress i barnehagen er verst for de minste. https://www.forskning.no/partner-stress-norges-forskningsrad/stress-i-barnehagen-er-verst-for-de-minste/1230337. Norsk forskningsråd.