• Elisabeth Barstad, Førstelektor i Musikk - Institutt for barnehagelærerutdanning UiS
  • 23.09.2025

Lyd er en naturlig del av barnehagehverdagen. Barn leker, synger, roper og utforsker. Men når lydnivået blir for høyt, kan det gå utover både trivsel, helse og læring.

Info om artikkelserien:

Dette er en av seks artikler om støy i barnehagen. Serien vil belyse ulike perspektiver på støy, presentere prosjekter, se på rommets betydning og pedagogiske metoder. Målet er å øke bevisstheten og gi ny kunnskap som kan bidra til å redusere støyen som belaster både barn og ansatte. 

Artikkelserien er skrevet av Elisabeth Barstad, Førstelektor i Musikk - Institutt for barnehagelærerutdanning Universitet i Stavanger og Nina Unn Øieren, organisasjonsrådgiver i Hørselsforbundet.

I denne avsluttende artikkelen i serien «God lyd i barnehagen» samles de viktigste rådene fra de fem foregående artiklene. Målet er å gi barnehager konkrete verktøy og inspirasjon til å skape et bedre lydmiljø, for både barn og ansatte.

 

Bevissthet er første skritt

Det viktigste tiltaket for å redusere støy er økt bevissthet. Kunnskap om støy er ofte en forutsetning for endring. Mange venner seg til høyt lydnivå uten å merke hvor belastende det faktisk er. Ved å snakke om lyd og støy i personalgruppen, observere hverdagen og bruke enkle hjelpemidler som lydmålere, kan man få et mer realistisk bilde av situasjonen.

tips:
  • Bruk lydmåler (f.eks. Lydia fra Hørselsforbundet) for å kartlegge lydnivået i ulike rom og situasjoner.
  • Snakk med barna om hva som er god lyd og når det blir for mye.
  • Lag enkle regler sammen med barna, og bruk visuelle hjelpemidler som Skriketrollet eller fargekoder.

 

Rom og materialer gjør en forskjell

Fysiske omgivelser har stor betydning for lydmiljøet i barnehagen. Kunnskap om akustikk og materialvalg gir mulighet til å dempe støy effektivt. Harde flater forsterker lyder, mens myke materialer demper dem. I tillegg kan estetiske og sanselige omgivelser, som dempet belysning, harmoniske farger, grønne planter og naturlige materialer, bidra til ro og redusert lydbelastning. Små detaljer i miljøet kan ha stor betydning for trivsel og lydnivå.

Tips:
  • Bruk tepper, gardiner, akustikkplater og tekstiler for å dempe lyd.
  • Del inn rommet i soner for lek, ro og hvile.
  • Anskaff gummimatte på lekerom og tennisballer på stolben.
  • Sørg for at tekniske installasjoner (ventilasjon, kjøkkenutstyr) er godt isolert.

 

Organisering og struktur gir ro

Måten dagen og rommene organiseres på, påvirker lydnivået. Små grupper, tydelige rutiner og fleksibel bruk av rom kan redusere både støy og stress. Organisering av lek som fremmer fordypning og samspill, heller enn uro, er også viktig.

Tips:
  • Del barna i mindre grupper når det er mulig.
  • Bruk faste ritualer og rytmer i dagen, for eksempel morgensang, ryddesignal og hvilestund med rolig musikk.
  • Vær ute så mye som mulig! Det gir naturlig lydspredning og lavere støy.

 

Pedagogisk praksis og voksenrollen

De voksne er nøkkelpersoner i arbeidet med lydmiljøet. En rolig og tilstedeværende voksen kan forebygge uro og hjelpe barna med å regulere seg selv. Bevisst stemmebruk og fokus på aktiv lytting er sentralt. Dette kan forsterkes gjennom pedagogiske tiltak som etablering av vaner og ritualer, auditive og visuelle signaler.

Tips:
  • Bruk lav stemme og gå bort til barnet i stedet for å rope.
  • Innfør lyttestunder der barna får øve på å lytte til lyder i og utenfor rommet.
  • Bruk musikk bevisst, ikke som bakgrunnsstøy, men som et verktøy for samspill og regulering.

 

Musikk som verktøy

Musikk representerer det motsatte av kaotisk støy, og kan være en kraftfull ressurs i arbeidet med å skape ro og fellesskap. Den gir struktur, glede og konsentrasjon, og kan brukes både planlagt og spontant. Musikkens kobling til følelser og hormonproduksjon kan bidra til å fortette lydbildet og redusere støytopper. Det viktigste budskapet er at alle kan bidra, uavhengig av graden av musikalitet.

Tips:
  • Bruk faste sanger i overganger og samlingsstunder.
  • La barna være med og velge sanger og utforske egne lyduttrykk.
  • Bruk enkle instrumenter eller lyder (for eksempel wind chimes) som signaler i stedet for stemmebruk.
 

Barns medvirkning og eierskap

Barn er ikke bare utsatt for støy, de er også medskapere av lydmiljøet. Når de får være med og reflektere over lyd, utvikler de ansvar og forståelse.

Tips:
  • Bruk samtaler, lek og musikk for å utforske lyd sammen med barna.
  • Bruk lydmålere, tegn til tale eller visuelle symboler for å regulere lydnivået.
  • Involver barna i å finne løsninger når noen opplever støy som ubehagelig.
 

Enkle sjekklister og verktøy

For å jobbe systematisk med lydmiljøet, kan det være nyttig med enkle sjekklister og refleksjonsspørsmål:

 

Sjekkliste for personalet:

  • Hvordan er lydnivået i ulike rom i løpet av dagen?
  • Har vi soner for ro og hvile?
  • Bruker vi musikk bevisst og strukturert?
  • Hvordan snakker vi med barna, og med hverandre?
  • Har barna mulighet til å påvirke lydmiljøet?

 

Verktøy:

 

Avslutning

Et godt lydmiljø skapes ikke over natten, men gjennom små, bevisste valg hver dag. Når vi lytter til barna, og til lydene rundt oss, kan vi sammen skape en barnehage der lyd er til glede, ikke belastning. Det handler om helse, trivsel og læring, for både små og store ører. Lykke til med det viktige arbeidet for å redusere støy i barnehagen!