Slik husker jeg barnas lek:

Mange lekforskere peker på at lek er full av paradokser og uforklarligheter. Av den grunn er det utfordrende å trekke frem bestemte kjennetegn som kan gjenkjennes i alle former for lek. Det som kjennetegner mye lek kan være fraværende i andre former for lek.

Det er ikke sikkert at et voksen-perspektiv på hva som er den gode leken er det samme som hva den gode leken er sett fra barnehøyde, og hvordan kan vi ivareta lekens egenverdi dersom leken er gjenstand for pedagogisk nyttetenkning?

For at leken skal utvikles må vi leke med barna, lære dem å forstå lekesignalene og å skille «på liksom» fra «på ordentlig»

Noen ganger er det best å ta feil, andre ganger er det ille å ha rett. Dette handler om det siste. Vi snakker om et klassisk problem nyere forskning støtter opp under.

Utearealet i barnehagen blir redusert samtidig som arealet til parkering forblir uendret

Lek og læring brukes om hverandre som om de var to sider av samme sak. Det er de ikke. Læring er alltid til stede i leken, men leken er slett ikke alltid til stede i læringen, slik noen vil ha det til. Spørsmålet er hva vi verdsetter mest.

Alle er enige om at lek er et særtrekk hos barn, og at lek spiller en avgjørende rolle for barns mentale utvikling.

Tenk deg å høre en gjeng med hylende glade barn ute på ski en klar vinterdag.En gjeng som kommer tilbake til barnehagen med røde roser i kinnene og et stort smil om munnen. Foreldre som henter sine stolte barn, som litt sliten forteller hvordan de mestret å kjøre ned bakken med porter og hopp.