Noen ganger er det best å ta feil, andre ganger er det ille å ha rett. Dette handler om det siste. Vi snakker om et klassisk problem nyere forskning støtter opp under.

Ellen Os skriver om barns lek og lekende samvær og den voksnes rolle.

Når barnehageansatte deltar klokt i barns lek, skaper de trygghet, fellesskap og læring uten å ta leken fra barna.

Hvor ble det av leken spør Margaretha Öhman i sin nye bok "Det viktigste er å få leke"

Det er ikke sikkert at et voksen-perspektiv på hva som er den gode leken er det samme som hva den gode leken er sett fra barnehøyde, og hvordan kan vi ivareta lekens egenverdi dersom leken er gjenstand for pedagogisk nyttetenkning?

Ansatte i Vestvikheia barnehage deler praksisfortellinger fra sitt arbeid og presenterer refleksjonsspørsmål som leserne kan bruke på avdelingsmøter.

Å ha en god venn er en gave. En venn er en person du kan dele stort og smått med: tanker, følelser, gleder og sorger. Og ikke minst kan du ha det gøy med venner.

I lekforskningen beskrives lek ofte som en frivillig aktivitet hvor selve aktiviteten er det viktigste. Sånn er det også når man spør barn om hva lek er. Det beskrives gjerne som en selv-kontrollert aktivitet hvor voksne ikke har bestemt hva de skal gjøre. En aktivitet som kjennetegnes av at det som skjer er artig, aktivt, spontant, fritt, ubegrenset, selv-initiert og naturlig.

De postmoderne teoriene er ikke store generelle teoribygninger, snarere mikroteorier som belyser et aspekt ved lek eller lek i en spesiell sammenheng.