Det går for tiden en høylytt debatt om barns seksuelle lek i barnehagen. Pia Friis kan vel sies å ha initiert den, godt hjulpet av Dagbladet. Les hva Friis skrev i 2000.

Ansatte i Vestvikheia barnehage deler praksisfortellinger fra sitt arbeid og presenterer refleksjonsspørsmål som leserne kan bruke på avdelingsmøter.

Jeg bruker ikke begrepet fri lek fordi det på mange måter er misvisende. Der er ikke snakk om å være fri, men om et sted for å skape noe.

I prosjektarbeidene i Djupmyra FUS barnehage står barnas interesser og lek i fokus. Det gir dem en reell innflytelse og påvirkningskraft i egen barnehagehverdag.

Uansett kva ein som barnehagelærar set i gang av fine opplegg, veit ein ikkje om det hevar kvaliteten i praksisen utan at ein får kjennskap til korleis barna i gruppa gjer opplegget til sitt eller omformar det til noko som gir meining for dei.

Men alt for ofte tar de voksne leken for gitt og lar barna klare seg selv.

Ta med de minste barna på en liten utendørs tekstur -tur. Man kan gjøre interessante funn som en ikke hadde forventet

I lekforskningen beskrives lek ofte som en frivillig aktivitet hvor selve aktiviteten er det viktigste. Sånn er det også når man spør barn om hva lek er. Det beskrives gjerne som en selv-kontrollert aktivitet hvor voksne ikke har bestemt hva de skal gjøre. En aktivitet som kjennetegnes av at det som skjer er artig, aktivt, spontant, fritt, ubegrenset, selv-initiert og naturlig.

Innenfor det psykodynamiske perspektivet finner vi teoretikere som Freud, Peller, Erikson og Winnicott.