Kroppen som tema i barnehagen? Ja, men hvordan? Her får du fem gode tips om arbeidsmåter og hjelpemidler

KROPPEN 1

Boktips: Alle har en bakside
Forfatter og illustratør Anna Fiske kom tidligere i år ut med boka Alle har en bakside. Her presenteres kroppen på en ærlig og litt annerledes måte. Slik lyder baksideteksten: "Alle har en forside. Alle har en bakside. Alle mennesker har en kropp. Alle kropper er forskjellige".
 
I boka møter vi den lange kroppen og den korte kroppen. Den slanke kroppen og den kraftige kroppen. Vi ser kroppen til en gutt, ungdom og mann, og tilsvarende for jente, ungdom, dame. Og over åtte sider blir vi kjent med fenomenet hår på kroppen.
 
barnehagefolk - Tema:kroppene Denne saken er publisert i Barnehagefolk nr. 4/2014. Hvis du ikke får det i posten, følg linken for å tegne abonnement eller kjøp ett enkeltnummer.
 
 
Hvordan ble denne boken til?
 
– Da jeg for noen år siden laget Følelsesbiblioteket, en serie enkle bøker beregnet på blant andre psykisk utviklingshemmede, oppdaget jeg at noen av dem ikke hadde tenkt på at de faktisk hadde en bakside. Så bakside-ideen kom derfra, og nå har jeg prøvd å lage en undringsbok der både små og store kan se og lese og fundere på hvordan vi faktisk ser ut, og hvor ulike vi er.
 
Å være bevisst på ulikheter er viktig, mener Anna Fiske, ikke minst med tanke kroppsidealene vi blir presentert for i vår tid. Derfor er forskjellighet et sentralt element i boka. For eksempel på oppslaget om pupper. De kan som kjent være både små og store, lange og korte, breie og tynne. Anna Fiske har tegnet alle variantene.
 
Et annet viktig tema er kroppens grenser. "Du eier din kropp. Ingen har lov til å ta på kroppen din hvis du ikke vil", skriver Anna Fiske, og følger opp med et titall tegninger om hvor det er lov og ikke lov å ta på kroppen uten å spørre.
 
– Det er kjempeviktig at barn blir bevisste på hvor disse grensene går, og de må bli trygge på at de selv kan sette disse grensene. Det gjelder både barn, unge og voksne. Jeg har ikke tenkt en bestemt aldersgruppe når jeg laget boken, men når man er tydelig – som jeg har prøvd å være, tror jeg det kan passe for alle aldersgrupper, sier Anna Fiske.
 
(Anna Fiske: Alle har en bakside. Cappelen Damm 2014.)
 
 
 
 
 

KROPPEN 2

Kroppens hundre språk
For et par år siden gjennomførte Ruseløkka barnehage et prosjekt med tittelen Arsenal – Kroppens hundre språk. Her var fotball én av ingrediensene, men klubben Arsenal ikke så sentral som tittelen skulle tilsi. Det skyldes mer noen ekstra ivrige supportere i personalet...
 
– Målet med prosjektet var å øke barnas kunnskaper om måter å bevege seg på. Den viktigste oppgaven for oss voksne var å observere hva de faktisk gjorde, hjelpe dem til å sette seg i relasjon til temaet, og ikke minst gi dem inspirasjon til ulike måter å bevege seg på, forteller pedagogisk leder Salvador Rivas.
 
Noen av inspirasjonskildene var å se på andre som beveget seg, for eksempel i en fotballkamp eller i en ballettforestilling. Men når de så fotball på storskjerm, var barna mer opptatt av måten spillerne beveget seg på enn av selve kampen. Det var de som gjorde oss voksne oppmerksomme på at fotballspillernes bevegelser lignet på dansernes bevegelser! forteller Rivas.
 
– I løpet av prosjektet, som gikk over et helt år, fikk vi også noen naturlige utfordringer. Det kom is på et av uteområdene vi bruker, og det å bevege seg på is ble en ny erfaring! Ellers brukte vi alt fra hinderløyper og fotball til dans og drama. – Det barna kom fram til etter et år med "kroppens hundre språk", var for øvrig at all bevegelse handler om balanse. Hvis vi ikke er i balanse, faller vi som en sekk!
 
– Hvilket råd vil du gi til andre barnehager som vil sette i gang et prosjekt om kroppen?

– Vår erfaring er at det er viktig å være tydelige på hva som er fokus. Nå er det kropp og bevegelse som gjelder! I tillegg vil jeg råde dem til å gi inspirasjon til barna på flest mulig måter, så stor variasjon som bare mulig. Barna må få prøve alle former for aktiviteter der kroppen er i bevegelse. Det er gjennom allsidige måter å bevege seg på at de oppdager kroppen sin, sier Salvador Rivas i Ruseløkka barnehage.
 

KROPPEN 3

Boktips: Sprell levende
Barn har behov for å føle seg hjemme i egen kropp. De trenger masse erfaring i å mestre, og de må være i stand til å skape kontakt med andre. Disse grunnleggende ferdighetene, å være i kontakt med seg selv og andre, kan påvirkes og utvikles på en god måte blant annet ved variert bevegelseslæring, mener spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Hege Heiestad. Hun har skrevet boka Sprell levende. En bok om aktivitet og bevegelse.
 
– Det dreier seg først og fremst om å tilrettelegge og om å la barn få mulighet til å utfolde seg, sier Heiestad.
 
Det barn ønsker seg mest av alt, hevder hun, er gode aktivitetsopplevelser sammen med andre barn og voksne. "Tøyse-tulle-teste-og-oppdage-tid" slår ut all verdens dyre leker, mener Heiestad.
 
– Hvis opplevelsene i tillegg gir rom for samspill, variasjon, utforsking og undring, er du på god vei til å gi dem et solid aktivitetsgrunnlag som de vil nye godt av både i oppveksten og som voksne.
 
Alle kroppens celler påvirkes av aktivitet, minner Heiestad om. Variasjon utvikler barn både fysisk og personlighetsmessig. Fysisk lærer barn at det er mange ulike måter å bruke kroppen på, de lærer seg å bruke og kontrollere den og å kjenne på egne grenser.
 
– Vi vet at det å mestre og prestere og å nå mål er viktig for barn opplevelse av seg selv. De får en sterkere selvfølelse og identitet gjennom økt bevegelsesrepertoar. Oppgaven til de som jobber i barnehager er å legge forholdene til rette for at barn skal ta i bruk hele seg, sier Hege Heiestad.
 
I boka presenterer Hege Heiestad en serie aktiviteter for barn i barnehagealder, med sanger, leker og forslag til ferdige programmer som følges dag for dag. Heiestad holder også kurs for barnehage, og kan kontaktes på mailadressen hegeheie@online.no eller via Bro Aschehoug.
 
Hege Heiestad: Sprell levende. GAN Aschehoug 2011.
 

KROPPEN 4

Rom for kroppen
– Ta i bruk rommet! er oppfordringen fra Monica Semb, pedagogisk leder i Tolvsrød barnehage i Tønsberg. Rommet er helt avgjørende for hvilke muligheter barn har for å bli kjent med kroppen sin.
 
Det er viktig at barn får varierte erfaringer, mener Monica Semb. Det har de tatt konsekvensene av i Tolvsrød barnehage, og har gjort flere spennende prosjekter der bruk av kroppen og bruk av rommet har stått sentralt.
 
– For eksempel tømte vi et rom totalt, tok ut alle tingene som var der. Deretter satte vi inn ulike installasjoner av udefinerte gjenbruksmaterialer, blant annet papp, rør, vattkuler, tråder og lignende, og så slapp vi ettåringene til. Personalet fikk beskjed om å holde seg i bakgrunnen, de skulle være til stede som trygge voksne, men barna skulle få utforske det nye rommet på egen hånd.
 
Det ble en spennende og lærerik seanse. Personalet opplevde at barna ble veldig synlige. De nærmet seg rommet på ulike vis, og de brukte det på ulik måte.
 
– Det gav mersmak, så da vi på et senere tidspunkt hadde et prosjekt med en snegle, og ble opptatt av jord og det som liger på bakken, da fylte vi like godt et helt rom med jord, kongler, pinner og andre naturmaterialer – og slapp ettåringene inn. Her også så vi ulike måter å nærme seg det nye rommet på, og etter hvert mange ulike måter å bruke kroppen på i dette nye miljøet.
 
Barn handler gjennom kroppen, minner Monica Semb om. Spørsmålet er hvilke handlingsmuligheter de får.
 
– Jeg tror det er viktig at vi i barnehagene lager så mange muligheter for kroppen som bare mulig. Og at vi lager variasjoner. Et rom som blir skapt på ny og på ny er spennende og utfordrende, og det er med på å gi handlingsmuligheter. Forandring er viktig. Vi må ikke bli statiske.
– Vi må heller ikke være så redde for å miste kontrollen. Vi må åpne opp for det som skjer, og ta i bruk det vi har, sier Monica Semb.
 
I dag er de nevnte ettåringene blitt to og et halvt. Da liker man å løpe. De voksne har sett at det er mulig å åpne dørene mellom flere rom, slik at man kan løpe i sirkel. Gjett om det er populært!
 
– De løper og løper, og gjør seg nye erfaringer. Barn trenger den kroppslige leken!
 

KROPPEN 5

Kroppen på veggen
I Myrertoppen barnehage har de jobbet med flere prosjekter som handler om kropp og bevegelse. Noen av disse kan du se bilder fra ved å gå inn på bloggen deres, myrertoppenbarnehage.blogspot.no
 
I et av prosjektene, "Kroppen vår", startet de med å tegne sin egen kropp på et stort ark på gulvet. Senere laget de hånd- og fotavtrykk som de limte opp på kroppen. De fant ut at de også måtte ha klær på, og brukte oljekritt for å tegne over hele kroppen. Til slutt tok de bilder av ansiktene til hvert barn, og limte disse på. Hver enkelt "kropp" ble hengt opp på veggen, og førte til mange og fine samtaler om kroppen og de mange delene den består av. Et flott prosjekt som barna hadde stor glede av, skriver Myrertoppen barnehage på bloggen.