Det har vært en sterk nedgang i antall åpne barnehager de siste årene

I dag går mer enn 90 prosent av barn under skolealder i barnehage, og for femåringene er tallet 97,5 prosent. Har vi da bruk for de åpne barnehagene, som med sin spesielle driftsform har vært et alternativ for de mange som ikke gikk i ordinær barnehage?
 
At antallet åpne barnehager i Norge har sunket fra 270 i 2008 til om lag 200 i dag er en indikasjon på at tilbudet er under sterkt press for nedlegging flere plasser. Åpen barnehage har to særtrekk: For det første er tilbudet uforpliktende, og ikke basert på tildeling av fast plass. Åpen barnehage mangler dessuten tilsynsdimensjonen som frigjør arbeidskraft utenfor hjemmet, og er i praksis et tilbud til familier der minst en av foreldrene er hjemme på dagtid. På 90-tallet var åpne barnehager et alternativ til barnehageplass, som slett ikke alle hadde tilgang til. Formålene for åpne barnehager var flere: Enkelte var en del av kommunens eller frivillige organisasjoners velferds- og støttetjenester rettet mot områder eller familier med spesielle utfordringer. Andre var en del av menigheters arbeid med dåpsopplæring og sosiale virksomhet, atter andre et trivelig samlingssted for småbarnsforeldre i lokalmiljøet. Åpen barnehage som konsept og driftsform ble altså tilpasset og brukt i flere ulike kontekster, og for ulike formål.
 
barnehagefolk - tema: kroppene Denne saken er publisert i Barnehagefolk nr. 4/2014. Hvis du ikke får det i posten, følg linken for å tegne abonnement eller kjøp ett enkeltnummer.
 
 
Undersøkelsen av åpne barnehager foretatt av Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) i 2014 viser fremdeles stort mangfold i organisering og innhold, selv om antallet åpne barnehager reduseres år for år. I takt med økt barnehagedekning er imidlertid barna i åpen barnehage blitt yngre, og 1-2-åringer med foreldre i permisjon eller «på vent» i forhold til barnehageplass dominerer i antall. Terskelen i åpen barnehage er fortsatt like lav, ofte er tilbudet gratis eller at man kun betaler for mat og drikke. Der en tar betaling, ser vi ulike «sosiale tilpasninger» som på omtenksomme og kreative måter sørger for at ingen ekskluderes. Foreldrene ber ofte personalet om råd om spising, soving og barneoppdragelse. Styrerne i dagens åpne barnehager fremhever også betydning av ordinær barnehage, spesielt overfor foreldre og barn med annen språklig bakgrunn.

De rundt 200 åpne barnehagene i Norge en viktig jobb for samfunnet og velferdsstaten, en jobb de selv ser at er viktig og som de er stolte av.

 
Dette gjelder i snitt nesten en tredjedel av brukerne av barnehagene i undersøkelsen! Åpne barnehager gir mening til dagene for familier som av ulike grunner ikke fikser A4-livet med jobb og karriere, og kort veg til hjelp når det trengs. Men de brukes også som et pedagogisk og sosialt alternativ for familier som ikke ønsker å starte barnehagelivet så tidlig som på ettårsdagen.
 
Barnehageloven og rammeplanen forplikter også de åpne barnehagene, uten at det finnes egne forskrifter for akkurat denne spesielle driftsformen. Det er ikke åpenbart hva en årsplan, et samarbeidsutvalg eller foreldreråd og «faglig progresjon» innebærer, når både oppmøte og hvem som kommer varierer fra gang til gang. Det varierer mellom barnehagene hvordan de møter disse forventningene. Menighetsbarnehagene er de som klarest ser på seg selv som et alternativ til barnehageplass, og som sterkest ønsker å profilere seg som en pedagogisk virksomhet. Andre åpne barnehager legger vekten på andre forhold, som for eksempel å kunne støtte og veilede foreldre som trenger det, være en port inn i ordinær barnehage gjennom å gi foreldrene trygghet og å fange opp familier som har behov for tjenester fra andre kommunale etater for å mestre eget liv. Styrer i en av barnehagene vi besøkte snakket varmt om at når mor og far har det greit – ja da har barnet det bedre også. Hun så foreldrene med lite norskkunnskap som fikk venner og ble del av et norskspråklig fellesskap i barnehagen. Dagene i den åpne barnehagen ble et avbrekk fra passiv tv-titting i en liten leilighet for den arbeidsledige moren med toåringen uten nettverk rundt seg. Og vegen var kort til helsesøster og andre som kunne yte familien bistand, for denne kommunale åpne barnehagen var organisert under familieetaten. I den åpne barnehagen traff disse familiene en gjennomsnitt av norske permisjonsmødre og –fedre, som også satte pris på tilbudet. Å ha små barn binder sammen på tvers av linjer som vanligvis skiller: Etnisitet, utdanning, tilknytning til arbeidsmarkedet, språkkunnskap etc. Det er ikke noe stigmatiserende ved et slikt bredt og universelt velferdstilbud.
 
Innholdsparagrafen i barnehageloven (§ 2) slår fast at barnehageinstitusjonen skal være en pedagogisk virksomhet. Fokuset på barnehagen som læringsarena for barn har vært stort og stadig økende de siste årene. Men den samme paragrafen gir også barnehagen oppgaver som helsefremmende, forebyggende og sosialt utjevnende arena. Etter å ha besøkt seks åpne barnehager og spurt styrere i 160 åpne barnehager gjennom et spørreskjema, er vi ikke i tvil om at denne typen barnehage kan være spesielt egnet til akkurat dette. På dette området gjør de rundt 200 åpne barnehagene i Norge gjør en viktig jobb for samfunnet og velferdsstaten, en jobb de selv ser at er viktig og som de er stolte av. Men de opplever også at når barnehagen måles med «læringsarena-målestaven» - så usynliggjøres disse forebyggende, støttende og utjevnende kvalitetene ved tilbudet. Den åpne barnehagens har et naturlig familiefokus i og med at barn og foreldre eller foresatte er der sammen. Konsekvensene av barnehagens nyvunne status som læringsarena og starten på utdanningsløpet må ikke bli at vi taper åpne barnehagers betydning for utsatte barn og familier av syne. Vi må passe på at ikke åpne barnehager blir sett som «hår i suppa» i utdanningssystemet, i stedet for en pedagogisk tilrettelagt arena som er spesielt godt egnet til å støtte familier i foreldreskapet deres.