Hvorfor skal noen ville følge deg?

Ledelse er ingen jobb, det er en kunst.
 
Leder er ingen stilling du søker på, det er noe du er.
 
Ledelse er synonymt med endring og knyttet til det mennesket du er.
 
«I den flammende solnedgangen 
kjører jeg en rød Ferrari 
gjennom Toscanas duvende landskap
 
Michelangelos Davidstatue
kaster sine siste skygger over vinrankene
 
Ved siden av meg sitter Madonna
Kiler meg i nakken
Stryker meg gjennom håret og sier at jeg er verdens fineste gutt»
 
 
I drømmen midt i min verden
Hvor barn aldri er to av de samme
Og hvor jeg er en tiltrekkende outsider
 
Kommer seinvakta…… ………
Det er frokost
 
Ferrari og drømmer parkeres
Mulighetene begraves
Historien forlater oss
Og…… vi skynder oss
for ellers rekker ikke tidligvakta pausen sin
 
Etter krigen bygde vi landet på et fundament av det vi trodde på. Vi levde våre liv fullt og helt, på godt og vondt. Vi grep mulighetene, var grensesprengende oppfinnere, oppdaget nytt land og erobret oss selv sammen med andre. Mange valgte seg selv, men etterhvert valgte noen seg bort ved å være som alle andre.
 
Bok: Modig ledelse i barnehagen Forfatteren av denne teksten har skrevet boken "Modig ledelse i barnehagen". Boken er et kampskrift for en modig ledelse og forfatteren stiller spørsmål som:

Hvorfor skal noen ville følge meg?
Hva vil jeg med mitt lederskap?
Kan mitt lederskap knyttes til den personen jeg er?
Hva kan jeg oppnå ved å være modig?

Hvis du ønsker å kjøpe denne boken så kan du gå til Barnehagebutikken
 
 
«Just another brick in the wall»
For noen ble barn produkter fordi voksne mente hva som var best for barn.......uten å spørre barna selv. Vi gjorde tingene så riktig så lenge at vi til slutt ikke så at det vi gjorde var aldeles galt. Vi må velge oss bort fra den barnehagekulturen som skapte oss.
 
For vi står ved en skillevei. Nye tider krever nye ledere: Barn kan ikke lenger bare være lydige objekter i de voksnes historiske prosjekt reist på egne positive erfaringer og andre ganger på ruinene av et voksnes egne tap og nederlag. Barn må erfare selv, ta sine egne valg og stå i konsekvensene av de valg de tar. Det er kanskje dette som av alt skaper størst mening for det enkelte barnet, og størst utfordring for lederskap: Danne barn til demokratiske individer som kan ta vare på seg selv og vise hensyn overfor andre.
 
Boken «Modig ledelse i barnehagen» handler kanskje ikke så mye om å bli en bedre leder. Kanskje handler den mer om du i det hele tatt bør være en leder. Den kan hjelpe deg til å finne ut om du har nok glød og entusiasme til å eie et lederskap. For lederskap dreier seg om lidenskap og inderlighet, og en vilje til å dø eller blø for saken en brenner for. Det dreier seg om bevissthet om hvem du er og hva du vil. Det finnes ikke noe sikkerhetsnett annet enn din egen ryggrad. Å velge seg sjøl som leder bør være et eksistensielt valg. Her er det ikke om å gjøre å leve lengst mulig, spare mest mulig og å unngå konflikter. Her er det snakk om å leve fullt og helt for det en tror på.
 
For deg med ledertalent (personlig egnethet) vil boken kanskje forløse krefter som gir deg energi inn i ledergjerningene din. Kanskje ser du nye sider ved deg selv som gjør at du våger mer. For det vil til syvende og sist være et spørsmål om hva du våger, hvilke maktkamper du velger å ta, og i hvilken grad du kan overlate kontrollen til andre gjennom delegering og involvering.
 
Derfor er ikke «Modig ledelse i barnehagen» en bok om 100 tips til god ledelse, en bok du må ha, eller en bok som dekker hele området” ledelse”. Du blir ingen god leder på en time ved å lese denne boken. Dette er en bok som skal hjelpe deg som har talent for ledelse til å tenke sjøl. Trekke opp dine egne linjer og velge dine egne veier…..og så: Gå dem!
 
Derfor er ikke ledelse en metode. I den grad det er en metode er det du som konstruerer din egen. Praktisk klokskap og vilje til makt følger ikke alltid kjente mønstre. Det finnes ingen forhåndsdefinerte ”lure sjakktrekk”. Barn og ansatte i en barnehage er egne subjekter. De er ikke som sjakkbrikker i et sjakkspill, og vil ikke bli behandlet som tinnsoldater og nyttige idioter.
 
Barnehageledelse i Norge dreier seg først og fremst om prosesser i et demokrati, og aller minst om å «score» høyest på målskjemaer og fylle ut kartleggingsskjemaer.
 
De hørte hva vi sa
men ikke hva vi mente
 
De så hvor vi skulle
men ikke hvor vi ville
 
De så hvem vi var
men ikke hvem vi ville være
Kanskje fordi
Barndommen har drømmer
Ikke voksne kan forstå
Eller kilder
Dypere enn voksne kan nå
 
Som leder må du trives med uforutsigbare og ukjente prosesser. Du vet ikke fullt ut hva dagen vil bringe, og spenningen må ”trigge” deg til å skape energi og kreativitet til fellesskapets beste.
 
Ledelse dreier seg om autensitet og legitimitet. Ingen tror på deg dersom du ikke er originalutgaven av deg selv. Dine praktiske handlinger vil bli vurdert opp mot hvem du er. Og når alt kommer til alt er det ingen forskjell på om du leder ansatte, barn eller foreldre. Ledelse er i sin reneste form genuin interesse, praktisk klokskap og vilje til makt for å oppnå det som skaper mening for de som skal følge deg. Mening som er knyttet til de håp, ønsker og drømmer som barn og ansatte her. Det dreier seg om raushet hvor man vil hverandre vel, og en utpreget ja-kultur hvor alt er mulig hele tiden.
 
En barnehageleders største utfordring er å transformere menneskers iboende behov og mål over til barnehagens visjon og mål. Det er det mest meningsskapende for det enkelte menneske. Det krever en usvikelig tro på barndommens egenverdi. Barnets rett til å definere seg sjøl. Akkurat som det er et eksistensielt valg for deg å være leder er det et eksistensielt valg for barn og ansatte hvilken holdning og attityde de kommer inn i barnehagen med. Friheten til å velge seg selv er en menneskerett. Friheten er det eneste du har når du har mistet alt annet.
 
Da handler det mer om ikke å miste seg selv ved å bli lammet av maktbegjær som kan ende opp i et lederskap preget av kynisme og kulde på den ene siden, eller som et menneske uten handlekraft på den andre siden. Utfordringen i dette arbeidet blir bevisstheten om vår egen transformasjon fra barn til voksen, også som leder. I hvilken grad har vi bevart barnets pågangsmot, varme og kraft i vår egen dannelsesprosess?
 
Dette tror jeg legger sterke føringer på hvem vi blir som mennesker og ledere. Vi må unngå å bli leiegeneraler og marionettefigurer hvor vi begrenser vår egen lederrolle til administratorer for statlige og kommunale rapporterings- og kvalitetssikringssystemer, hvor det meste handler om å ha kontroll. En kontroll du forøvrig aldri kan få, for andre mennesker lar seg ikke kontrollere. De kan komme til å gjøre hva de vil, hvor som helst, når som helst, og med hvilke konsekvenser som helst. Det er kanskje det største selvbedrag ledere bedriver, nemlig å tro at de kan ha kontroll på noe det ikke er mulig å få kontroll på.
 
Barnehagen trenger derfor modige voksne som med glød, skapertrang og tilstedeværelse kan etablere barnehager som frihetens forpost. Autentiske voksne som introduserer barna for livet gjennom spennende aktiviteter i en magisk verden som gir følelse av mestring, og som hjelper barnet slik at det.......klarer sjøl!!!!
 
Vi skal heie barna fram, hylle barndommen og kjempe for alt vi tror på. – Dette handler boka Modig ledelse i barnehagen om.