Det er ikke sikkert at et voksen-perspektiv på hva som er den gode leken er det samme som hva den gode leken er sett fra barnehøyde, og hvordan kan vi ivareta lekens egenverdi dersom leken er gjenstand for pedagogisk nyttetenkning?

Mange lekforskere peker på at lek er full av paradokser og uforklarligheter. Av den grunn er det utfordrende å trekke frem bestemte kjennetegn som kan gjenkjennes i alle former for lek. Det som kjennetegner mye lek kan være fraværende i andre former for lek.

For barna er det selve leken som er det viktigste, ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter.

I lekforskningen beskrives lek ofte som en frivillig aktivitet hvor selve aktiviteten er det viktigste. Sånn er det også når man spør barn om hva lek er. Det beskrives gjerne som en selv-kontrollert aktivitet hvor voksne ikke har bestemt hva de skal gjøre. En aktivitet som kjennetegnes av at det som skjer er artig, aktivt, spontant, fritt, ubegrenset, selv-initiert og naturlig.

I en tid hvor mange har meninger om hva barnehagen skal bruke tiden på er det ekstra viktig å holde fast ved kunnskapen om lekens betydning.

Å tilberede mat i friluft er god kur mot grå hverdager fordi det setter kokkens skaperglede i sving. Det gjelder for barn også.

Hvordan kan digitale verktøy brukes som en ressurs i uterommet? Et prosjekt i Ila barnehage gav mange gode erfaringer – og to digitale barnehagepriser!

Med fri lek forstås som regel at barn helt uten påvirkning fra voksenverdenen setter i gang og selv bestemmer hva de vil leke, med hvem og hvordan. Dette er en vesentlig dimensjon, men leken er allikevel aldri helt ”fri”.

Her finner du kort og forståelig om ulike teoretikeres syn på barns lek.