Innenfor det psykodynamiske perspektivet finner vi teoretikere som Freud, Peller, Erikson og Winnicott.

I barnehagens magiske univers av lek og fantasi, utgjør rollelek en vesentlig del av barnas utvikling. Mens barna utforsker roller, skaper narrativer og deltar i felles fantasiverdener, spiller de voksne en uunnværlig rolle som veiledere og støttespillere.

Mange lekforskere peker på at lek er full av paradokser og uforklarligheter. Av den grunn er det utfordrende å trekke frem bestemte kjennetegn som kan gjenkjennes i alle former for lek. Det som kjennetegner mye lek kan være fraværende i andre former for lek.

I prosjektarbeidene i Djupmyra FUS barnehage står barnas interesser og lek i fokus. Det gir dem en reell innflytelse og påvirkningskraft i egen barnehagehverdag.

Innenfor det kommunikasjonsteoretiske perspektivet er forskerne interessert i hvordan leken kommuniseres, spesielt på metanivå.

Noe av det aller viktigste i et godt barneliv er å få fordypet seg i lek

For at vennskap skal oppstå må barn få leke sammen, det synes opplagt. Men alle får ikke alltid være med i leken, og noen sliter mer enn andre barn med å få innpass.

Ikke stress om barnet er mer eller mindre sosialt enn deg - det kommer til å endre seg mye i årene fremover, i følge psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery.

Det kan virke som om barnehagebarna «fører protokoller» over hvilke ansatte som er lekne, og hvem som ikke er det. Skal vi ivareta barns rett til lek i praksis, kommer vi absolutt lengst med det første.