5-åringer er ikke like. Derfor må de møtes med ulikhet. Og hverdagen de møter i barnehagen må gir rom for mestring. Derfor må tilbudet til 5-åringene omfatte mangfold og bredde både i mål, innhold og aktiviteter.
LÆRING MED SØLE ELLER PÅ PAPIR?
Femåringene var glade og engasjerte. De vekslet mellom å hoppe i dammen og å skrive bokstaver og tall med søle på den hvite veggen. Innimellom sang de. Og når veggen var full, kom barnehagelæreren med vannslangen og spylte veggen ren. Så var de klare for en ny omgang med skriving og tegning med søle. Det var latter og kos. Barnehagelæreren støttet og kommenterte underveis. Det gledet mitt pedagoghjerte å observere dette.
Dagen før hadde jeg vært i en annen barnehage. Jeg hadde observert stille femåringer rundt et bord. Noe halvhjertet gjorde de sine pålagte oppgaver med blyant og papir. De litt urolige guttene ble passet godt på og ble korrigert underveis. Smilene manglet. Barnehagelæreren drev femårsgruppa som 
førsteklasselærere gjorde før i tiden. Hun hadde et ferdigutviklet konsept for femårsgrupper. Det fulgte hun nokså slavisk.
førsteklasselærere gjorde før i tiden. Hun hadde et ferdigutviklet konsept for femårsgrupper. Det fulgte hun nokså slavisk.Mellom disse to ytterpunktene finnes det selvsagt mange varianter og mange muligheter. Og det viktigste er nok at barnehagelæreren bruker sin faglighet, sitt skjønn og sin metodiske frihet til å tilpasse mål, innhold og arbeidsmåter til de femåringene hun/han har ansvaret for.
RAMMEPLANEN GJELDER (FORTSATT) FOR FEMÅRINGENE
Rammeplanen legger stor vekt på barnas undring, utforsking og nysgjerrighet som grunnlag for læring. Dette gjelder selvsagt for femåringenes læring også. Og ettersom lek og læring er tette koplinger, blir gode økter i femårsgruppa nettopp preget av lek, aktivitet, variasjon, motivasjon, konkretisering og mestring. Og av spontane, ikke-planlagte innspill.
Og det er mer enn bokstaver og tall som skal mestres. Det er en utfordring at mange ferdigutviklede opplegg synes å ha skolens læreplaner, faginndeling og læringsmål som grunnlag. Dette blir feil. Femåringene går i barnehage, og i barnehagen er det rammeplanen som gjelder. Dermed blir det viktig at barnehagelæreren sikrer at opplegget for femåringene bygger på barnehagens mål, leke- og læringsmåter og fagområder.
Dette betyr at skolen selvsagt både må kjenne til og bygge videre på de pedagogiske planene som den/de samarbeidende barnehagene har. God og tett samhandling med skolen er viktig, men rammeplanen er basis for planene for 5-årsgruppa, ikke skolens forventningslister.
«ONE SIZE FITS ALL» ELLER SKREDDERSØM?
Dessuten er femåringer for ulike i utvikling, modning og interesser til å kunne finne sitt tilpassede læringsnivå i et ferdig, kjøpt opplegg. Det er derfor barnehagelæreren heller bør bruke seg selv og sin kompetanse for å sikre at hvert barn får et best mulig tilpasset opplegg. Et ferdig hefte eller et ferdig metodisk opplegg blir i beste fall en liten del av dette. For i en femårsgruppe er umulig å tenke seg at «one size fits all».
Rammeplanens grunnsyn er preget av at barndommen er viktig i seg selv
Det må pedagogisk skreddersøm til for å sikre både mestringsopplevelser og tilpasset utfordringsnivå for videre læring. Det betyr blant annet at barn skal slippe gjentatte aktiviteter som de allerede mestrer, men heller få nye aktiviteter som utfordrer. Men det betyr også at barn skal slippe å føle nederlag når det får læringsoppdrag de enda ikke er modne for.
BARNS MEDVIRKNING OGSÅ I FEMÅRSOPPLEGG
Dessuten legger rammeplanen stor vekt på barns medvirkning. Dette må selvsagt også gjelde for femåringene. Barnehagelærere som er trygge på rammeplanen og fagområdene, har få utfordringer med å kombinere egne planer for femåringene med femåringenes egne forslag og interesseområder.
Dersom femåringene er opptatt av sirkus, er det selvsagt både mulig og pedagogisk klokt å ramme femårsopplegg inn med det. Å bruke et halvår på «Femåringenes Sirkus» kan gi både mye god lek og læring, både når det gjelder språk og begreper, roller, sosiale forventninger, sang, musikk og kreativitet ellers. Det er derfor viktig at barnehagens planer for femåringene ikke er så detaljerte og tette at det blir lite rom for barnas egne innspill, for nyttige avvik og spontane og engasjerende utforskinger.
BARNEHAGENS SPRÅKMILJØ BETYR!
Og så vet vi at kvaliteten i barnehagens språkarbeid er av avgjørende betydning. Vi vet at femåringens språk vil bety svært mye for hvordan han/hun mestrer skolen både faglig og sosialt. Dermed er det barnehagepersonalets oppgave å vurdere barnehagens språkmiljø for å sikre best mulig praksis, men også reflektere over hvordan man selv som fagperson bruker (eller ikke bruker) egen kompetanse og varierte leke- og læringsmåter for å styrke femåringens språk.
Særlig viktig er det å kople seg tett på gutter som strever med språk (og med atferd) for å utnytte både planlagte og ikke-planlagte situasjoner til støtte og utviding av begreper og ordforråd.
SPRÅK I GOD PRAKSIS ELLER FERDIGKJØPTE HEFTER?
Og det er her de gode og tette hverdagssamtalene blir viktigere enn å sitte med utfyllingsarket på bordet. Det duger som bare det å bli lest for, å bli lyttet til, å få samtale om nye ord som dukker opp, å få fortelle spontanhistorier, å få svar på hvorfor bladene faller av trærne på høsten, å gruble på hvordan jeg kan være en god venn, å benevne og bekrefte objekter og handlinger, å tulle med ord og rim og regler, å få hjelp til god rollelek og konstruksjonslek, å drøfte form, størrelse, mønstre, vekt, lengde farge og antall. Og det duger som bare det å sette ord på og drøfte hvordan appelsiner og makrell i tomat smaker.
Kanskje er ferdig opplegg og kjøpehefter viktigere for den voksnes trygghet enn for femåringens læring?
FEMÅRINGER GÅR FREMDELES I BARNEHAGEN
Det foregår en debatt hvor synet på barn og barns læring polariseres. I den ene gruppa er forskingsmiljø som er opptatt av evidens, av det som forskning sier virker, av programmer og av resultatmål og læringsutbytte. Denne retningen er gjerne koplet til krav om at barnet skal tilpasse seg visse forventinger om atferd, ikke minst fordi dette vil øke sjansene for godt læringsutbytte senere i skolen. Det er liten tvil om at denne retningen etter hvert også har satt sitt preg på hvordan barnehagelærere driver femårspedagogikken.
Det er likevel slik at rammeplanen beskriver og vektlegger en annen retning. Rammeplanens grunnsyn er preget av at barndommen er viktig i seg selv, at barnehagens oppdrag er bredt og mangfoldig, at lek og læring er koplet tett sammen, at barnehagens læringsbegrep er ulikt skolens og av at barnehagen har prosessmål og ikke produktmål for barns læring. Dette er det viktig å holde fast på også i arbeidet med femåringene.
