Mange lekforskere peker på at lek er full av paradokser og uforklarligheter. Av den grunn er det utfordrende å trekke frem bestemte kjennetegn som kan gjenkjennes i alle former for lek. Det som kjennetegner mye lek kan være fraværende i andre former for lek.

Barna viser med ekte innlevelse og engasjement at leken er viktig for dem. Om vi ønsker å finne ut hva lek er mener jeg derfor vi må spørre barna først.

I prosjektarbeidene i Djupmyra FUS barnehage står barnas interesser og lek i fokus. Det gir dem en reell innflytelse og påvirkningskraft i egen barnehagehverdag.

”Får vi leke nå?” spør barna når samlingsstunden er ferdig. Jeg tror mange barnehagelærere kjenner seg igjen i denne situasjonen. Barn vil leke, de slåss for å få leke og lek er nesten hele tiden aktuell og ønsket i deres verden og i deres hverdag. Kanskje er det dette vi kaller fri lek når barna får bestemme at nå leker vi!

Tenk deg å høre en gjeng med hylende glade barn ute på ski en klar vinterdag.En gjeng som kommer tilbake til barnehagen med røde roser i kinnene og et stort smil om munnen. Foreldre som henter sine stolte barn, som litt sliten forteller hvordan de mestret å kjøre ned bakken med porter og hopp.

Det helt grunnleggende både for leken og det vi ellers gjør i barnehagen, er hvilket barnesyn og hvilke holdninger til barn vi har, mener Hanne Nesfeldt

Med fri lek forstås som regel at barn helt uten påvirkning fra voksenverdenen setter i gang og selv bestemmer hva de vil leke, med hvem og hvordan. Dette er en vesentlig dimensjon, men leken er allikevel aldri helt ”fri”.

Går det an å skape en pedagogikk der lek og læring integreres?

Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre?