Et godt fagmiljø, nettverk og ivaretagelse av egne ansatte er virkemidler i rekrutteringen av personale til barnehagene

Roald Grønås, styrer i Hakkebakkeskogen barnehage, Karmøy:

Lokal satsing og godt fagmiljø

–   Jeg har vært her i fire år nå. Da jeg begynte var vi fire pedagoger, og måtte ha folk på dispensasjon år etter år. Nå er vi tolv pedagoger. Alle er riktig nok ikke i fulle stillinger, men vi har sluppet dispensasjoner det siste året.

–   Hvordan har dere greid det?

–   Tidligere måtte vi være svært aktive, både ved å annonsere på tradisjonell måte, og ved å ta direkte kontakt med nyutdanna eller folk vi visste kunne være aktuelle. Nå opplever vi at folk tar kontakt med oss og lurer på om det er ledig jobb. Jeg tror det er flere grunner til den gode utviklingen. Vi har bevisst satset på folk som bor i nærheten, og som vi kan regne med blir stabil arbeidskraft over tid. Vi har også oppgradert barnehagen de siste årene, blant annet ved å få ny personalavdeling. Og vi har oppmuntret til kurs og etterutdanning, sier Roald Grønås.

–   Men det viktigste tror jeg er at etter hvert som vi har fått et større fagmiljø, så er dét attraktivt i seg selv. Folk har lyst til å jobbe på et sted der de vet det er en viss størrelse på faggruppa, og der de vet at det foregår ting. Vi merker at folk som tar kontakt på grunn av jobb, ”har hørt om oss”.

Astrid Valle, styrer i Elvetun barnehage, Hammerfest:

Aktiv både i Norge og Sverige

–   De siste årene har vi hele tiden manglet 2-3 av de 9 førskolelærerne vi egentlig trenger. Det gjør vi nå også, og må være aktive på ulike fronter for å prøve å rekruttere, forteller Astrid Valle i Elvetun barnehage.

Hammerfest kommune har et eget rekrutteringsteam som arbeider kontinuerlig for å få tak i folk til de ulike sektorene i kommunen. Dette skjer både gjennom tradisjonell annonsering og gjennom aktivt å oppsøke miljøer der det kan tenkes å være noen å hente. Dette kan for eksempel være yrkesmesser, både i Norge og Sverige.

–   Når vi får melding om at det er en søker, er vi veldig raskt ute med å ta kontakt og innkalle til intervju dersom søkeren er aktuell. Det er viktig å vise at vi er på hugget og virkelig er interessert. I tillegg er det viktig å fortelle hva vi kan lokke med, både som barnehage og som kommune. Vi legger vekt på at vi er en velutstyrt barnehage med gode arbeidsforhold, at vi har et sterkt faglig miljø, og at vi har ekstra vektlegging på for eksempel språk og matematikk. Det siste er mange av de nyutdanna førskolelærerne opptatt av.

–   Når det gjelder kommunen, forteller vi at Hammerfest er en spennende by i sterkt vekst, og med mange tilbud. Vi har nærhet både til fjell og sjø, for dem som er opptatt av det, og vi kan tilby hjelp til bolig og flytting.

–   Har dere fått napp i Sverige?

–   Ja, det ser ut til at vi får en svensk førskolelærer nå. Det er arbeidsledighet blant pedagogene i Sverige, så det kan være et godt tips til andre barnehager også. Vi har holdt oss til Nord-Sverige, og har blant annet vært på yrkesmesse i Luleå. Da vet søkerne hva de går til når det gjelder klima og mørketid!

Lise Halsen, styrer i Beitstad barnehage, Steinkjer:

Bruker nettverk

–   Vi har ikke hatt ledige faste stillinger de siste årene, men har hatt behov både for folk i vikariater og ikke minst som tilkallingsvikarer. Den viktigste kanalen vår er annonser i lokalavisa, men vi bruker også nettverk og kjennskap for å finne mulige kandidater, sier Lise Halsen.

–   Hva lokker dere med?

–   Vi skryter av oss sjøl! Vi er en passe stor barnehage med et tett og godt faglig miljø. Både assistenter og førskolelærere er opptatt av det. I tillegg har vi et mål om å få to pedagoger på hver avdeling, og det er også attraktivt. Vi merker at mange nyutdanna kvier seg for å gå rett inn i en pedleder-stilling, men fortrekker å begynne som førskolelærer 2.

–  Det vi ikke har lyktes med, er å få flere menn i barnehagen, det er et sterkt ønske! Vi har hatt flere innom, men de er vanskelige å holde på. For øvrig har vi elever både fra ungdomsskole og barne- og ungdomsarbeiderlinja på videregående skole i praksis her, og der kan vi knytte gode kontakter. Vi ser jo hvem som trives og fungerer godt, og da kan de være aktuelle å ta kontakt med på et senere tidspunkt, sier Lise Halsen.

Therese Michelet, virksomhetsleder i Haukeliveien barnehage, Oppegård:

Bygger på egne ansatte

–   De fire og et halvt årene jeg har vært styrer her, har vi hele tiden vært i manko på førskolelærere. For tiden mangler vi to. Heldigvis har vi en assistent som går på arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning nå.

Som kommunal barnehage må Haukeliveien barnehage forholde seg til felles kommunale prosedyrer når det gjelder rekruttering. Therese sitter selv i et kommunalt rekrutteringsutvalg som prøver å tenke strategier og tiltak for å få tak i folk, og der har de blant annet diskutert hvorvidt de skal legge hovedinnsatsen rett på nyutdanna førskolelærere, eller om de skal starte tidligere.

–   En mulighet er å få tak i interesserte ungdommer som kan gå inn i en assistentstilling først, og så forhåpentligvis bli overbevist om at de bør ta førskolelærerutdanning. I fjor hadde vi faktisk tre stykker som gjorde det, og da har vi etablert en god mulighet for å få dem tilbake som førskolelærere.

I tillegg prøver naturligvis barnehagen og kommunen å selge seg selv på beste måte, sier Therese Michelet. Dette innebærer blant annet å være oppdatert på egen nettside, lage innbydende annonser, og å lage en felles brosjyre for de kommunale barnehagene.

–  Denne brosjyren deler vi ut i aktuelle sammenhenger, for eksempel på karrieredagene som nylig var i Oslo. Vi må være aktive utad, skal vi ha sjanse om å huke noen.

–  Hva er dine erfaringer når det gjelder mulige søkere, hva er viktig for dem?

–  Mange er nokså målrettet på hva slags barnehage og gruppe de ønsker, gjerne ut fra hva slags fordypning de har tatt i utdanningen. Noen er opptatt av natur og uteliv, andre er opptatt av småbarn, for eksempel. Noen er også opptatt av hva slags type barnehage vi har, om det er basebarnehage eller ikke, og hvordan beliggenheten er i forhold til bosted og kommunikasjoner. Vi opplever også at mange er opptatt av arbeidsmiljøet, og gjerne vil se seg om og kjenne på stemningen på barnehagen og avdelingene, sier Therese Michelet.