Pia Katarina Halvorsen er daglig leder i Den blå appelsin Kanvas-barnehage, og har vært gjennom en lederutdanning der hun skrev en oppgave om «å få alle med» i endringsprosesser.

- Hvorfor du valgte det temaet?

- Jeg valgte å skrive om endring fordi jeg ser på endring som en kompleks, nødvendig og interessant øvelse. Det er utenkelig at en organisasjon kan overleve   uten å endre seg fra tid til annen. Det gjelder også barnehagene. Endring kan skape motstand og kan også fremkalle sterke følelser hos de ansatte. Endringsmotstand skal man verdsette og klarer man å omsette det riktig så vil det være verdifullt for organisasjonen.

Menneskelige faktorer

Når man planlegger endringer er det lett å fokusere på formelle og strukturelle faktorer, sier Pia. Samtidig er det viktig å være seg bevisst at endring også har noen menneskelige og sosiale faktorer. Dette kan for eksempel være organisasjonskultur, grupperinger, maktforhold.

- I planlegging av endringer bør man også ta disse faktorene i betraktning og lage     en plan for hvordan man skal møte disse sosiale og emosjonelle faktorene. I Kanvas hadde vi akkurat på det tidspunktet vært igjennom en endringsprosess der vi gikk opp til 50 % barnehagelærere. Det var naturlig for meg å se nærmere på   akkurat denne endringen med utgangspunkt i slike faktorer. En kollega hadde året   før skrevet en oppgave med utgangspunkt i barnehagelærernes opplevelse av   prosessen. Jeg valgte å fokusere på assistentene og fagarbeidernes opplevelse. Jeg var nysgjerrig på hvilke tanker de hadde om å ikke lenger være i flertall, i hvilken grad de følte seg inkluderte i endringsprosessen og om endringen påvirket deres sosiale identitet.

En «pluss-endring»?

Økt andel barnehagelærere sprang ut av diskusjoner om kvalitet og kompetanse i barnehagen. Både Pia og andre i organisasjonen så det som en "pluss-endring", altså noe som var bra for barnehagene.

- Men jeg var også interessert i om alle i barnehagene så på dette som et gode. Det viste seg at ikke alle gjorde det. Naturlig nok, vil jeg si. Man kan både møte reell motstand, i form av direkte motarbeidelse, men også risikere at ansatte tar en passiv rolle. Begge deler krever handling fra ledelsen. Jeg så også nærmere på sosial kategorisering og sosial identitet, nærmere bestemt i hvilken grad organisasjonen klarte å skape mening og tilhørighet hos assistenter og fagarbeidere. Tilhørighet er både viktig for oss mennesker og det er viktig for organisasjonen for å lykkes med endringer. 
 

- Under Lederforum 2020 skal du snakke om hva lederne gjøre for å hindre negative konsekvenser, og for å ivareta gruppetilhørighet, deltagelse og engasjement? Hva vil det handle om?
 

- Det er forholdsvis enkle grep som kan hindre negative konsekvenser og bidra til en konstruktiv og vellykket endringsprosess. Målet er ikke å fjerne motstanden men å bruke den på en måte som både gagner organisasjonen og samtidig ivaretar de menneskelige og sosiale behovene i organisasjonen. Det er tross alt menneskene i organisasjonen som skal sørge for endringen, sier Pia Katarina Halvorsen.