Mange mener at 5-åringer som gruppe har helt egne utfordringer i barnehagen. Hvis dette stemmer, burde de kanskje få sin egen rammeplan?
Men – er det en god løsning?
– Nei, sier Turi Pålerud, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet og en av foredragsholderne under Nordiske impulser i mai.
– For det første mener jeg at dagens rammeplan for barnehagen inneholder alt 5-åringene trenger, hvis den blir forvaltet av kompetent pedagogisk personale. Og for det andre mener jeg det kan få flere uheldige konsekvenser dersom vi prøver å skille ut egne, spesifikk mål som bare skal gjelde 5-åringene, sier Pålerud.
Turi Pålerud har bakgrunn som førskolelærer og høyskolelektor, har vært medlem av arbeidsgruppen for revidering av Rammeplanen, og har blant annet skrevet boka "Didaktikk for en demokratisk barnehage". Hun stiller spørsmål ved mye av argumentasjonen for egne tiltak for 5-åringene.
– Et av argumentene handler om progresjon. At vi må sikre at det er progresjon i barnehageløpet, og at 5-åringene får noe annet enn 1-åringene. Det mener jeg er en selvfølge og en undervurdering av fagkompetansen til barnehagelærerne. Selvsagt skal det være en progresjon, og det er også ivaretatt i gjeldende rammeplan. I tillegg synes jeg ønsket om en egen plan for 5-åringene indikerer at det er større likhet blant 5-åringene enn det egentlig er. 5-åringer kan være svært ulike! Og både 5-åringene og de andre i barnehagen trenger differensierte tiltak og opplegg, alt etter hva som er hvert enkelt barns utfordringer.
Dyktige pedagoger har all verdens muligheter for å differensiere og til å sette inn ekstra tiltak for de som eventuelt skulle henge etter, enten det gjelder språk eller på andre områder, sier Pålerud, og det vil være mye mer effektivt å sette inn tiltak mot disse i stedet for mot alle 5-åringer.
– Tanken om at alle skal gjøre det samme samtidig, strider etter mitt syn mot mye av det vi har bygd vår barnehagetradisjon på. Jeg har i tidligere foredrag brukt et klipp fra NRK, en reportasje om en bydel som ville satse ekstra på fysisk og motorisk aktivitet i barnehagene. Der så vi hele barnegruppa stå på en lang rekke og vente, for å løpe mellom kjegler og deretter dra seg opp en skråning. Halvparten av tida brukte de på å vente. 90 % av dem ville hatt mye mer fysisk aktivitet ved å leke fritt! Og de 1-2 barna som kanskje trengte noe ekstra for å være fysisk aktive, de er det barnehagelærerens ansvar å se og sette inn tiltak for.
– En av de store styrkene ved barnehagens pedagogikk er nettopp å kunne trekke ressurser mot de som trenger det mest, og at man kan jobbe på tvers av alder. Det er ikke noe påfallende i at en 5-åring og en 4-åring i en gruppe jobber med noe de begge er interesserte i, og det vil være synd om vi skulle organisere oss bort fra en slik arbeidsmåte. Det å skille ut 5-åringen systematisk er jeg derfor sterkt tvilende til, sier Turi Pålerud.
