Nel Noddings er klar på at barn ikke er passive mottakere av omsorg, men deltagere i omsorgsrelasjoner. Hennes argumenter harmonerer godt med barnehagelovens paragraf 3 om barns rett til medvirkning.
Rammeplan for barnehagen fra 1996 ble mitt første møte med perspektiver fra Nel Noddings. Begrepene naturlig og etisk omsorg, som ble anvendt i rammeplanen, er etter all sannsynlighet inspirert av den amerikanske pedagogen og filosofen Nel Noddings (Strand, 1996). Noddings har produsert en rekke publikasjoner i tilknytning til omsorg i skolen, feministisk etikk og har fått en sentral posisjon innen moderne pedagogisk filosofi (Øksnes og Steinsholt, 2004).
Hva er det faglige ståstedet til Noddings? For det første spenner hennes forskning og faglige arbeider over en rekke temaer og disipliner (filosofi, etikk, feminisme og pedagogikk). For det andre er tekstene hovedsakelig relatert til skolefeltet. Derfor er det nødvendig å gjøre noen avgrensninger. Fokuset er rettet mot Noddings omsorgsteori og -etikk, som jeg anser som mest relevant i tilknytning til arbeid i barnehage. Men først en kort presentasjon av hennes faglige og etiske fundament slik det er presentert i boken hun er mest kjent for, nemlig Caring. A Feminine Approach to Ethics and Moral Education (1984).
Utgangspunktet for Nel Noddings (1984; 2013) omsorgsteori og -etikk er begrunnet i en kritikk av moral og etikk tuftet på regler og prinsipper. En slik form for rasjonell etikk er utilstrekkelig som rettesnor for handlinger i konkrete situasjoner og i samvær med andre mennesker. Hun hevder også at rettighetsetikken utelukker kvinners erfaringsverden som vesentlig grunnlag for etiske vurderinger, og på den måten opprettholdes en kjønnet maktstruktur (Pettersen 2007, s. 245). I følge Noddings må vi i stedet fokusere på omsorgsetikk som baserer seg på hvordan mennesker møter hverandre. I den forbindelse knytter hun omsorg og etikk sammen i etisk omsorg: «Guided by an ethic of care, we cannot decide a priori, on basis of principles alone, what to do or how to respond to the needs of others» (Noddings 1991, s.160). Enhver relasjon og situasjon er unik fordi menneskene er forskjellige og ingen situasjon er helt identisk med en annen.
Noddings idégrunnlag har hatt stor innflytelse på helse – og utdanningssektoren. Samtidig har hun møtt mye motstand for sin feministiske grunnlagstenkning. I revidert utgave av Caring (2013) er «feminin» erstattet med «relasjonell» i tittelen. Noddings imøtekommer noe av kritikken mot det feministiske idegrunnlaget. Som en erstatning for universelle etiske prinsipper vektlegger Noddings relasjoner og møter mellom mennesker som overordnet. Det skal vi går mer inn på i fortsettelsen.
Relasjoners grunnleggende betydning
Noddings (2013) definerer relasjoner som grunnleggende for vår eksistens (ontologisk) og omsorg som grunnleggende etisk. Hun betoner det relasjonelle perspektivet på etikk som essensielt ved omsorgsteorien sin. Omsorg definerer hun primært som en verdifull relasjon mellom to mennesker, omsorgsgiver og -mottaker, og sekundært en karakteristisk måte å være i verden på.
Noddings ontologiske perspektiv bygger på filosofene Martin Heidegger og Martin Buber. Mennesker vil alltid være i forhold til andre og må derfor forstås i sammenheng med hverandre. Buber (1992) omtaler denne relasjonen som et «dialogisk prinsipp», nemlig at jeg-du-forholdet er av en grunnleggende karakter for den menneskelige eksistens. «Mennesket kan kun bli et selv, et jeg, i møte med andre, og ved å gå i dialog med dem» (Tholin, 2015, s. 84). Denne dialogen foregår mellom to subjekter. Det er vesentlig for menneskelig eksistens at vi gjenkjenner det menneskelige møtet og at det resulterer i en velvillig forståelse for andre. Kort oppsummert blir alle møter mellom mennesker betydningsfulle. Overført til arbeid med barn vil enhver situasjon og relasjon være av grunnleggende verdi og utgjøre en forskjell for barnet. Ingen situasjon er likegyldig. Hvordan samværet og møtet mellom personalet og barna blir, viser det store alvoret og ansvaret personalet har i barnehagen.
Naturlig og etisk omsorg
I noen situasjoner er det naturlig og selvfølgelig å leve seg inn i andres situasjon og følelser og imøtekomme ønsket om å bli tatt vare på. Dette kaller Noddings naturlig omsorg. Den naturlige omsorgen er omsorg mellom mennesker som står hverandre nær og der omsorgen så å si kommer av seg selv. Denne type omsorg fordrer ingen anstrengelser, å gi og motta omsorg blir en selvfølge. De emosjonelle båndene er preget av kjærlighet, bekymring, sorg og glede, og vil ofte være avgrenset til familie og nære venner.
Skal vi vise reell omsorg, må vi unngå å tre vårt perspektiv ned over hodet på mottakeren. Omsorgsrelasjoner fullbyrdes kun dersom omsorgsmottaker aksepterer den som omsorg.
Hva karakteriserer så etisk omsorg? Etisk omsorg er omsorg som gis i situasjoner der mennesker ikke er knyttet til hverandre gjennom følelsesmessige bånd, men der det etiske likevel fordrer at man viser omsorg, hevder Noddings (2013). Etisk omsorg har å gjøre med den omtanken vi gir til medmennesker. «Den er ikke uden kærlighed, det er omsorg aldrig, med det er en anden mindre personlig kærlighed: den vi kalder næstekærlighed eller altruisme» skriver Diderichesen og Thyssen (1991, s.13). Noddings peker på at vi må være i stand til å se medmennesket, ikke i betydning registrere, men bli berørt og beveget av barnets situasjon og opplevelse, og handle med utgangspunkt i barnets uttrykk. Minner og «bilder» fra våre beste omsorgsopplevelser skaper et etisk ideal, et ønske om å gjenskape og mobilisere for å yte etisk omsorg, hevder hun. Dette kan synes naivt og som oppskriftsmessig løsning på utfordrende situasjoner. Uansett, etisk omsorg tydeliggjør at omsorg er knyttet til verdier og holdninger og synliggjør at omsorg fordrer mer enn bare praktiske og instrumentelle handlinger.
Omsorgsrelasjon
Relasjoner handler om forbindelsen mellom mennesker. Ifølge Noddings (2013) stilles det visse krav til at man kan omtale en relasjon som omsorgsrelasjon. Det er derfor nødvendig å se på hvilke forutsetninger og karakteristiske trekk Noddings legger til grunn for dette. Et overordnet prinsipp er at begge parter bidrar i relasjonen. Hun beskriver videre spesifikke trekk ved omsorgsgiver og omsorgsmottaker som vi skal se nærmere på.
Omsorgsgiver
Noddings stiller tydelige krav til omsorgsgiver og understreker at omsorg er mer enn å utføre praktiske handlinger. Noddings konkretiserer hva hun mener omsorg innebærer. Et eksempel er eleven som hater matematikk. Læreren forsøker å overbevise eleven om at matematikk er gøy, eleven må bare bestemme seg for å begynne å like matematikk. Skal vi vise reell omsorg, må vi unngå å manipulere og tre vårt perspektiv ned over hodet på mottakeren. Vi må forsøke å se hvordan situasjonen ser ut fra den andres posisjon, bekrefte opplevelser og ta følelser på alvor. I denne forståelsen ligger et fundament om at mottaker skal være i fokus, at giveren innordner seg, og er tilgjengelig for barnet.
Omsorgsmottaker
Det er en selvfølge at omsorgsgiver yter omsorg, men hva med den som skal motta? Noddings hevder at mottakeren vil på en eller annen måte besvare omsorgen gjennom holdning eller handling (verbalt eller kroppslig uttrykt). Deres bidrag er anerkjennelse av omsorg som omsorg og denne aksepten blir det giveren tar imot fra mottakeren (Noddings, 1991 s.27). Omsorgsrelasjoner fullbyrdes først ved at omsorgsmottaker opplever og aksepterer den som omsorg. På den måten gir hun mottakeren stor innflytelse og makt. I tillegg innehar begge parter subjektposisjoner og er aktive deltakere i omsorgsrelasjonen.
Betydning for barnehagepedagogikken?
Føringene i rammeplan for barnehagen (KD, 2011, s.29) om at «barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg», er krevende og utfordrende. Fra mitt ståsted kan flere perspektiver fra Nel Noddings omsorgsteori og omsorgsetikk fungere som faglig og filosofisk inspirasjon for omsorg i barnehagen. Jeg vil framheve tre områder: omsorg som etisk fordring, en dynamisk og dialogisk oppfatning om omsorgsrelasjonen, og barn som oppgraderes til aktive deltakere. Disse tre vil jeg utdype nærmere.
Etisk fordring
Omsorg forstått som et relasjonelt fenomen og menneskelig samhandling, berører etiske verdier og valg. Derfor er det tett forbindelse mellom omsorg og etikk, og uttrykket etisk omsorg ivaretar sammenhengen. Rammeplanen har nedfelt denne syntesen når den understreker at personalet har en «yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn» (KD, 2011, s.29). Noddings løfter fram et grunnleggende fundament ved relasjoner som har paralleller til Løgstrup (1991) om at vi alltid holder noe av den annens liv i vår hånd. Etikk berører enhver situasjon og relasjon.
Omsorgsrelasjon = to aktive deltakere
En annen sentral side ved omsorg i barnehagen er hvordan vi forstår relasjonen mellom personalet og barna og hva vi legger i omsorg. Betrakter vi barn først og fremst som små, hjelpetrengende og passive mottakere for vår omtanke? Et grunnleggende trekk ved Noddings teori er at hun legger vekt på det gjensidige og tosidige i omsorgsrelasjonen. Det kan innebære at personalet retter oppmerksomhet mot det tosidige ved omsorg. Tradisjonelt sett er omsorg noe som gis til de som trenger hjelp. Noddings syn bryter med etablerte holdninger siden begge er aktive og innehar subjektposisjoner. Slik jeg vurderer kan det medføre et mer dynamisk syn på relasjoner i barnehagen som kan utfordre etablerte praksiser.
Barnets innflytelse på omsorgen
Avslutningsvis vil jeg løfte fram hvilke konsekvenser Noddings perspektiver kan få for barnets rolle i forhold til omsorg. Relatert til barnehagelovens paragraf 3 om barns rett til medvirkning, harmonerer Noddings syn på mottakeren svært godt. Barn tilskrives en mer aktiv og betydningsfull rolle i relasjonen. Hun oppgraderer mottakerens rolle ved å presisere at det er en grunnleggende side ved enhver omsorgssituasjon at den ikke bare består i at noen gir omsorg. Omsorg fullbyrdes ved at barnet også opplever og aksepterer omsorgen som omsorg. Barn er ikke passive mottakere, de deltar enten som respondenter eller omsorgsgivere for andre barn eller til personalet.
Referanser
Buber, M. (1992). Jeg og du. Oslo: Cappelen.
Diderichsen, A. og Thyssen, S. (1991). Omsorg og udvikling: Omsorg, opdragelse og småbørns udvikling. København: Danmarks pædagogiske institut.
Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og organisering. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Løgstrup, K.E. (1999). Den etiske fordring. Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS.
Noddings, N. (1991). The challenge to care in schools. New York: Teachers college press.
Strand, T. (1996). Ethos og læreplanen. Hvordan forstå og bruke Rammeplan for barnehagen? Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.
Tholin, K.R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget.
Øksnes, M. og Steinsholt, K. (2004). Nel Noddings: pedagogikk er et spørsmål om å gi naturlig omsorg. I: Steinsholt, K. og Løvlie, L. (red) Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlag.
