Å tilberede mat i friluft er god kur mot grå hverdager fordi det setter kokkens skaperglede i sving. Det gjelder for barn også.
Kan vi få vann, spør barna når de er lei av å røre i luftsuppe og servere usynlige venteboller i dukkekroken inne. Jeg har så lyst til å svare ja, fordi jeg vet at det vil gi ny inspirasjon til leken, men jeg vet også at det kommer til å bli mer søl enn jeg ønsker å rydde opp. Bare de mest iherdige kokkene holder interessen oppe året gjennom uten noe sanselig i grytene.
Hvis vi voksne tør slippe redselen for søl kan et lekekjøkken gi uante muligheter. Det kan være et sted der de får utforske konsistenser, blande og prosjektere. Lysten til å eksperimentere som en ekte forsker kan godt vekkes her. Det kan også bli et sted for estetisk skaperevne hvor en kan trylle fram lekre supper og kunstferdig pyntede kaker. Mange glir rett inn i rollelek når de har et lekekjøkken som inspirerer. For å gi barna full kjøkkenfrihet er det derfor lurt å lage et ute også – et søle- kjøkken! Ute kan man blande, røre og helle av hjertens lyst. Der har barna rik tilgang på ingredienser – blader, kongler, sand og vann kan trylles om til kaker, supper og andre kulinariske opplevelser.
Inviterer til kreativitet
Jeg har hatt gleden av å lage tre slike kjøkken, og virkningen slår ikke feil: Barna strømmer til. Jeg ser rollelek, konstruksjonslek, eksperimentering og estetisk virksomhet foregå side om side. Her får barna utløp for fantasi og skapertrang. Det er også interessant og gledelig å oppdage at det er like mye gutter som jenter som slår seg løs her. Inne må jeg innrømme at jeg har sett mest jenter som regjerer grunnen. Ute bruker barna materialer som inviterer til kreativitet. Man kan ikke leke «feil» med noe. Et kjøkken i friluft ser ut til å gi barna frihet og ideer til å utforske og late som, uansett hvem de er.
....Spennende saker som lager skikkelig kjøkkenlyd.
Et skikkelig sølekjøkken må ha disker og bord som man kan kokkelere på. Kasserte møbler, som nattbord og hyller er fint. Hvis man vil de skal vare mer enn en sesong kan de males med utemaling, olje eller beis. Skru gjerne møblene fast i et gjerde eller en vegg, slik at man beholder planløsningen en stund. Et lite kjøkkenbord og stoler inviterer til besøk. Bruskasser eller stubber kan godt brukes. Et slikt kjøkken bør plasseres der det er tilgang på vann. Jord eller sand er også viktig å ha i nærheten. Ønsker man et frodig gressteppe under, er jeg redd man har plassert kjøkkenet feil. Her blir det mange kokker og mye søl. Det er ikke lett for gress å kjempe seg gjennom lag på lag med rester fra adskillige sølekakeeksperimenter. Heller og støtmatter passer også dårlig, for de vil vi gjerne holde fri for sand. Kjøkkenet må stå det der det er greit å grise og barna kan eksperimentere fritt.
Tilfør noe spennende
Når møblene er på plass, må man til- føre spennende artefakter som gjør sølekjøkkenet til et sted som vekker fantasien. Man kan ta seg en tur i bruktbutikker og rote fram skatter fra skuffer og skap. Foreldre har helt sikkert ting de kan bidra med. Det er mye mer spennende med saker som lager skikkelig kjøkkenlyd enn plastlekene fra skuret. Man trenger også noe å lage maten i – slik som gryter, steikepanner og kaffe kanner. Hvis maten skal serveres og danderes, trenger vi dype skåler, kopper og former.
Muffinsformer i metall og silikon er helt supert. Barna må også ha visper, sleiver og liknende å røre med. Har noen en eggedeler, potetmoser, eller rasp som ikke er i bruk hjemme, så blir barna glade for å få det i sitt kjøkken. Hvis man virkelig vil være sikker på at klærne skal vitne om hardt lekearbeid når dagen er over, så tilfører man søle kjøkkenet litt større beholdere som baljer og kar. For å sikre seg et variert utvalg av råvarer, kan man sanke og sette det til- gjengelig i hyllene. Her kan voksne hjelpe til de første dagene. Man kan samle bær, kongler, blomster og andre fristelser sammen med barna. Sesongen kan gi et rikt utvalg av råvarer med ulik struktur, form og farge. Slik kan store og små oppdage variasjonen av ingredienser som finnes i naturen.
For barnehager som liker å ha orden på ting, kan det være lurt å ha et par utnevnte kasser til kjøkkenremediene. Da kan man bære tingene inn etter endt lekeøkt og finne dem igjen dagen etter. For de barnehagene som ikke har så mange gjester på ettermiddagstid kan tingene bare stå. Man bør uansett ta en runde av og til for å samle tingene, spyle og rydde, slik at kjøkkenet blir fristende å komme tilbake til. Ingen kokker blir inspirert av at kjøkkenet flyter over av forrige ukes etterlatenskaper.
Å verne om to slike kjøkken har vært meg en ære. Det høres kanskje rart ut, men jeg fryder meg over rotet som møter meg hver gang jeg tar en tur. Det vitner om at det er i bruk daglig og inspirerer barna. Noen ganger tar jeg med meg kameraet. Foto av kaker med pinnelys vitner om en bursdag som har foregått, et rør fra takrenna og rett i grytene forteller meg at ingeniører har vært på ferde. Slike bilder er god dokumentasjon på at her foregår det lek og læring side om side. Det er verdt hvert eneste minutt jeg bruker på å holde det noenlunde ryddig.
Sølekjøkken på dugnad?
På dugnad kan man lage et sølekjøkken det virkelig står respekt av. Får dere foreldre med, sprer man samtidig gode holdninger og kunnskap om lekens verdi. Mange av dem husker sin egen barndoms gjørmekaker med glede. Gamle lekeminner kan inspirere oss til å lage gode fysiske lekemiljø hvor dagens barn kan samle opplevelser som de vil huske. Jeg har hørt voksne som har vært med å lage slike kjøkken si slikt som: «Se, så fint - nesten så jeg skulle ønske jeg var barn igjen» og «Her får jeg lyst til å leke også» Det er som om det er den lille fireåringen inni dem som våkner. Indre fireåringer kan være så kloke. Dem skal man lytte til i denne sammenhengen. Kjenner voksne at det fysiske lekemiljøet kribler i lekelysten, kan man være garantert at barna kjenner det også.
Setter man seg ned, tar en kopp sølekaffe og observer leken, så vil man bli overrasket hvilken aktivitet som utspiller seg her. – Kjøkkenet er husets hjerte, sier noen. Barnehagens hjerte kan bli et slikt sølekjøkken før du vet ordet av det. Her tar leken nye vendinger hele tiden. I det ene øyeblikket kommer ivrige rørleggere innom, i neste er det kokkekurs med Hellstrøm og co. To malere tilbereder sin sjokoladebrune maling med iver og dyp konsentrasjon, mens en mormor får servert sandkake med sesongens rognebær. Ved å se hva barna leker kan man få ideer til å bygge på og tilføre nye lekemiljø i nærheten – en butikk eller et bakeri er det alltid behov for i nærheten av et kjøkken. Kanskje kan man utvide med en internasjonal kafe hvor stadig nye fortellinger utspiller seg?
Sølekjøkkenet er en ide som har bredt seg til pedagogiske institusjoner verden over. Her er det inspirasjon å finne. Det er bare å google bilder av «Mud pie kitchen» og bli overrasket over strømmen av kreative utgaver. Man kan se at dette er noe som setter både barn og voksne i sving. Er det en farsott barna ville likt at vi ble smittet av, så er det denne.
Kanskje tenker man at et slikt til- skudd i lekemiljøet skal holde seg like fint i flere år. Da er jeg redd man blir skuffet. Det blir brukt… og slitt ut. Men gjør det noe? Da kan man erstatte det med nye kjøkken, eller andre ideer. I lekens verden er ofte de flyktige ideene de beste – slik som pappeskehyttene, og snøhulen som smeltet da våren kom. Kanskje detter kjøkkenet sammen etter en tid med hard bruk, med det vil likevel skape et varig avtrykk – i barna. Minnet om opplevelsen det var å leke her vil vare lenge.
