”Vi risikerer å spenne bein på barna hvis vi glemmer å få deres perspektiv på verden,” sier to konsulenter fra Danmarks evalueringsinstitut (EVA).

De har undersøkt hvilke metoder som er egnet til å undersøke barns perspektiver.

Hvordan ser livet i barnehagen ut fra barnas synsvinkel? Opplever de tiden i barnehagen som spesiell, har de venner, og blir de lyttet til?

De senere årene er det kommet flere og flere krav om at barnehagene skal lytte til barna. FN’s barnekonvensjon sier for eksempel at barn skal ha en stemme, og at deres mening skal høres. Dagtilbudsloven sier at barns perspektiver skal være et omdreiningspunkt i barnemiljøvurderingene. Disse kravene kommer på toppen av en lang tradisjon i danske dagtilbud for å tenke barns synspunkter inn i det pedagogiske arbeide.


Sølvsandaler i snøvær

For både forskere og de enkelte dagtilbud er det en ny tendens og utforske metoder som kan brukes til å få kunnskap om barns perspektiver forteller EVA’s dagtilbudskonsulenter Persille Schwartz og Nanna Pagaard. Der hvor man tidligere ikke synes at barns meninger var relevante, fordi barna ikke kunne gi en ”sann” bedømmelse av deres egen situasjon, vil man nå gjerne gå til barna selv for å få relevant kunnskap om det å være barn.

”Barn kan ha helt andre motiver og logikk enn vi voksne har. Hvorfor kan det være kjempeviktig for en jente å ha på sølvsandaler i barnehagen, selv om det er snøvær? Fordi det gir henne adgang til å leke med de andre barna på avdelingen. De voksne har en verdi om at man skal kle seg varmt og godt, mens barn kan ha helt andre verdier og kunnskap om hva som rører seg i barnegruppen. Vi risikerer å spenne ben på barna hvis vi ikke får deres perspektiv. Det er ikke slik at barna skal bestemme, men de skal høres,” sier Persille Schwartz.


Hør barna i hverdagen

Det er ikke bare i forbindelse med barnemiljøvurderinger at man skal prøve å få tak i barnas perspektiv, vel så viktig er det å få til dette i hverdagen. Det kan være når man vil undersøke en helt konkret ting for eksempel, hvordan barnehagens spisesituasjoner skal være; Er det viktig at man sitter sammen, eller skal man ha frihet til å reise seg og gå fra og til for at måltidet blir en god opplevelse for alle?

”Barn har veldig sterke, men også veldig forskjellige følelser forbundet med spisesituasjoner, og en undersøkelse av deres perspektiver kunne for eksempel munne ut i at man ser at det er forskjellige grupper som har bruk for noe forskjellig, og som skal spise sammen,” sier Nanna Pagaard.


Velg metode ut fra situasjon

Det er mange forskjellige konkrete metoder man som pedagog kan bruke for å ”fange” barnas perspektiv – observasjoner, spørreskjemaer, felles dialog med utgangspunkt i bilder osv. Metoden velger man ut fra hva som gir mest mening i situasjonen.

Hvis man for eksempel gjerne vil undersøke måltidene, kan man ta opp det som skjer på video og etterpå drøfte med barna hva de ser i filmen. Eller man kan avtale pedagogene mellom at man i en periode observerer barna i spisesituasjonen med et særlig fokus, for senere sammen samle opp og snakke om hva man har sett. Og ikke minst hva som eventuelt er fornuftig å endre på.

”Når man biter seg merke i hva det er barna legger vekt på, hva de ler av, kommenterer osv., får man som voksen viktig informasjon om og dokumentasjon av hva barnet opplever – og det kan man kanskje bruke til å endre på ting, ” sier Persille Schwartz.

Andre muligheter er å lage intervjuer sammen med barnet hvor man går rundt og snakker sammen, for eksempel om hvor det er morsomt å være og hvorfor, eller å utstyre barna med engangskameraer og be de ta bilder av bestemte motiver, for eksempel, vennene sine.


Tenk over hvordan du bruker det barna sier

Når man prøver å finne ut av hvordan et barns opplevelse av verden er, skal man være forsiktig med å vekte det talte ord høyere enn barnets øvrige uttrykksformer. De fleste kjenner til situasjonen hvor man gir barn tre valgmuligheter, og de hver gang velger den siste. Språket kan lett lure oss til å oppleve det talte ord mer sant eller riktig enn de vi kan tolke når vi for eksempel ser på barns bevegelser, påpeker Persille Schwartz:
”Ved observasjoner kan man få minst like gyldig kunnskap som ved å spørre barna direkte. Men man skal selvfølgelig være ydmyk og forsiktig i sine fortolkninger – det gjelder for øvrig uansett om man observerer eller intervjuer.”

Derfor må pedagoger bestrebe seg for å forstå barnas perspektiver sett fra forskjellige personers vinkler, for eksempel kollegaers, foreldres eller andre barns – og dessuten tenke over ikke å være for ensidig i valg av metoder.


Start i det små

Hvis man gjerne vil sette barneperspektivet på dagsorden i barnehagen, trenger det ikke å være et komplisert opplegg med kamera og spørreskjemaer. Men det må være en lyst til å øve seg på å gå på oppdagelsesferd i det barna opplever. Noe som faktisk mange pedagoger faktisk allerede gjør.

Nanna Pagaard: ”Man trenger ikke gjøre det til noe stort og forkrommet. Det viktigste er at man har en form for systematikk i det man gjerne vil undersøke, slik at man ser etter det samme over lenger tid, eller man avtaler med sine kollegaer at ”det er det her vi observerer akkurat nå”. Planleggingen er selvfølgelig også en del av det – at man avtaler hvem som gjør hva, hvordan man samler inn kunnskapen, at man får forskjellige pedagogers fortolkninger, og at man drøfter det i personalgruppen etterpå.”

”Det handler om å være nysgjerrig på hva som skjer: Hva ser jeg, og hva tror jeg ut i fra det jeg ser? Vi skulle klippe med saks, men nå sitter Søren og kaster papirkuler mot de andre, hvorfor det?  Det er fordi han gjerne vil leke med de som sitter på den andre siden av bordet. Hvis man prøver å forstå barnets intensjon, får man også noen helt andre handlingsmuligheter,” slutter Nanne Pagaard.

______________________________________________________________________________________________

Her kan du lese mer:
Barneperspektiver, Danmarks Evalueringsinstitut, 2009
www.eva.dk

 

Barns selvfølelse – og voksnes lederskap

Hvorfor oppstår det så mange konflikter mellom barn og voksne, og barn imellom?

Les mer >>

Mange småbarn får psykiske lidelser

Ingen klare kjønnsforskjeller på psykiske vansker hos små barn

Les mer >>

Lekende leseglede

Alle vet at man kan lese en bok. Men kan man også leke en bok?

Les mer >>

Handlingsplan økte bevisstheten rundt mobbing

Mobbing krever handling. Handling krever en plan. I Aremark og Mandal har de laget handlingsplaner mot mobbing i barnehagen.

Les mer >>

Samarbeidsavtale og forventninger

Når Barnehagefolk kommer på besøk til Sommerly barnehage, litt for tidlig til avtalen, er personalet på avdeling "Minsten" opptatt med avdelingsmøte.

Les mer >>

Gode barnehagelærere skaper gode relasjoner

Den gode barnehagelæreren er den som er oppmerksom, engasjert, som greier å fange barnets intensjoner, og som dermed bygger gode relasjoner, sier Ole Henrik Hansen.

Les mer >>

Gutter og jenter blir forskjellsbehandlet

Gutter blir oftere hjulpet med påkledning, og de får oftere kjeft

Les mer >>

Åtte temaer for godt samspill

Hundeides temaer for godt samspil var en del av "Programmet for foreldreveiledning som ble satt i gang av Barne- og familiedeartrementet

Les mer >>

Hva er omsorg i praksis?

Som omsorgspersoner kan vi ha mange gode tanker om hva omsorg er og gode intensjoner bak de valgene vi tar, men det er først når vi tar inn over oss vår væremåte og hvordan vi påvirker det barnet vi har rett foran oss at vi virkelig kan forstå omsorgens kraft.

Les mer >>