Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materiale og utforming av fysisk miljø.

Personalet skal planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn.

 

Progresjon kan oversettes med utvikling eller fremgang og rammeplanen beskriver hvilke områder barna skal oppleve fremgang på.

Vi har mange forskjellige barn i barnehagen. De har ulikt temperament, kommer fra ulike familier og kulturer, og kan ha forskjellige behov til forskjellig tid.  Hvert enkelt barns progresjon vil påvirkes av dette, i tillegg til hva de er opptatt av og interessert i.  

Tilrettelegging for progresjon en vanlig dag på Maurtua

Avdelingen har 20 barn fordelt på ett stort rom og to små. Tegnesaker, saks og lim står på en liten hylle i hjørnet ved et bord. Puslespill og andre spill hører tydeligvis til et annet bord. Små og store gjennomsiktige kasser er fylt med ulikt gjenbruksmateriale, utkledningsklær henger på knagger ved siden av et speil, og små matter markerer områder til bygging og lek med dyr. Jeg får inntrykk av at leker og utstyr er valgt ut, og plassert med omhu.

Progresjon kan oversettes med utvikling eller fremgang og rammeplanen beskriver hvilke områder barna skal oppleve fremgang på.

CAThrine ask

 

Akkurat nå leker fem av barna med noen grønne fruktkasser som de bruker til å bygge en borg av. Mens noen stabler holder andre på å lage flagg. De henter papir, fargeblyanter, garn og saks mens de diskuterer hva de kan bruke til flaggstang.

Per (3) sitter under bordet og følger med på det som skjer. Pedagogen kryper inn og setter seg ved siden av ham. Hun venter litt før hun spør hva han gjør. Per ser på henne og smiler mens han forteller at han bare ser på de andre. «Har du lyst til å være med på leken?» Nei, Per har vært med, nå vil han bare sitte der alene.

Frida (4) er akkurat ferdig med tegningen sin. Nå ser hun seg rundt før hun løper mot Georg (3) og sier «BØØØ»! Georg ler og prøver å fange henne. Frida velter en stol i flukten. Nå kommer pedagogen og tar henne i mot. Hun spør om Frida har lyst til å løpe mer ute. I så fall kan de få med seg noen flere og gå ut og leke den samme leken. Frida nøler litt, og ser spørrende på Georg. Han smiler og går til garderoben. Frida går etter mens pedagogen spør om det er flere som har lyst til å ta seg en tur ut.

Ved et bord sitter fire barn og maler. Anne og Kahlid står og ser på, mens de gjentar at «nå er det vår tur». Pedagogen smiler og sier at hun skjønner at de vil det, men akkurat nå er det fullt ved bordet; det kan godt være at de må vente til senere på dagen eller kanskje til og med helt til i morgen.

Klokken er blitt halv elleve. Ole (3) er på toalettet. Kahlid (4) hjelper Trude (4) med å få på en kjole, mens Theodor og Mads slukker brann i hjørnet på det lille lekerommet. Ved et bord sitter fem barn, to av dem pusler, mens de andre klipper og limer. To andre barn sitter på gulvet og tegner. På kjøkkenet finner fire barn frem kopper og tallerkener til formiddagsmaten.

Etter en stund kommer de ut fra kjøkkenet med full tralle. Pedro (5) går bort til de som sitter ved bordet, og sier at de må rydde for nå skal de spise snart. Samtidig går en av pedagogene bort til de som leker og ber dem rydde sammen hvis de skal være med på samlingen; de skal ha Språksprell i dag. Mads spør om de ikke heller kan danse. Pedagogen svarer at de sikkert får tid til begge deler. Det ender med at Mads blir med, mens de andre velger å leke videre.

Konsekvenser for praksis

Omsorg, lek, danning og læring skal i følge barnehageloven sees på som en helhet. Uformelle omsorgssituasjoner som håndvask, måltid og påkledning er like viktige som samling eller førskolegruppe, og leken er barns naturlige livs- og læringsform.  Når alt som skjer i løpet av dagen regnes som pedagogisk innhold, blir behovet for en fleksibel organisering tydelig.

Fleksibel organisering

Det er bedre å få lov til å løpe ute, enn å la være å løpe inne. På samme måte er det bedre å fullføre en artig lek enn å delta i en samling man ikke er motivert for og derfor kanskje vil forstyrre de andre i. De fleste barn synes at det er mer interessant med en død flue, enn å gå og stille seg i kø for å vaske hendene.

Alt dette kan vi ta hensyn til gjennom å ha en dagsrytme med færrest mulig avbrudd i lek og aktivitet, og best mulig tid til å prøve og feile og finne ut av ting i eget tempo. At barna naturlig fordeler og grupperer seg i lek og aktivitet ute og inne, øker muligheten for progresjon på alle områder.

Se hva som skjer

Alternativet til å organisere og fortelle barn hva som skal skje og hva de skal gjøre, kan være å se hva som skjer. Kommer barna til å bli interessert hvis jeg gjør klart et bord med maling og papir?  Vil de sette seg ved bordet etter hvert når det er dekket på med mat, og hvor mange vil huske å vaske hendene først? Denne typen tilbakeholdenhet gir barna muligheten til å tenke selv og finne ut av ting. Det blir mindre «masing» men det krever mer tid og voksne som tør å slippe opp på kontrollen.

God tid
Barn trenger tid til å fordype seg, undre seg og prøve og feile, både praktisk og kognitivt. Hvis de skal lære seg det vi voksne allerede kan krever det i tillegg at vi er tilbakeholdne. Jeg vil alltid være flinkere enn en fireåring til å smøre mat, helle melk, få tak i ting på øverste hylle eller finne ut hvorfor himmelen er blå. Noen ganger koster det meg mer å la dem gjøre ting selv, og dermed lære litt etter litt, enn å overta å gjøre tingene for dem eller gi dem svaret. For lite tid og for mye effektivitet eller hjelpsomhet, kan dermed hindre barns progresjon på mange områder.

Andre aktuelle artikler: Rammeplan i hverdagen: Barns medvirkning