– Snakke sammen er laget av RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) på oppdrag fra BUFDIR med den målsettingen at alle ansatte i kommuner som jobber med barn skal bli tryggere i å snakke med et barn de er bekymret for. Mange undersøkelser viser at barn i for liten grad blir snakket med direkte, og mange barn kan gå lenge med vanskeligheter eller hjelpebehov uten å bli snakket med, sier Ane Heiberg Simonsen, spesialrådgiver hos RVTS Øst.
 

Hun forteller at RVTS er mye ute i tjenestene og visste at ansatte som jobber med barn har kunnskap om vold og overgrep, men savner muligheten til å omsette dette i praksis, i øving sammen med kolleger. Derfor laget de simulering, og det er første gang noen lager simulering på et slikt tema.

– Snakke sammen inneholder tre deler: Et opplæringsprogram for barnehager og skoler, en ressursdel med filmer og artikler, og et simuleringsspill. Hensikten med simuleringen er at ansatte kan øve sammen og få mengdetrening i hvordan en kan snakke med barn når en har en bekymring, forklarer Simonsen, og utdyper:

– Voksne får ikke mengdetrening i dette fordi det heldigvis skjer sjeldent at det er alvorlig bekymring. Å snakke om hva som åpner i samtaler og hva som lukker er også nyttig for alle slags samtaler i barnehagen og skolen.

Gi trygghet

– Målet med Snakke sammen er at voksne skal bli tryggere i møte med barn. Vi tror mange voksne kvier seg for å snakke om vanskelige ting av ulike grunner: De er redde

for å si noe galt, redde for å gjøre vondt verre, redde for hva barn kan svare, å bli involvert i noe vanskelig og konfliktfylt. Å øve og øke repertoaret på hva en kan si vil senke terskelen og gjøre voksne modigere og tryggere, påpeker spesialrådgiveren.

I følge Simonsen er det mange grunner til at barn ikke selv forteller voksne når de har det vanskelig. De trenger at de voksne spør. Barn trenger beskyttelse fra alvorlige belastninger som kan foregå i skjul hjemme, og det må alle voksne hjelpe til med. Det som er mindre alvorlig er også viktig å snakke med noen om.

– Barn har mindre livserfaring enn voksne, og det er mye de ikke vet. Det kan forstyrre måten de oppfatter noe på og tenker om seg selv. Ikke alle barn har trygge voksne å snakke med om det som hender med dem eller det de lurer på. Da kan læreren eller barnehageassistenten være den trygge voksne.

Tilbakemeldingene har vært gode, og mange voksne liker denne måten å øve på samtaler på.

– Det er engasjerende og morsomt, og positivt at man kan gjøre det sammen. Voksne i barnehage og skole har lite tid til egenrefleksjon og trenger et verktøy som er raskt å ta i bruk, slik Snakke sammen er, sier Simonsen.

Kilde: Ane Heiberg Simonsen, spesialrådgiver hos RVTS Øst

Snakkemedbarn.no er en digitalt opplæringsportal om samtaler med barn, spesielt samtaler ved bekymring for om barnet er utsatt for vold eller overgrep.

Kilde: www.snakkemedbarn.no