Denne gang er det følelsen Redd som blir presentert i Følelsesskolen

Her fortsetter følelsesskolen, vår artikkelserie om hvordan du kan arbeide med følelser i barnegruppen. Den tredje delen fokuserer på en av de viktige grunnfølelsene – Redd


Du vil finne alle artiklene i serien Følelseskolen her

Følelseskolen del 1: Hva er en følelse?
Følelseskolen del 2: Sint
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen sint
Følelseskolen del 3: Redd
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen Redd
Følelseskolen del 4: Glad
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen Glad
Følelseskolen del 5: Å være lei seg
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen Å være lei seg


I den forrige delen av Følelsesskolen tok vi for oss følelsen sint. Når dere føler dere ferdige med den kan det være bra å fortsette med en annen av de viktige grunnfølelsene, redsel. Noen ganger når vi er redde viser vi det gjennom å bli aggressive og noen ganger reagerer vi helt motsatt, ved å trekke oss unna.  Å være redd eller utolig er to helt ulike ting og vi har stor nytte av å kunne skille de to tilstandene fra hverandre, og å vite hvordan vi kan håndtere dem.

Hvilken følelse?

Alle barn sitter i ring slik at alle kan se hveandre. Tenk tilbake på følelsen arg og fortell at dere nå skal fortsette med følelsen Redd, for eksempel gjennom å bruke EQ dukken, eller et bilde som tydelig illustrerer følelsen Redd.

  • Hvilken følelse tror du dukken har?
  • Hvordan ser du det?
  • Hva er det som har gjort dukken så redd?

Etter denne innledende samtalen kan dere velge noen av de spørsmålene under. Alle som vil må få kommer til orde. Beton spesielt at det ikke finnes noe rett eller galt her.

  • Hva er det som bruker å gjøre deg redd?
  • Hvordan ser du ut når du er redd? Vil du vise?
  • Hvordan kjennes det i din kropp når du er redd? Hvor i kroppen sitter redselen?
  • Hva bruker du gjøre når du er ordentlig redd?
  • Hva bruker andre å gjøre når du er redd?
  • Hvordan føles det når andre er redd?
  • Hvordan kan man se at andre er redd?
  • Hva kan man gjøre når man ser at noen andre er redd? Vil du vise med dukken?
  • Finnes det andre følelser som er nesten som redd? (Uro, nervøsitet, engstelse, skrekk, panikk…)
  • Hva er forskjellen mellom uro og redsel?

Hvis barna ikke selv resonerer seg fram til det, kan du fortelle at redsel er mer direkte, som når en bil kommer rusende mot deg i høy fart, eller når en stor hund plutselig bjeffer og hopper mot deg. Ved slike tilfeller bruker redselen å kjennes velidt tydelig i kroppen. Det kan oppleves gjennom at du vil løpe derfra, eller at du får kjempevondt i magen. Legg vekt på at vi opplever følelser ulikt! Uroen kommer derimot fra våre tanker. Vi kan gå rundt og tenke på ting som gjør oss urolige og usikre, kanskje ser vi indre bilder og fantaserer om hva som kan komme til å hende – men faktisk ikke har hendt.

Oppmuntre aller barn til å tenke på noe de er redd for, mørke, haier eller tyver. Spør om de kan se eller på andre måter prøve å oppleve det de er redde for, på tross av at det ikke er mørkt eller at det ikke finnes hverken haier eller tyver her i barnehagen.
Når man tenker på det som er ekkelt tror hjernen at det finnes og da kan man kjenne uro, eller til og med redsel. Oppmuntre deretter barna til å tenk på noe de liker å gjøre, leke, hilse på mormor, eller spise is. Dette føles vel bedre? Det er lett å også se eller på andre måter oppleve de bra tankene? Fortell at vi med våre tanker kan påvirke hva vi kjenner og hvordan vi har det. Lag sammen med barna en liste over ting som er bra å tenke på når man kjenner seg redd, urolig, nervøs, usikker eller liten og ensom. Tegn og klipp ut bilder som illustrerer denne ”reddhjelpen” eller ”tankekartet”. Heng det opp på veggen.



Følelsen i kroppen

Som vanlig er det nå tid for å røre på kroppen for å ikke bare å prate med barna om følelser. Velg noe musikk som illustrerer redsel, personlig synes jeg at deler av Tjajkovskijs Svanesjøen fungerer bra.

Oppmuntre barna til å gå, danse eller bare bevege seg fritt til musikken. Hva vil kroppen gjøre? Hvor i kroppen kjennes det kanskje litt urolig, ekkert eller bare spennende? Kanskje vil kroppen klapre tenner, dirre eller springe og gjømme seg? Lek sammen fram følelsen, herme etter hverandre eller gjør fritt deg som passer hver og en. Bytt musikk og utforske hva kroppen da vil gjøre!

Les for eksempel eventyret om Hans og Grete og spør barna hva de tror at Hans og Grete føler når de blir overlatt til seg selv i skogen, eller når heksen låser Hans inn i buret. Hva gjør barna i eventyret da? Be barna vise med kroppen hvordan det kan se ut når Hans og Grete er redde.

Hvordan låte man når man er redd? Skrik som om dere er redde, eller viske nervøst med dirrende stemmer at ”Nå er jeg redd…”

Dere kommer sikkert fram til ulike ting man kan gjøre, avhengig av hva man blir redd for. Kanskje du vil beskytte deg, springe og gjømme deg, eller kanskje vil du gå til angrep mot det som er skremmende. Sett gjerne ord på noen ulike situasjoner og reaksjoner for å vise at vi reagerer ulikt som individer og i ulike situasjoner.

La barna tegne og fylle i et bilde med en ”tom kropp”. Oppmuntre dem å tegne redsel i kroppen, hvor sitter følelsene? Hvilken farge tror du at følelsen har? Hvilken form?

Følelsesknappen

Avslapping og selvfølelse heter en cd der barna kan lære seg å skape en indre mental plass for å finne ro, trygghet og sikkerhet. På et av sporene får de til og med lære seg å skape positive følelser og tilstand – en metode jeg kaller for følelsesknappen. Barna får velge et punkt på kroppen der de kan forankre positiv tilstand. Bestill CD’en, eller les et utdrag fra CD’en som finnes i neste artikkel som også inneholder flere øvelser til følelsen redd.

Følelseskartet

Akkurat som med følelsen sint er det bra å ha et følelseskart over hva man kan gjøre når man er redd. Start med å sette ord på noen situasjoner hjemme og i barnehagen når man kan bli redd. Hva er greit å gjøre når vi blir redde? Få fram ulike forslag gjennom en brainstorm, og la barna selv få evaluere siner forslag til dere har minst en håndfull (det blir antagelig flere!) som alle synes er bra og tips som kan brukes, som for eksempel:

  • Hent en voksen
  • Holde i hånden til noen
  • Be om EQ-dukken® Redd
  • Klemme kosedyret
  • Si ”Nå er jeg redd”
  • Tenke på noe morsomt (ta fram tankekartet eller reddhjelpen)
  • Gjømme seg og være redd en liten stund (alle følelser er ok)
  • Tell til ti og siden bestemme seg for at det ekle er borte

Komme over sin redsel

Det er helt greit å være redd av og til, alle blir redd noen ganger. Vi kan være redde for ulike ting og noen ting kan vi trene på slik at vi ikke trenger å være redde. Gi eksempel fra ditt eget liv, når du har lært deg å håndtere en redsel.

Jeg var selv veldig redd for edderkopper når jeg vokste opp, så redd at jeg kunne miste kontrollen og springe av gårde hysterisk, skrikende eller gråtende av redsel for edderkopper. Det var nok at jeg så et bilde av en edderkopp. Når jeg vokste opp innså jeg at min redsel for edderkopper ikke samsvarte med mine drømmer om å reise til varme eksotiske land. I land nær ekvator finnes det store og til og med giftige edderkopper. Mitt ønske om å reise var så sterkt at jeg overvant min redsel og turde å reise.

I dag når jeg ser store fargerrike edderkopper utenfor min bungalow, når jeg er på reise, tør jeg å se på dem og til og med ta bilde av de! Bare tanken på å ha et bilde av en edderkopp i mitt kamera ville tidligere ha lokket fram et stort ubehag! Ennå vil jeg ikke bli overrasket av edderkopper og enda mindre ha de på kroppen, men jeg kan håndtere min redsel! Du ha kanskje noen lignende historier som kan få barna til å innse at en redsel ikke skal være et hinder for det man vil gjøre. Fobier av ulike slag skapes i barndommen og kan itl slutt ta over et menneskets liv totalt. Ofte helt unødvendig ettersom vi kan styre våre redsler ved hjelp av våre tanker.

Sammendrag

Avslutt hver økt med å snakke om at alle følelser er ok. Redsel er bra for  oss ettersom den hjelper ogg til å sette oss i sikkerhet ved fare. Tenk, før i tiden når et mennekse elvede ute i skogen, i grotter og huler. Om det da kom en stor tiger var det selvfølgelig bra å bli redd og kunne springe vekk og gjørmme seg, eller klatre opp i et tre, eller legge seg end og late som om var død. Nå for tiden er redsel bra om det kommer en bil, så vi kan hooe vekk og ikke blir overkjørt. Eller om vi kjenner oss utikre så kan vi be en voksen om hjelp og beskyttelse. Redselen forteller oss når noe ner farlig eller ikke kjennes ok. Husk å gjøre forskejll på dine tanker odet du er redd for og det som er farlig ”på ordentlig”.



Om Maria-Pia Gottberg

Maria-Pia Gottberg er lærer I Social Emosjonell Trening (SET). Hun har laget EQ-dukken®, en metode som forenkler den sosiale og emosjonelle treningen i barnehage og skole.


 
   
 
 





Følelsesskolen flere verktøy til følelsen lei seg

Etter den første introduksjonen med samtaler og enkle øvelser omkring følelsen lei seg, er det nå klart til å fortsette med følgende leker og øvelser.

Les mer >>

Begynnende regneferdigheter

Hvordan kan man støtte de yngste barnas gryende forståelse for matematiske begreper?

Les mer >>

Hvis jeg må spørre, bestemmer jeg da?

Dette er foredragsnotater fra Skoglundbarnehage. Bruk dem som diskusjonsgrunnlag og utgangspunkt for ideer.

Les mer >>

To spørsmål som kan stoppe deg fra å gjøre noe dumt

Sinne, frustrasjon eller utålmodighet kan føre til at vi handler uhensiktsmessig.

Les mer >>

Følelsesskolen: Flere verktøy til følelsen Redd

Morsomme leker og øvelser for å bli kjent med redselen og usikkerheten hos seg selv

Les mer >>

Barn og voksne i balanse - nøkler til livsmestring i barnehagen

Balanse mellom aktivitet og hvile er grunnleggende menneskelige behov. I vår tid fylles pauser og mellomrom opp med blant annet elektronisk aktivitet

Les mer >>

Samlingsstunden - til glede eller besvær?

De yngste barna blir ofte introdusert for samlingsstunden slik den gjennomføres med de eldre barna i barnehagen. Barna blir dermed utsatt for en kroppslig disiplinering og barns medvirkning kommer i bakgrunnen av dette.

Les mer >>

Å se sammen med barn

Å sette ord på det vi gjør er ikke bare en måte å fortelle andre hva vi har gjort. Det er også en måte å klargjøre egne tanker, og det hjelper oss å forstå.

Les mer >>

Slik fikk jeg interesse for matematikk

10 gode råd om leken matematikk i barnehagen

Les mer >>