Barnehageforum - Ett steintårn og mye utforskning

Ansatte i Vestvikheia barnehage deler praksisfortellinger fra sitt arbeid og presenterer refleksjonsspørsmål som leserne kan bruke på avdelingsmøter.

Klokken er 0700. De første seks toåringene er på plass allerede. Akkurat nå sitter de rundt det ene runde bordet inne på avdelingen. På midten av bordet har jeg ordnet noen temperablokker, vann i små sprayflasker, pensler og ark. I tillegg har jeg laget noen farger av «våt maling», som barna kaller det. Samtalen går rundt bordet mens jeg står i den andre delen av avdelingen og ordner kopper og brød til frokosten.    
 

praltisk taltDenne artikkelen er hentet fra tidsskriftet Barnehagefolk og den faste spalten "Praktisk talt".  Her deler ansatte i Vestvikheia barnehage praksisfortellinger fra sitt arbeid og presenterer refleksjonsspørsmål leserne kan bruke på avdelingsmøter.  


– Jeg vil ha rosa, den liker jeg, sier Trude. 

– Jeg liker også rosa – og blå, sier Nelly. Kan vi dele? fortsetter hun. 

Barna diskuterer seg imellom om fargene. Nelly får til slutt låne litt av Trude. 

– Men du må ikke ta den, du bare låne den.  

Lisa, to og et halvt år, reiser seg fra bordet og går bort til den lave reolen som deler av rommet. Hun henter seg en stein fra en av kassene, setter seg igjen og begynner å male på steinen. En etter en gjør de andre barna det samme. Malingen fortsetter, men nå på steinene. Jeg hører at barna diskuterer størrelse og hvilken farge de tar på penselen sin. Minutter senere reiser Lisa seg igjen. Hun legger steinen hun har malt på, fra seg og går på ny til reolen. Hun henter en stein og går til en annen del av avdelingen der det ligger en stor stein på gulvet. Hun stabler den lille steinen oppå den store. Hun henter en ny og legger den oppå den store steinen ved siden av den andre lille steinen. Dette gjentar hun mange ganger. Hun setter seg ned på huk ved steinene sine og plasserer møysommelig en liten stein av gangen. Hun blir sittende på huk, og blikket vendes opp mot barna rundt bordet. Camilla på to og et halvt år, som sitter ved bordet, forteller at steinen hennes er helt full av rosa. Lisa ser på steinene hun har lagt oppå den store steinen sin på gulvet. Hun plukker opp en av de små steinene og går til tegnebordet der det ligger kritt. Hun stiller seg opp og tegner med kritt på steinen sin.  

 

Tre spørsmål til refleksjon: 

  1. Hva har miljø og valg av materialer å si for barnas muligheter til utforskning? 
  2. Hvordan påvirker barnas ulike aktiviteter hverandres utforskning i denne situasjonen? 
  3. På hvilke måter legger dere til rette for denne typen utforskning på deres avdeling? 
Leken, barna og du

LEKEN, BARNA OG DU

Gjør leken til en kraft i personalets praksis – med foredrag, refleksjonsoppgaver og praktiske verktøy.

Se mer »

Det viktigste er å få leke – egne lekminner

Er det noe du godt kunne tenke deg å leke som du ikke har prøvd ennå?

Les mer >>

Leken fødes på stellebordet

For at leken skal utvikles må vi leke med barna, lære dem å forstå lekesignalene og å skille «på liksom» fra «på ordentlig»

Les mer >>

Barn får tillit til voksne som leker

Det kan virke som om barnehagebarna «fører protokoller» over hvilke ansatte som er lekne, og hvem som ikke er det. Skal vi ivareta barns rett til lek i praksis, kommer vi absolutt lengst med det første.

Les mer >>

Det sosiokulturelle perspektivet på lek

Leker barn fra høyere sosiale lag frodigere og mer fantasifulle leker enn barn med tilhørighet til lavere samfunnslag?

Les mer >>

Barn som ikke leker er voksnes ansvar

Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre?

Les mer >>

Lek – som jakt på passe store overraskelser

Lek er avhengig av vår kunnskap. Når vi leker undersøker vi det grenseland som ligger akkurat på kanten av vår allerede eksisterende kunnskap.

Les mer >>

De psykodynamiske teoriene

Innenfor det psykodynamiske perspektivet finner vi teoretikere som Freud, Peller, Erikson og Winnicott.

Les mer >>

Det er ikke lek alt som gir læring

Lek og læring brukes om hverandre som om de var to sider av samme sak. Det er de ikke. Læring er alltid til stede i leken, men leken er slett ikke alltid til stede i læringen, slik noen vil ha det til. Spørsmålet er hva vi verdsetter mest.

Les mer >>

Det kommunikasjonsteoretiske perspektivet på lek

Innenfor det kommunikasjonsteoretiske perspektivet er forskerne interessert i hvordan leken kommuniseres, spesielt på metanivå.

Les mer >>